Skribenter
52 110
redigeringer
m
Tilføyelse om Fellesavisen og litt pirk
Ingen redigeringsforklaring |
m (Tilføyelse om Fellesavisen og litt pirk) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Haalogaland 1923.jpg|Avishode fra 8. juni 1923 med undertittelen Nord-Norge (etter oppkjøpet med tromsøavisen i 1914), «Dagblad for jordbruk, fiskeri, handel og industri». Redaktør var Karl Sjurseth. På hver side av tittelen er det reklame for hhv. Harstad Komm. Kino og Forsikringsselskapet Gjensidige.}} | {{thumb høyre|Haalogaland 1923.jpg|Avishode fra 8. juni 1923 med undertittelen Nord-Norge (etter oppkjøpet med tromsøavisen i 1914), «Dagblad for jordbruk, fiskeri, handel og industri». Redaktør var Karl Sjurseth. På hver side av tittelen er det reklame for hhv. Harstad Komm. Kino og Forsikringsselskapet Gjensidige.}} | ||
{{thumb høyre|Thor C. Conradi.jpg|Harstadmannen Thor C. Conradi ble den siste redaktøren i Haalogaland. Han var en habil tegner, skribent og ivrig bypatriot.}} | {{thumb høyre|Thor C. Conradi.jpg|Harstadmannen [[Thor C. Conradi]] ble den siste redaktøren i Haalogaland. Han var en habil tegner, skribent og ivrig bypatriot.}} | ||
'''Bladet Haalogaland''' utkom i Harstad i tiden [[1902]] til [[1954]], med avbrudd fra [[1941]] til [[1949]]. Bladet hadde mange utgivere, men må kunne betraktes som organ for partiet Venstre. Hadde på [[1910]]-tallet stor fremgang og var i en tiårsperiode fra 1912 byens største avis. I [[1914]] kjøpte bladet [[Dagbladet Nord-Norge]] i [[Tromsø]] med trykkeri og forlagsrett, etter at tromsøavisen hadde måttet gi opp etter bare to års drift. Oppkjøpet gjorde at Haalogaland fikk et utstyrsmessig fortrinn fremfor sine konkurrenter. | '''Bladet Haalogaland''' utkom i Harstad i tiden [[1902]] til [[1954]], med avbrudd fra [[1941]] til [[1949]]. Bladet hadde mange utgivere, men må kunne betraktes som organ for partiet Venstre. Hadde på [[1910]]-tallet stor fremgang og var i en tiårsperiode fra 1912 byens største avis. I [[1914]] kjøpte bladet [[Dagbladet Nord-Norge]] i [[Tromsø]] med trykkeri og forlagsrett, etter at tromsøavisen hadde måttet gi opp etter bare to års drift. Oppkjøpet gjorde at Haalogaland fikk et utstyrsmessig fortrinn fremfor sine konkurrenter. | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Etter fredsslutningen i [[1945]] fant ikke Aas grunnlag for å starte opp avisen på nytt. Først i [[1949]] tok venstremannen [[Magnar Hellebust]] initiativ til å utgi avisen igjen. Men i mellomtiden hadde Harstad Tidende skaffet seg tekniske og markedsmessige fordeler som det var umulig for konkurrentene å stå imot. Bladet gikk inn i 1954, og den siste redaktøren var Thor Conradi. | Etter fredsslutningen i [[1945]] fant ikke Aas grunnlag for å starte opp avisen på nytt. Dette til tross for initiativet som ledet til etableringen av [[Fellesavisen]] - som gikk som et samarbeidsprosjekt mellom byens tre lokalaviser fram til i juli 1945. Først i [[1949]] tok venstremannen [[Magnar Hellebust]] initiativ til å utgi avisen igjen. Men i mellomtiden hadde Harstad Tidende skaffet seg tekniske og markedsmessige fordeler som det var umulig for konkurrentene å stå imot. Bladet gikk inn i [[1954]], og den siste redaktøren var Thor Conradi. | ||
== Kilde == | == Kilde == | ||
*Reppen, Gunnar: Trykkerier og aviser i Harstad. 2007 | *[[Reppen, Gunnar]]: ''Trykkerier og aviser i Harstad''. [[2007]] | ||
{{DEFAULTSORT:Bladet Haalogaland}} | {{DEFAULTSORT:Bladet Haalogaland}} | ||