Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
m (→Sang og musikk: Lenkefix) |
({{bm}}) |
||
(16 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Gustav | <onlyinclude>{{thumb høyre|Christiansen, Gustav.jpg|Boktrykker, faktor, sanger, musiker og dirigent Gustav Christiansen. En vekstfaktor for Steinkjers sang og musikkliv fra 1912 til 1949.|[[Martin Knoph]]}} | ||
'''[[Gustav Christiansen]]''' (født [[26. oktober]] [[1877]] i [[Trondheim]], død samme sted [[13. desember]] [[1949]]) hadde et stort musikalsk talent, som han øste av for flere kor og orkestre både i Trondheim og [[Steinkjer]]. | '''[[Gustav Christiansen]]''' (født [[26. oktober]] [[1877]] i [[Trondheim]], død samme sted [[13. desember]] [[1949]]) hadde et stort musikalsk talent, som han øste av for flere kor og orkestre både i Trondheim og [[Steinkjer]]. | ||
Han var sønn av Johan Kristiansen Jule og Grethe Røvik fra [[Inderøy]]. Christiansen vokste opp hos nære slektninger på Jule i Inderøy kommune fra [[1885]] til [[1890]]. Han dro til sjøs (med [[jekt]]) allerede før han ble konfirmert. Det falt seg slik at han ble konfirmert i [[Trondenes kirke]]. I 20-årsalderen ble han utsatt for en ulykke som ledet til amputasjon av en fot, og han måtte da oppgi sjømannslivet. | Han var sønn av Johan Kristiansen Jule og Grethe Røvik fra [[Inderøy]]. Christiansen vokste opp hos nære slektninger på Jule i [[Inderøy kommune]] fra [[1885]] til [[1890]]. Han dro til sjøs (med [[jekt]]) allerede før han ble konfirmert. Det falt seg slik at han ble konfirmert i [[Trondenes kirke]]. I 20-årsalderen ble han utsatt for en ulykke som ledet til amputasjon av en fot, og han måtte da oppgi sjømannslivet. | ||
Christiansen utdannet seg til boktrykker med håndverksbrev fra 31. desember 1903 i Waldemar Janssens trykkeri i Trondheim. Der ble han til 1907. Fra 1907 til 1912 var han typograf i arbeideravisa [[Ny Tid]] | Christiansen utdannet seg til boktrykker med håndverksbrev fra 31. desember 1903 i Waldemar Janssens trykkeri i Trondheim. Der ble han til 1907. Fra 1907 til 1912 var han typograf i arbeideravisa [[Ny Tid (1899–1947)|Ny Tids]] trykkeri, Trondheim. I 1912 reiste han til Steinkjer hvor han var han faktor i A/S [[Indtrøndelagen]]s trykkeri i Steinkjer til 1916. Han ble innvilget et stipendium til den grafiske verdensutstillingen i Leipzig i 1914. I 1916 reiste han tilbake til Trondheim og var faktor i [[Adresseavisen]]s trykkeri til 1920. Fra 1920 var han tilbake i Steinkjer og var først trykker hos A/S Nord-Trøndelag fra 1920 til 1940 og bestyrer i [[Steinkjer trykkeri A/S]] 1940–1947.</onlyinclude> | ||
{{thumb|Nidaros Avholdslag musikkforening.jpg|[[Nidaros Avholdslags musikkforening]] ca 1898. Vi ser 2. fiolinist Gustav Christiansen i første rekke som nr. tre fra venstre. |Ukjent. Fra ''Nidaros Avholdslag 50 år: 1894 24/2 1944''.}} | |||
{{thumb høyre|Orkesterforeningen i Steinkjer 1925.jpg| Orkesterforeningen i Steinkjer 26/4 1931 i Kommunelokalet som var overtatt fra [[Stenkjær og omegns totalavholdsforening]].Dirigent er Gustav Christiansen|Ukjent - Fra ''I dur og i moll''}} | |||
{{thumb høyre| | {{thumb høyre|Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor 1923.JPG|[[Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor]] 10 år - 10/12 1923 med sin dirigent Gustav Christiansen|[[Gustav A. Behrends]]}} | ||
[[Fil:Annonse fra Christiansens mannskvartett i Nord-Trøndelag og Nordenfjeldske Tidende 18.12. 1934.jpg|Christiansen hadde tydeligvis også en mannskvartett i sving på 1930-tallet. (Annonse 18/12 1934)|thumb]] | |||
{{thumb høyre|Steinkjer Ungdomskorps.JPG|[[Steinkjer Ungdomskorps]] ca 1938 med Gustav Christiansen som dirigent|Ukjent}} | |||
{{thumb høyre|Steinkjer Ungdomskorps.JPG|Steinkjer Ungdomskorps ca 1938 med Gustav Christiansen som dirigent}} | {{thumb høyre|Trondelag Arbeiderkorforbunds stevne 1937.jpg|[[Trøndelag Arbeiderkorforbund]]s distriktsstevne på [[Støren]] i 1937 med Gustav Christiansen i fremste rekke.|Ukjent}} | ||
{{thumb høyre|Trondelag Arbeiderkorforbunds stevne 1937.jpg|Trøndelag | |||
== Sang og musikk == | == Sang og musikk == | ||
Christiansen begynte å ta undervisning på fiolin og sang | Vi vet ikke eksakt når Christiansen begynte å ta undervisning på fiolin og sang, men det må ha vært før århundreskiftet, for på slutten av 1890-åra var han annenfiolinist i [[Nidaros Avholdslags musikkforening]], som ble oppløst i 1902, og allerede i 1903 ble han dirigent for [[Trondhjems Arbeiderpartis sangkor]]. Denne stillinga hadde han til 1910 med et avbrekk i 1906/07. Det gikk ikke lang tid etter at Christiansen overtok før Trondheimskoret fikk gjentatte henvendelser om å assistere ved møter og fester i den gryende arbeiderbevegelsens organisasjoner. Koret ble snart et viktig ledd innen partiet. Gustav Christiansen la særlig an på å gjøre koret til et arbeiderkor. Der partiet skulle ha en skikkelig fest ble det sangkoret som laget feststemningen, først og fremst gjennom å synge arbeidersanger som «Den var vor denne jord», «Snart dages det brødre» og [[«Internasjonalen»]] eller da Christiansen som solist sang valgsangen «Du må ikke svigte din pligt, kamerat». Han dannet også sitt eget kapell og dirigerte også et leilighetsorkester i Trondheim i mange år. Mens han var ansatt i Ny Tid samarbeidet han også med journalist [[Alv Schiefloe]] fra Steinkjer, og han medvirket i flere av revyene i [[Hjorten]] med melodier og arrangementer til visene som revyforfatter Schiefloe innledet Hjortens glansperiode med. | ||
