Martha Jahn
Martha Emily Jahn (født Larsen 17. april 1875 i Christiania, død 2. august 1954 samme sted) var bibliotekar, kvinnesakskvinne, sanitetskvinne og fredsforkjemper.
Familie
Martha Jahn var datter av grosserer Christian Larsen (1842–1905) og Sanda Plate (1851–79). Hun giftet seg 12. april 1911 med Gunnar Jahn (1883–1971), senere direktør for Statistisk sentralbyrå, finansminister og sentralbanksjef.
Utdanning og yrke
Martha Larsen tok examen artium i 1895, studerte språk i Skottland og Tyskland 1895–96 og var kontordame 1897–98. Hun ble ansatt ved Deichmanske bibliotek i Kristiania 1898 og tok eksamen ved New York State Library School 1902. Samme år ble hun ansatt ved Trondhjems folkebibliotek og var der til 1911. I Trondheim møtte hun sin tilkommende mann Gunnar Jahn. Etter et par år i utlandet flyttet de til Kristiania, der hun var sekretær ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1913–15. Etter 1915 hadde hun ikke noen lønnet stilling, men brukte all sin tid på organisasjonsarbeid.
Organisasjonsmenneske
Hun var organisator og en sentral skikkelse i norsk kvinnesak, fredsarbeid og sosialt arbeid i omtrent 50 år. Hun levde etter sin “livsoppfatning”:
| Vil en ha gjort noe her i verden, vil en ha rettet noget vrangt og skakt, saa faar en vel først og fremst lægge ryggen og kræftene til selv og ikke sitte stille og bare fordre det av de andre.[1] | ||
Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF)
Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF) ble stiftet på en stor fredskonferanse i Haag 1915, i protest mot verdenskrigen. Norske kvinneorganisasjoner sendte fem delegater til kongressen. Martha Larsen Jahn var påmeldt, men måtte dessverre melde forfall. 1915–34 satt hun i styret for den norske delen av kvinneligaen, som leder fra 1925. Hun var også medlem av IKFFs internasjonale styre fra 1919 og deltok på alle internasjonale kongresser fram til 1929. Hun var en utrettelig organisator, foredragsholder og skribent om fredsspørsmål. Under hennes ledelse samlet IKFFs ca. 100 medlemmer inn 80 000 underskrifter til støtte for en internasjonal nedrustningskongress 1932. Aksjonen kostet cirka 2000 kroner, omtrent hele IKFFs kasse.
Norske kvinners sanitetsforening
I 1915 ble Martha Larsen Jahn styremedlem i Kristiania Sanitetsforening. Fra 1925 var hun med i arbeidsutvalget for Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS), og hun ble valgt til leder for hovedstyret 1935, 60 år gammel. Overgangen fra det beskjedent organiserte fredsarbeidet må ha vært stor. NKS samarbeidet nært med Forsvaret, og hadde 1935 ca. 100 000 medlemmer, ca. 600 lokalforeninger og drev ca. 50 ulike institusjoner. I hennes ledertid ble medlemstallet og antallet lokale foreninger omtrent fordoblet, og et stort antall institusjoner ble nybygd eller gjenoppbygd etter krigen.
Under hele krigen 1940–45 klarte NKS å bevare sin uavhengighet. De sørget for syke- og førstehjelpsmateriell, bespisning på skoler, etablering av matstasjoner og utdeling av flere hundre tonn matvarepakker og klær til særlig nødstilte. Martha Larsen Jahns kloke lederskap var uvurderlig i denne vanskelige tiden. Hun truet okkupasjonsmyndighetene med å nedlegge hele organisasjonen dersom de blandet seg inn i NKS' arbeid. “En urokkelig klippe og en lysbærer”, står det om henne i jubileumsberetningen.
Ettermæle
- IKFF utnevnte henne til sitt første æresmedlem i 1949.
- Norske kvinners sanitetsforeningres æresmerke.
Selv ønsket ikke Jahn noen høy profil hverken for seg selv eller for de organisasjoner hun representerte:
| “Gjør deres plikt, sett alle krefter inn i arbeidet for land og folk. Men la allting skje i stillhet,” | ||
sa hun i sin tale til medlemmene ved NKS' 50-årsjubileum 1946.
Selv oppsummerte hun sin innsats slik:
| “Hovedvekten for mig har vært at vække kvinnenes ansvarsfølelse overfor sitt eget arbeide, av hva art det enn er, og overfor det samfund hvorav de utgjør en del.” | ||
Martha Jahn døde en del år før sin ektemann, og er ikke gravlagt sammen med ham (Gunnar Jahn er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo). Hun er gravlagt sammen med foreldrene og andre medlemmer av sin opprinnelige familie på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Navnet Martha Larsen Jahn er benyttet på gravminnet.
Utgivelser
- Folkebogsamlinger. Hvorfor vi trænger dem (sm.m. A. Arnesen og K. Fischer), 1914.
Referanser
- ↑ Ruge, Mari Holmboe: «Martha Larsen Jahn» i Norsk biografisk leksikon. Besøkt 25. februar 2021.
Kilder og litteratur
- Erichsen, Bodil Christine: Norske kvinners liv og kamp: 1850-2000, bind 2: utvalgte emner. Res Publica, 2018, s. 204. ISBN 9788282260640. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Meyer, Ulla: Norske kvinner: 150 portretter. Jacob Dybwads forlag, 1943, s. 120. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Ruge, Mari Holmboe: «Martha Larsen Jahn» i Norsk biografisk leksikon. Besøkt 25. februar 2021.
- Schram, Constance Wiel, Anna Dahl og Sofie Voss (redaksjonskomité): Norske kvinners sanitetsforening: tiden og menneskene som skapte den: vekst og virke i femti år 1896-1946. Norske kvinners sanitetsforening, 1946. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Martha Larsen Jahn i Historisk befolkningsregister.