Hakadals Verk: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Det heter Hakadal verk uten s. Oppslagsordet må også endres.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|0787 Hakadal verk - teglverket.jpg|Teglverket på | {{thumb|0787 Hakadal verk - teglverket.jpg|Teglverket på Hakadal Verk|Olve Utne}} | ||
''' | '''Hakadal Verk''', opprinnelig ''Hadelands Verk'', ble grunnlagt rundt [[1550]] og er dermed et av landets tidligste jernverk. | ||
Verket tok først imot malm fra [[Grua]] på [[Hadeland]]. Etterhvert kom det også malm fra gruver i åsen mellom [[Hakadal]] og [[Gjerdrum kommune|Gjerdrum]]. Disse ble uttømt, og på begynnelsen av [[1800-tallet]] ble [[Greveveien]] mellom Hakadal og [[Maridalen]] anlagt for å ta imot malm fra [[Bærum]] og [[Dikemark]]. Det kom også malm fra [[Nes Jernverk]], som ble kjørt på slede på isen inn [[Oslofjorden]] og så på Greveveien. | Verket tok først imot malm fra [[Grua]] på [[Hadeland]]. Etterhvert kom det også malm fra gruver i åsen mellom [[Hakadal]] og [[Gjerdrum kommune|Gjerdrum]]. Disse ble uttømt, og på begynnelsen av [[1800-tallet]] ble [[Greveveien]] mellom Hakadal og [[Maridalen]] anlagt for å ta imot malm fra [[Bærum]] og [[Dikemark]]. Det kom også malm fra [[Nes Jernverk]], som ble kjørt på slede på isen inn [[Oslofjorden]] og så på Greveveien. | ||
Sideversjonen fra 15. jun. 2015 kl. 05:53
Hakadal Verk, opprinnelig Hadelands Verk, ble grunnlagt rundt 1550 og er dermed et av landets tidligste jernverk.
Verket tok først imot malm fra Grua på Hadeland. Etterhvert kom det også malm fra gruver i åsen mellom Hakadal og Gjerdrum. Disse ble uttømt, og på begynnelsen av 1800-tallet ble Greveveien mellom Hakadal og Maridalen anlagt for å ta imot malm fra Bærum og Dikemark. Det kom også malm fra Nes Jernverk, som ble kjørt på slede på isen inn Oslofjorden og så på Greveveien.
Ved grunnleggelsen var verket et offentlig foretak, oppretta på kongelig befaling. I 1624 overtok et participantskap, som fikk betydelige jordeiendommer og privilegier fra kongen. Participantskapet hadde rett til å drive malmbryting og kullbrenningen på store områder.
I 1697 tok familien Robsahm over. Hakadal var ei jernverksbygd, der også de få selveierne i bygda jobbet for verket. I løpet av 1700-tallet ble det også åpnet et teglverk.
I 1716 overnattet oberst Löwen og hans avdeling svenske dragoner på verket.
Verket ble solgt til Collet og Leuch i 1731. Det ble deretter solgt til familien Sverdrup, og så til Jens Moss. Mens han var eier forfalt verket, og i 1798 kjøpte Bernt Anker det. Peder Anker tok det over i 1820, og forente det dermed med tre andre gods; Bærums Verk, Sørkedalsgodset og Nordmarksgodset. Til sammen utgjorde disse omkring en halv million dekar.
Ved Peder Ankers død tok hans svigersønn grev Herman Wedel-Jarlsberg over. Sønnen, baron Harald Wedel-Jarlsberg, arvet det, og da han døde i 1897 tok hans svigersønn statsminister Carl Løvenskiold over. Jernverket hadde da blitt lagt ned, i 1869. Løvenskiold-slekta eier fortsatt eiendommen.
Galleri
Kraftverket.Foto: Olve Utne (2007).
Kraftverket.Foto: Olve Utne (2007).
Kraftverket.Foto: Olve Utne (2007).
Rørgate ved kraftverket.Foto: Olve Utne (2007).
Rørgate ved kraftverket.Foto: Olve Utne (2007).
Rørgate ved kraftverket.Foto: Olve Utne (2007).
Litteratur
- «Hakadal Verk» på Nittedalsporten.no
- «Birger Kirkeby: Bygdebok for Nittedal og Hakadal», se Nes (og Hakadals verk) i nettutgaven, bind II, side 299 (opprinnelig utgitt: Nittedal kommune, 1968.)