Håkon Skøien: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Forandrer til persistent url) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Håkon Skøien.jpg|Håkon Skøien.|[[Oppland Arbeiderblad]]}} | {{thumb høyre|Håkon Skøien.jpg|Håkon Skøien.|[[Oppland Arbeiderblad]]}} | ||
'''[[Håkon Skøien|Håkon (Asbjørn) Skøien]]''' (født 29. desember 1905 i [[Brandbu]], | '''[[Håkon Skøien|Håkon (Asbjørn) Skøien]]''' (født 29. desember 1905 i [[Brandbu]], død 10. august 2011) var lærer og kirkesanger i [[Jevnaker]]. | ||
Han vokste opp i en familie med sju søsken i [[Tingelstad]] i daværende Brandbu kommune. Foreldrene var læreren [[Hans Martin Skøien]] og Kari f. Ruud. Håkon Skøien gikk middelskolen i Brandbu og tok lærereksamen i [[Oslo]] i 1942. Han ble ansatt ved [[Randsfjord skole]] i Jevnaker og fikk samtidig post som kirkesanger i [[Randsfjord kirke]]. | Han vokste opp i en familie med sju søsken i [[Tingelstad (Gran)|Tingelstad]] i daværende Brandbu kommune. Foreldrene var læreren [[Hans Martin Skøien]] og Kari f. Ruud. Håkon Skøien gikk middelskolen i [[Brandbu]] og tok lærereksamen i [[Oslo]] i 1942. Han ble ansatt ved [[Randsfjord skole]] i Jevnaker og fikk samtidig post som kirkesanger i [[Randsfjord kirke]]. | ||
Skøien ble [[Hundreåringer|Norges eldste mann]] da [[Jørgen Bernhard Rustad]] døde i 2010. Som 105-åring var han fortsatt åndsfrisk, og fortalte til lokalavisa ''[[Oppland Arbeiderblad]]'' at han ennå pugga italienske gloser. | Skøien ble [[Hundreåringer|Norges eldste mann]] da [[Jørgen Bernhard Rustad]] døde i 2010. Som 105-åring var han fortsatt åndsfrisk, og fortalte til lokalavisa ''[[Oppland Arbeiderblad]]'' at han ennå pugga italienske gloser. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*{{Norske skolefolk 1952 bind 2}}, s. 1153. | |||
* | *{{Folketelling|pf01036448004351|Håkon Skøien|1910|Brandbu herred}} | ||
* | * {{hbr1-1|pf01036448004351|Håkon Skøien}}. | ||
*[http://www.oa.no/arkiv/article5710042.ece | *[http://www.oa.no/arkiv/article5710042.ece Oppland Arbeiderblad, 17. august 2011: «Norges eldste mann er død».] | ||
*Opplandsarkivet avd. Randsfjordmuseet, Hadeland Folkemuseum, OAHF-00528 Skøien, Haakon. | |||
{{DEFAULTSORT:SKØIEN, HÅKON}} | {{DEFAULTSORT:SKØIEN, HÅKON}} | ||
| Linje 19: | Linje 20: | ||
[[Kategori:Lærere]] | [[Kategori:Lærere]] | ||
[[Kategori:Gran kommune]] | [[Kategori:Gran kommune]] | ||
[[Kategori:Brandbu]] | |||
[[Kategori:Jevnaker kommune]] | [[Kategori:Jevnaker kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1905]] | [[Kategori:Fødsler i 1905]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i | [[Kategori:Dødsfall i 2011]] | ||
{{Hundreåringer}} | {{Hundreåringer}}{{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 8. nov. 2019 kl. 10:48
Håkon Skøien.
Foto: Oppland Arbeiderblad
Håkon (Asbjørn) Skøien (født 29. desember 1905 i Brandbu, død 10. august 2011) var lærer og kirkesanger i Jevnaker.
Han vokste opp i en familie med sju søsken i Tingelstad i daværende Brandbu kommune. Foreldrene var læreren Hans Martin Skøien og Kari f. Ruud. Håkon Skøien gikk middelskolen i Brandbu og tok lærereksamen i Oslo i 1942. Han ble ansatt ved Randsfjord skole i Jevnaker og fikk samtidig post som kirkesanger i Randsfjord kirke.
Skøien ble Norges eldste mann da Jørgen Bernhard Rustad døde i 2010. Som 105-åring var han fortsatt åndsfrisk, og fortalte til lokalavisa Oppland Arbeiderblad at han ennå pugga italienske gloser.
Han var også aktiv misjonsmann. Dette var en arv han hadde med seg fra barndomshjemmet.
Kilder og litteratur
- Bakke, Karl: Norske skolefolk (andre utgave): bind 2, Dreyer forlag, Stavanger 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 1153.
- Håkon Skøien i folketelling 1910 for Brandbu herred fra Digitalarkivet
- Håkon Skøien i Historisk befolkningsregister.
- Oppland Arbeiderblad, 17. august 2011: «Norges eldste mann er død».
- Opplandsarkivet avd. Randsfjordmuseet, Hadeland Folkemuseum, OAHF-00528 Skøien, Haakon.
|
På Lokalhistoriewiki skriver vi artikler om hundreåringer. Vi oppfordrer historielag og enkeltpersoner til å bli med på denne dugnaden. Vi ønsker både bilder og tekst om personene. Flere artikler og bilder finner du i denne alfabetiske oversikten. |