Gunnar Jahn: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (23 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Gunnar Jahn.jpg|Gunnar Jahn mens han var sentralbanksjef.|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1950-1955}} | ||
'''[[Gunnar Jahn]]''' (1883 | {{thumb|Gunnar Jahn byste Bankplassen Oslo.jpg| Byste av Gunnar Jahn ved Bankplassen i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
'''[[Gunnar Jahn]]''' (født 10. januar 1883 i [[Trondheim]], død 31. januar 1971 i Oslo) var jurist, embetsmann og politiker (V) med en variert karriere. Han var direktør for [[Statistisk sentralbyrå]], finansminister og sentralbanksjef, samt leder for [[Nobelkomiteen]]. | |||
Jahn | == Familie == | ||
Gunnar Jahn var sønn av tannlege Christian Fredrik Michael Jahn (1837–1914) og Elisabeth Wilhelmine Wexelsen (1853–1930), og ble gift i 1911 med bibliotekar [[Martha Jahn|Martha Emily, født Larsen]] (1875-1954). | |||
Jahn | == Liv og virke == | ||
Gunnar Jahn ble cand. jur. i 1907. Han begynte i Det Statistiske Centralbyrå ([[Statistisk sentralbyrå]], SSB) i 1910, der han var ansatt helt til 1946, avbrutt av en periode i Rasjoneringsdirektoratet 1917–20 (fra 1919 som direktør), og som finansminister i [[Johan Ludwig Mowinckel]]s tredje regjering mellom 1933–1935. Fra 1920 var han SSBs direktør. | |||
Jahn var medlem av [[Administrasjonsrådet]], et forretningsministerium som administrerte de tyskokkuperte delene av Norge mellom 15. april og 25. september 1940. Han ble senere motstandsmann og en av lederne i Hjemmefronten. Han satt på [[Grini]] fra høsten 1944 inntil frigjøringen. | |||
Jahn var | Gunnar Jahn var finansminister i [[Einar Gerhardsen]]s samlingsregjering i 1945. Mellom 1946 og 1954 var han sjef for direksjonen i [[Norges Bank]] (tilsvarer dagens sentralbanksjef). Han ble etterfulgt av [[Erik Brofoss]]. | ||
Jahn var medlem av [[Nobelkomiteen]] fra 1937 til 1966, fra 1942 til 1964 var han komiteens leder. | |||
Jahn ble | == Ettermæle == | ||
{{thumb høyre| Gunnar Jahn gravminne.jpg | Gunnar Jahns værbitte gravminne på Vestre gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
Gunnar Jahn ble bisatt fra Vestre krematorium i Oslo 8. februar 1971, og er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo) |Vestre gravlund]]. Han er ikke gravlagt sammen med sin kone, som døde en del år før ham (hun er gravlagt sammen med medlemmer av sin opprinnelige familie på Vår Frelsers gravlund). | |||
Aftenposten refererte 9. februar 1971 fra statsminister [[Per Borten]]s tale under bisettelsen: | |||
{{sitat|Jahn var en sterk og betydelig personlighet, og et utpreget karaktermenneske, en mann som stilte de strengeste krav til seg selv. Han bevarte alltid tjenersinnet i forhold til det samfunn han ga sine omfattende kunnskaper og sin store arbeidskraft.}} | {{sitat|Jahn var en sterk og betydelig personlighet, og et utpreget karaktermenneske, en mann som stilte de strengeste krav til seg selv. Han bevarte alltid tjenersinnet i forhold til det samfunn han ga sine omfattende kunnskaper og sin store arbeidskraft.}} | ||
I 1998 ble det oppført en byste av Jahn ved [[Bankplassen (Oslo) |Bankplassen]] i Oslo. Bysten er utført av kunstneren Marit Wiklund og bærer tittelen «Venstremann og verdensmann». Under avdukingen uttalte statsråd [[Kjell Magne Bondevik]] blant annet: | |||
{{sitat|Selv om Jahn var glødende opptatt av tall og statistikk, glemte han aldri at det mest verdifulle av alt er mennesket.}} | |||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Gunnar_Jahn/utdypning Om Gunnar Jahn hos | *[http://snl.no/.nbl_biografi/Gunnar_Jahn/utdypning Om Gunnar Jahn hos Norsk Biografisk Leksikon]. | ||
* Aftenposten 9. februar 1971. | * Aftenposten 9. februar 1971. | ||