I den første Steinkjerperioden; fra 1912 – til 1916 holdt han i gang et lite ensemble; Christiansens kapell som spilte ved festlige og høytidelige anledninger. | I den første Steinkjerperioden; fra 1912 – til 1916 holdt han i gang et lite ensemble; Christiansens kapell som spilte ved festlige og høytidelige anledninger. | ||
I 1913 var han en av initiativtakerne da [[Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor]] ble stiftet. I 1919 ble Grand Kinematograf solgt til Steinkjer kommune. Kinoen fikk navnet [[Stenkjær kommunale Kinematograf]], og hadde forestillinger på onsdager, lørdager og søndager. Steinkjer Arbeidersamfunns festlokale ble tatt i bruk som kinosal og det ble engasjert et firemanns ensemble under ledelse av Gustav Christiansen. Den [[27. august]] [[1932]] var det lydfilmpremiere i Steinkjer, med filmen «Den store barnedaapen». Dermed var det også slutt på ”levende musikk” i kinosalen. Da [[Orkesterforeningen i Steinkjer ]] ble startet i [[1925]] var det med Christiansen som instruktør og dirigent og drivende kraft for orkesteret som etter et par år fikk et 30-talls musikere. Han ble på denne posten til 1936. Nå var han altså engasjert i (minst) fire instruktørstillinger, men han fikk tid til mer: Under Orkesterforeningens konsert i [[Steinkjer kirke]] 20. juni 1926 var han først og fremst dirigent, men så dirigerte han også det assisterende Steinkjer Arbeiderkor der han dessuten var solist. | I 1913 var han en av initiativtakerne da [[Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor]] ble stiftet. I 1919 ble Grand Kinematograf solgt til Steinkjer kommune. Kinoen fikk navnet [[Stenkjær kommunale Kinematograf]], og hadde forestillinger på onsdager, lørdager og søndager. Steinkjer Arbeidersamfunns festlokale ble tatt i bruk som kinosal og det ble engasjert et firemanns ensemble under ledelse av Gustav Christiansen. Den [[27. august]] [[1932]] var det lydfilmpremiere i Steinkjer, med filmen «Den store barnedaapen». Dermed var det også slutt på ”levende musikk” i kinosalen. Da [[Orkesterforeningen i Steinkjer ]] ble startet i [[1925]] var det med Christiansen som instruktør og dirigent og drivende kraft for orkesteret som etter et par år fikk et 30-talls musikere. Han ble på denne posten til 1936. Nå var han altså engasjert i (minst) fire instruktørstillinger, men han fikk tid til mer: Under Orkesterforeningens konsert i [[Steinkjer kirke]] 20. juni 1926 var han først og fremst dirigent, men så dirigerte han også det assisterende Steinkjer Arbeiderkor der han dessuten var solist. | ||
Det fins også kilder som mer enn antyder at han ledet en mannskvartett ved inngangen til 1930-åra, men det er ikke lykkes å finne ut hvem de tre øvrige var. | |||
Da [[Steinkjer Damekor]] ble stiftet i 1934, hadde Christiansen også en finger med i sjølve stiftelsesprosessen. Selvsagt ble han Damekorets første dirigent; en posisjon han hadde til sommeren [[1938]]. I perioden 1936 til [[1940]] dirigerte han også [[Steinkjer ungdomskorps]]. | Da [[Steinkjer Damekor]] ble stiftet i 1934, hadde Christiansen også en finger med i sjølve stiftelsesprosessen. Selvsagt ble han Damekorets første dirigent; en posisjon han hadde til sommeren [[1938]]. I perioden 1936 til [[1940]] dirigerte han også [[Steinkjer ungdomskorps]]. | ||
Linje 39: | Linje 41: | ||
* [[Steinkjer Damekor]]s protokoller. | * [[Steinkjer Damekor]]s protokoller. | ||
* [[Steinkjer Arbeiderkor]]s protokoller. | * [[Steinkjer Arbeiderkor]]s protokoller. | ||
* {{hbr1-1|pf01036806039741|Gustav Christiansen}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Christiansen, Gustav}} | {{DEFAULTSORT:Christiansen, Gustav}} | ||
Linje 45: | Linje 48: | ||
[[Kategori:Musikere]] | [[Kategori:Musikere]] | ||
[[Kategori:Dirigenter]] | [[Kategori:Dirigenter]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Avholdsfolk]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Nidaros Avholdslag]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]] | ||
[[Kategori: | [[kategori:Trondheim kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Inderøy kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Steinkjer kommune]] | ||
[[Kategori:Steinkjer Arbeiderkor]] | |||
[[Kategori:Steinkjer Damekor]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1877]] | [[Kategori:Fødsler i 1877]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1949]] | [[Kategori:Dødsfall i 1949]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} |