Administrasjonsrådet
Administrasjonsrådet var et forretningsministerium som administrerte de tyskokkuperte delene av Norge fra 15. april til 25. september 1940. Det ble opprettet som et alternativ til Quislings kuppregjering, og ble 25. september samme år erstattet av de kommissariske statsråder.
Opprettelsen
Initiativet til å opprette administrajonsrådet kom den 12. april fra enkelte dommere ved Høyesterett. De fikk støtte både fra ledere i næringslivet og forvaltningen, og fra den tyske sendemannen Curt Bräuer. Et flertall av dommerkollegiet gikk med på at under omstendighetene måtte Høyesterett ha rett til å innsette et forvaltningsorgan for de okkuperte områdene. Bak planen lå et politisk motiv; man ønsket å skyve Quislings kuppregjering til side. Den tyske støtten til dette skyldtes at man så at Quislings regjering ikke hadde noen legitimitet, og man ønsket derfor heller et offisielt norsk organ å forholde seg til.
Braüer presenterte planen for Hitler. Han la vekt på at Quisling skulle få gå av med ære, og at han skulle ha en sentral plass i rådet. Videre ble rådet presentert som en erstatning for regjeringen Nygaardsvold, som var på flukt. Med rådet på plass kunne man få kongen til å komme tilbake til Oslo, og en fredsavtale mellom Norge og Tyskland kunne komme på plass. Hitler godkjente planen, og den 15. april kl. 13 ble rådet innsatt under en seremoni i Vitenskapsakademiet.
Medlemmene
Medlemmene av rådet var:
| Navn | Stilling | Ansvar | Bilde |
|---|---|---|---|
| Ingolf Elster Christensen | Fylkesmann i Oslo og Akershus | Formann i rådet utenriks og forsvar |
|
| Andreas M. S. Diesen | Stadsfysikus i Oslo | Sosialsaker | 
|
| Gunnar Jahn | Direktør i SSB | Finans og toll | 
|
| Didrik Arup Seip | Rektor ved Universitetet | Kirke- og undervisning | 
|
| Ole F. Harbek | Sorenskriver i Nedre Romerike | Justis- og politi | 
|
| Jens Bache-Wiig | Direktør for den statlige industriforsyningen | Handel- og forsyning | |
| Rasmus Mork | Dosent ved Landbrukshøgskolen | Landbruk |
Til tross for Braüers forsikringer ble Quisling ikke med i rådet. Han motarbeidet aktivt opprettelsen, blant annet ved å påpeke at medlemmene måtte avlegge troskapsed til Braüer, noe hans regjering ikke hadde gjort.
Forholdet til regjeringen Nygaardsvold
Regjeringen Nygaardsvold anerkjente rådet som et nødorgan, og det ble i Haakon VIIs tale den 17. april presisert at rådet ikke hadde noe rettsgrunnlag i norsk lov.
Den manglende legitimiteten til rådet, kombinert med at Quisling var presset ut, førte til at Hitler forsto at han hadde blitt ført bak lyset. Bräuer ble avsatt som sendemann til Norge, og det ble besluttet å innsette en Reichskommissar.
Arbeidet
Rådet hadde møter en eller to ganger i uken. Medlemmene fortsatte i sine vanlige stillinger, mens sakene de hadde ansvar for ble ekspedert av embetsmenn i departementene i nært samråde med rådsmedlemmene. Beslutninger som skulle ha lovs kraft ble for det meste utgitt som «Bestemmelser». I den første tiden åpnet de med ordene «Administrasjonsrådet bestemmer for de besatte områder…», men etter hvert forsvant denne begrensningen.
Man unngikk så langt det var mulig konflikter med okkupasjonsmakten, og passet på å ha et forretningsmessig korrekt forhold til Reichskommissariat.
Arkivmateriale
Møtene ble referert i kortfattede protokoller, men aktivieten er ellers godt dokumentert gjennom Jahns og Seips dagbøker. Bestemmelser, rundskriv, vedtekter og annet er tatt inn i Norsk Lovtidende, og omfatter der med enn 500 sider. En del av materialet har gått tapt, blant annet alt fra Nemnda for industri og omsetning.
De bevarte arkivene er på en hyllemeter i Riksarkivet (katalog 1213/01).
Litteratur
- Norsk krigsleksikon 1940–45. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Administrasjonsrådet 1940 hos Arkivverket