*[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-av-arkiv/Nettutstillinger/Riksarkivets-vaarslipp-2011/Administrasjonsraadet-15.-april-25.-september-1940 Om Administrasjonsrådet hos Arkivverket]. | *[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-av-arkiv/Nettutstillinger/Riksarkivets-vaarslipp-2011/Administrasjonsraadet-15.-april-25.-september-1940 Om Administrasjonsrådet hos Arkivverket]. | ||
*[http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/Regjeringen-Bondevik-I/smk/Taler-og-artikler-arkivert-individuelt/1998/avduking_av_byste_over_gunnar_jahn.html?id=262762 Statesminister Bondeviks tale (manuskript) ved avdukningen av bysten av Jahn 20. oktober 1998]. | |||
* {{hbr1-1|pf01036392061773|Gunnar Jahn}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Jahn,Gunnar}} | {{DEFAULTSORT:Jahn,Gunnar}} | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Trondheim kommune]] | |||
[[Kategori:Jurister]] | [[Kategori:Jurister]] | ||
[[Kategori:Venstrepolitikere]] | [[Kategori:Venstrepolitikere]] | ||
[[Kategori:Motstandsfolk]] | [[Kategori:Motstandsfolk]] | ||
[[Kategori:Banksjefer]] | |||
[[Kategori:Statsråder]] | |||
[[Kategori:Grinifanger]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1883]] | [[Kategori:Fødsler i 1883]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1971]] | [[Kategori:Dødsfall i 1971]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 2. jan. 2023 kl. 10:59
Gunnar Jahn (født 10. januar 1883 i Trondheim, død 31. januar 1971 i Oslo) var jurist, embetsmann og politiker (V) med en variert karriere. Han var direktør for Statistisk sentralbyrå, finansminister og sentralbanksjef, samt leder for Nobelkomiteen.
Familie
Gunnar Jahn var sønn av tannlege Christian Fredrik Michael Jahn (1837–1914) og Elisabeth Wilhelmine Wexelsen (1853–1930), og ble gift i 1911 med bibliotekar Martha Emily, født Larsen (1875-1954).
Liv og virke
Gunnar Jahn ble cand. jur. i 1907. Han begynte i Det Statistiske Centralbyrå (Statistisk sentralbyrå, SSB) i 1910, der han var ansatt helt til 1946, avbrutt av en periode i Rasjoneringsdirektoratet 1917–20 (fra 1919 som direktør), og som finansminister i Johan Ludwig Mowinckels tredje regjering mellom 1933–1935. Fra 1920 var han SSBs direktør.
Jahn var medlem av Administrasjonsrådet, et forretningsministerium som administrerte de tyskokkuperte delene av Norge mellom 15. april og 25. september 1940. Han ble senere motstandsmann og en av lederne i Hjemmefronten. Han satt på Grini fra høsten 1944 inntil frigjøringen.
Gunnar Jahn var finansminister i Einar Gerhardsens samlingsregjering i 1945. Mellom 1946 og 1954 var han sjef for direksjonen i Norges Bank (tilsvarer dagens sentralbanksjef). Han ble etterfulgt av Erik Brofoss.
Jahn var medlem av Nobelkomiteen fra 1937 til 1966, fra 1942 til 1964 var han komiteens leder.
Ettermæle
Gunnar Jahn ble bisatt fra Vestre krematorium i Oslo 8. februar 1971, og er gravlagt på Vestre gravlund. Han er ikke gravlagt sammen med sin kone, som døde en del år før ham (hun er gravlagt sammen med medlemmer av sin opprinnelige familie på Vår Frelsers gravlund).
Aftenposten refererte 9. februar 1971 fra statsminister Per Bortens tale under bisettelsen:
| Jahn var en sterk og betydelig personlighet, og et utpreget karaktermenneske, en mann som stilte de strengeste krav til seg selv. Han bevarte alltid tjenersinnet i forhold til det samfunn han ga sine omfattende kunnskaper og sin store arbeidskraft. | ||
I 1998 ble det oppført en byste av Jahn ved Bankplassen i Oslo. Bysten er utført av kunstneren Marit Wiklund og bærer tittelen «Venstremann og verdensmann». Under avdukingen uttalte statsråd Kjell Magne Bondevik blant annet:
| Selv om Jahn var glødende opptatt av tall og statistikk, glemte han aldri at det mest verdifulle av alt er mennesket. | ||