Hakadals Verk: Forskjell mellom sideversjoner
(→Litteratur: Bygdebok) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|0787 Hakadal verk - teglverket.jpg|Teglverket på | {{thumb|0787 Hakadal verk - teglverket.jpg|Teglverket på Hakadal Verk|Olve Utne}} | ||
'''Hakadals Verk''', | '''[[Hakadals Verk]]''', også ''Hakadal Verk'', ble grunnlagt rundt [[1550]] som ''Hadelands Værk'' og er dermed et av landets tidligste jernverk. | ||
Verket tok først imot malm fra [[Grua]] på [[Hadeland]]. | Verket tok først imot malm fra [[Grua]] på [[Hadeland]]. Etter hvert kom det også malm fra gruver i åsen mellom [[Hakadal]] og [[Gjerdrum kommune|Gjerdrum]]. Disse ble uttømt, og på begynnelsen av [[1800-tallet]] ble [[Greveveien]] mellom Hakadal og [[Maridalen]] anlagt for å ta imot malm fra [[Bærum]] og [[Dikemark]]. Det kom også malm fra [[Nes Jernverk]], som ble kjørt på slede på isen inn [[Oslofjorden]] og så på Greveveien. | ||
Ved grunnleggelsen var verket et offentlig foretak, oppretta på kongelig befaling. I [[1624]] overtok | Ved grunnleggelsen var verket et offentlig foretak, oppretta på kongelig befaling. I [[1624]] overtok [[Det Norske Jernkompani]] med [[Herman Krefting (1592–1651)|Herman Krefting]] i spissen, som fikk betydelige jordeiendommer og privilegier fra kongen. Participantskapet hadde rett til å drive malmbryting og kullbrenningen på store områder. | ||
I [[1697]] tok familien [[Robsahm-slekten|Robsahm]] over. Hakadal var ei jernverksbygd, der også de få selveierne i bygda | I [[1697]] tok familien [[Robsahm-slekten|Robsahm]] over. Hakadal var ei jernverksbygd, der også de få selveierne i bygda jobba for verket. I løpet av 1700-tallet ble det også åpna et teglverk. | ||
I [[1716]] | I [[1716]] overnatta oberst Löwen og hans avdeling svenske dragoner på verket. | ||
Verket ble solgt til Collet og Leuch i [[1731]]. Det ble deretter solgt til familien Sverdrup, og så til [[Jens Moss]]. Mens han var eier forfalt verket, og i [[1798]] kjøpte [[Bernt Anker]] det. [[Peder Anker]] tok det over i [[1820]], og forente det dermed med tre andre gods; [[Bærums Verk]], [[Sørkedalsgodset]] og [[Nordmarksgodset]]. Til sammen utgjorde disse omkring en halv million dekar. | Verket ble solgt til Collet og Leuch i [[1731]]. Det ble deretter solgt til familien Sverdrup, og så til [[Jens Moss]]. Mens han var eier, forfalt verket, og i [[1798]] kjøpte [[Bernt Anker]] det. [[Peder Anker]] tok det over i [[1820]], og forente det dermed med tre andre gods; [[Bærums Verk]], [[Sørkedalsgodset]] og [[Nordmarksgodset]]. Til sammen utgjorde disse omkring en halv million dekar. | ||
Ved Peder Ankers død tok hans svigersønn grev [[Herman Wedel-Jarlsberg]] over. Sønnen, baron [[Harald Wedel-Jarlsberg]], | Ved Peder Ankers død tok hans svigersønn grev [[Herman Wedel-Jarlsberg]] over. Sønnen, baron [[Harald Wedel-Jarlsberg]], arva det, og da han døde i [[1897]], tok hans svigersønn statsminister [[Carl Løvenskiold]] over. Jernverket hadde da blitt lagt ned, i [[1869]]. Løvenskiold-slekta eier fortsatt eiendommen. | ||
==Galleri== | |||
<gallery> | |||
Fil:0776 Hakadal verk - kraftverk.jpg|Kraftverket. {{byline|Olve Utne|2007}} | |||
Fil:0777 Hakadal verk - kraftverk.jpg|Kraftverket. {{byline|Olve Utne|2007}} | |||
Fil:0783 Hakadal verk - kraftverk.jpg|Kraftverket. {{byline|Olve Utne|2007}} | |||
