Gunnar Qvenild

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Gunnar Qvenild (født 30. januar 1906 i Trondheim, død 2007 i Djursholm utenfor Stockholm) var en norskfødt næringslivsleder som fra 1938 til sin død bodde og virket i Stockholmsområdet. Han var sentral i det norske miljøet i den svenske hovedstaden.

Bakgrunn og familie

Han vokste opp i Trondheim, som sønn av kjøpmann Birger Kvenild og hustru Kathinka. Da folketellinga for 1910 ble tatt opp, bodde familien i Tyholtveien 8. Gunnar var den nest eldste av de fire guttene i huset, og til å hjelpe seg hadde foreldrene både kokke/stuepike og barnepike.

11. oktober 1930 giftet han seg i Nidarosdomen med Cecilie (Cissy) Torp Lenander, født 1908 i Meldal. Hun var datter av Nils Erik Lenander. Paret fikk barna Birger, Gunnar og Per.

Tidlig karriere

Gunnar Qvenild ble i 1928 ansatt i Forettningsbanken i Trondheim, men etter kort tid fikk han ei stilling som avdelingssjef ved Orkla Gruver, Løkken Verk i Meldal. Der bodde både han og kona Cissy da de giftet seg.

Til Stockholm

I 1938 flyttet familien til Stockholm. Bare to år seinere invaderte Tyskland Norge, og under krigen var Gunnar och Cissy Qvenild svært engasjerte i arbeidet med å hjelpe norske flyktninger som hadde kommet til byen.

Qvenild ble i 1949 direktør (vd) i Industrimetoder AB, som han ifølge Håkon-Stein Korshavn «ledde fram till ett starkt företag som gav många kontakter både inom- och utomlands.» Samme år ble familien svenske statsborgere. Etter at Gunnar Qvenild ble pensjonist, ble firmaet overtatt av sønnen Birger Qvenild.

Det norske miljøet

Ekteparet Qvenild ble aktive i foreningen Det norske samfund, som ble grunnlagt alt i 1894, på slutten av unionstida. Gunnar Qvenild var foreningens formann (ordförande) i åra 1956-1958.

Fra 1953 kom den norske sjømannspresten i Gøteborg til Stockholm en gang i måneden for å holde norsk gudstjeneste i Storkyrkans menighetssal. Året etter ble Gunnar Qvenild, som representant for Det norske samfund, valgt inn i en komité som arbeidet for en fastere kirkeløsning. Ekteparet Qvenild var kirkegjengere og ble svært engasjerte i arbeidet for ei norsk kirke i Stockholm. Gunnar Qvenild ble i 1958 innvalgt i menighetsrådet for den nydannede norske menigheten i byen, og fra 1964 till 1971 var han rådets formann.

I 1972 ble han av Olav V hedret med utmerkelsen Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Den fikk han for sitt arbeid for samforstand mellom Norge og Sverige som forretningsmann, engasjementet for nordmenn under krigen og innsatsen blant bland nordmenn i Sverige i Det norske samfund og Den norske kirkes menighet i Stockholm.

Kirken bygges

I november 1970 bestemte de kommunale myndighetene i Stockholm at den norske menigheten skulle få kirketomt på Stigberget nord på Södermalm. Håkon-Stein Korshavn, som selv har vært sentral i menigheten, skriver at «Gunnar Qvenild var då en självskriven person att ha med i insamlings- och byggkommittén för kyrkan som invigdes 19 december 1976, och fick namnet Kronprinsesse Märthas Kirke».

I sitt minneord om Qvenild, som ble hele 101 år, karakteriserer Korshavn han som «stilfull med stark personlighet, utåtriktad, glad och av alla mycket omtyckt».

Kilder og litteratur

• Dagens Nyheter, 16. juni 2007: «Gunnar Qvenild», minneord v/Håkon-Stein Korshavn.
• Gunnar Qvenild i folketelling 1910 for Trondheim kjøpstad fra Digitalarkivet
• Gunnar Qvenild i folketelling Klokkerbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1921-1934 (brudgom) fra Digitalarkivet