Gunnar Qvenild

Gunnar Qvenild.

Foto: Faksimile fra Det Norske samfund, Stockholm (1970)

Gunnar Qvenild (født 30. januar 1906 i Trondheim, død 23. april 2007 i Djursholm utenfor Stockholm) var en norskfødt næringslivsleder som fra 1938 til sin død bodde og virket i Stockholmsområdet. Han var sentral i det norske miljøet i den svenske hovedstaden.

Bakgrunn og familie

Han vokste opp i Trondheim, som sønn av kjøpmann Birger Kvenild og hustru Kathinka. Da folketellinga for 1910 ble tatt opp, bodde familien i Tyholtveien 8. Gunnar var den nest eldste av de fire guttene i huset, og til å hjelpe seg hadde foreldrene både kokke/stuepike og barnepike.

11. oktober 1930 giftet han seg i Nidarosdomen med Cecilie (Cissy) Torp Lenander (1908–2008). Hun var datter av den svenskfødte gruveingeniøren Nils Erik Lenander (1883–1956), direktøren ved Løkken Verk. Paret fikk sønnene Birger (1931–2018), Gunnar (1935–2009) og Per (1944–).

Tidlig karriere

I 1925 ble Qvenild uteksaminert fra handelsgymnaset i Trondheim. Etterpå var han først ansatt i Forretningsbanken i Trondheim, men i 1930 fikk han ei stilling som avdelingssjef ved Orkla Gruver, Løkken Verk i Meldal. Der bodde både han og kona Cissy da de giftet seg.

Til Stockholm

I 1938 flyttet familien til Stockholm. Bare to år seinere invaderte Tyskland Norge, og under krigen var Gunnar og Cissy Qvenild svært engasjerte i arbeidet med å hjelpe norske flyktninger som hadde kommet til byen. Broren Arne Qvenild var for øvrig en viktig person i den norske motstandsbevegelsen, som Milorg-sjef i Telemark.

Gunnar Qvenild ble i 1949 direktør (vd) i Industrimetoder AB, som han ifølge Håkon-Stein Korshavn «ledde fram till ett starkt företag som gav många kontakter både inom- och utomlands.» Samme år ble familien svenske statsborgere. Etter at Gunnar Qvenild ble pensjonist, ble firmaet overtatt av sønnen Birger Qvenild.

Qvenild-familien bodde i en romslig villa i Djursholm, et av de dyreste boligområdene i Stor-Stockholm. Ifølge Sveriges befolkning 1970 var adressen Torvägen 18. På sine eldre dager flyttet Gunnar og Cissy Qvenild til en eldrebolig i Svalnäs i den nordøstre delen av Djursholm.

Det norske miljøet

Ekteparet Qvenild ble aktive i foreningen Det Norske Samfund, som ble grunnlagt alt i 1895, på slutten av unionstida. Gunnar Qvenild var foreningens formann (ordförande) i åra 1956-1958.

Fra 1953 kom den norske sjømannspresten i Gøteborg til Stockholm en gang i måneden for å holde norsk gudstjeneste i Storkyrkans menighetssal. Året etter ble Gunnar Qvenild, som representant for Det norske samfund, valgt inn i en komité som arbeidet for en fastere kirkeløsning. Ekteparet Qvenild var kirkegjengere og ble svært engasjerte i arbeidet for ei norsk kirke i Stockholm. Gunnar Qvenild ble i 1958 innvalgt i menighetsrådet for den nydannede norske menigheten i byen, og fra 1964 til 1971 var han rådets formann.

I 1972 ble han av Olav V hedret med utmerkelsen Ridder av 1. klasse av St. Olavs orden. Den fikk han for sitt arbeid for samforstand mellom Norge og Sverige som forretningsmann, engasjementet for nordmenn under krigen og innsatsen blant nordmenn i Sverige i Det norske samfund og Den norske kirkes menighet i Stockholm.

Kirken bygges

Kronprinesse Märthas kirke i Stockholm.

Foto: Holger Ellgaard (2009).

I november 1970 bestemte de kommunale myndighetene i Stockholm at den norske menigheten skulle få kirketomt på Stigberget nord på Södermalm. Håkon-Stein Korshavn, som selv har vært sentral i menigheten, skriver at «Gunnar Qvenild var då en självskriven person att ha med i insamlings- och byggkommittén för kyrkan som invigdes 19 december 1976, och fick namnet Kronprinsesse Märthas Kirke».

Fritidsinteresser

Gunnar Qvenild var også en ivrig golfspiller, aktiv i Djursholms Golfklubb til han var 98 år. I feriene var han ofte i Norge, på familiehytta på Jølhaugen i Trollheimen, der han tilbrakte de fleste påsker og sommerferier fra ungdommen av.

I sitt minneord om Qvenild, som ble hele 101 år, karakteriserer Korshavn han som «stilfull med stark personlighet, utåtriktad, glad och av alla mycket omtyckt».

Kilder og litteratur

• Adresseavisen, 30. januar 2006: 100 år.
• Dagens Nyheter, 16. juni 2007: «Gunnar Qvenild», minneord v/Håkon-Stein Korshavn.
• Arne Qvenild på Wikipedia på bokmål og riksmål
• Det Norske samfund, Stockholm. Utg. Det Norske Samfund. Stockholm. 1970. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Gunnar Qvenild i folketelling 1910 for Trondheim kjøpstad fra Digitalarkivet
• Gunnar Qvenild i folketelling Klokkerbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1921-1934 (brudgom) fra Digitalarkivet
• Gunnar Qvenild i Historisk befolkningsregister.
• Gunnar Qvenild i Vem är Vem?/Stor-Stockholm 1962.
• Sancte Örjens Gille: minneord ved Per Nils Jensfelt.
• SvenskaGravar: «Qvenild, Gunnar».
• Sveriges befolkning 1970 (ArkivDigital, Stadsarkivet i Stockholm).

På Lokalhistoriewiki skriver vi artikler om hundreåringer. Vi oppfordrer historielag og enkeltpersoner til å bli med på denne dugnaden. Vi ønsker både bilder og tekst om personene. Flere artikler og bilder finner du i denne alfabetiske oversikten.