Fil:0771 Hakadal verk - kraftverk.jpg|Rørgate ved kraftverket. {{byline|Olve Utne|2007}} | |||
Fil:0772 Hakadal verk - kraftverk.jpg|Rørgate ved kraftverket. {{byline|Olve Utne|2007}} | |||
Fil:0778 Hakadal verk - kraftverk.jpg|Rørgate ved kraftverket. {{byline|Olve Utne|2007}} | |||
</gallery> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
*[http://faktaark.statkart.no/SSRFakta/faktaarkfraobjektid?enhet=86524 Faktaark fra Kartverket (om skrivemåten)] | |||
* [http://www.nittedalsporten.no/historie/hakadal.htm «Hakadal Verk»] på Nittedalsporten.no | * [http://www.nittedalsporten.no/historie/hakadal.htm «Hakadal Verk»] på Nittedalsporten.no | ||
* [http://www.nittedal.kommune.no/bygdebok/ | * [http://www.nittedal.kommune.no/bygdebok/ «Birger Kirkeby: Bygdebok for Nittedal og Hakadal»], se Nes (og Hakadals verk) i nettutgaven, bind II, side 299 (opprinnelig utgitt: Nittedal kommune, 1968.) | ||
[[Kategori:Jernverk]] | [[Kategori:Jernverk]] | ||
| Linje 24: | Linje 36: | ||
[[Kategori:Hakadal]] | [[Kategori:Hakadal]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1869]] | [[Kategori:Opphør i 1869]] | ||
[[Kategori:F1]] | |||
Nåværende revisjon fra 30. mar. 2017 kl. 12:59
Hakadals Verk, også Hakadal Verk, ble grunnlagt rundt 1550 som Hadelands Værk og er dermed et av landets tidligste jernverk.
Verket tok først imot malm fra Grua på Hadeland. Etter hvert kom det også malm fra gruver i åsen mellom Hakadal og Gjerdrum. Disse ble uttømt, og på begynnelsen av 1800-tallet ble Greveveien mellom Hakadal og Maridalen anlagt for å ta imot malm fra Bærum og Dikemark. Det kom også malm fra Nes Jernverk, som ble kjørt på slede på isen inn Oslofjorden og så på Greveveien.
Ved grunnleggelsen var verket et offentlig foretak, oppretta på kongelig befaling. I 1624 overtok Det Norske Jernkompani med Herman Krefting i spissen, som fikk betydelige jordeiendommer og privilegier fra kongen. Participantskapet hadde rett til å drive malmbryting og kullbrenningen på store områder.
I 1697 tok familien Robsahm over. Hakadal var ei jernverksbygd, der også de få selveierne i bygda jobba for verket. I løpet av 1700-tallet ble det også åpna et teglverk.
I 1716 overnatta oberst Löwen og hans avdeling svenske dragoner på verket.
Verket ble solgt til Collet og Leuch i 1731. Det ble deretter solgt til familien Sverdrup, og så til Jens Moss. Mens han var eier, forfalt verket, og i 1798 kjøpte Bernt Anker det. Peder Anker tok det over i 1820, og forente det dermed med tre andre gods; Bærums Verk, Sørkedalsgodset og Nordmarksgodset. Til sammen utgjorde disse omkring en halv million dekar.
Ved Peder Ankers død tok hans svigersønn grev Herman Wedel-Jarlsberg over. Sønnen, baron Harald Wedel-Jarlsberg, arva det, og da han døde i 1897, tok hans svigersønn statsminister Carl Løvenskiold over. Jernverket hadde da blitt lagt ned, i 1869. Løvenskiold-slekta eier fortsatt eiendommen.
Galleri
Kraftverket.Foto: Olve Utne (2007).
Kraftverket.Foto: Olve Utne (2007).
Kraftverket.Foto: Olve Utne (2007).
Rørgate ved kraftverket.Foto: Olve Utne (2007).
Rørgate ved kraftverket.Foto: Olve Utne (2007).
Rørgate ved kraftverket.Foto: Olve Utne (2007).
Litteratur
- Faktaark fra Kartverket (om skrivemåten)
- «Hakadal Verk» på Nittedalsporten.no
- «Birger Kirkeby: Bygdebok for Nittedal og Hakadal», se Nes (og Hakadals verk) i nettutgaven, bind II, side 299 (opprinnelig utgitt: Nittedal kommune, 1968.)