Haldenkanalen

Haldenkanalen (opprinnelig Fredrikshalds kanal) ble bygd i 1849 innen Haldenvassdraget for å betjene tømmerfløtingen mellom endestasjonen SkulerudUrskog-Hølandsbanen og sagbrukene og trelastindustrien i Tistedalen ved Halden. Haldenvassdraget ble benyttet til tømmerfløting i rundt 500 år og har også hatt regulær skipstrafikk mellom Tistedalen og Skulerud helt fram til 1960-årene..

Ørje sluser med passasjerbåten DS «Turisten» som i mange år trafikkerte kanalen.
Foto: Carl Normann

Kanalen utgjør den opparbeidede delen av Haldenvassdraget, og består av tre sluseanlegg med tekniske installasjoner og tilhørende bygningsmiljø, samt et mindre jernbaneanlegg på Skulerud. Kanalen er 80 kilometer lang med en total løftehøyde på 39 meter fordelt på de tre sluseanleggene Ørje, Strømsfoss og Brekke.

Historie

Kanalen ble initiert av Engebret Soot som hadde ideene og planene klare for en kanalisering fra Rødenes til Tistedalen. Denne kanalen skulle også ha kapasitet til å kunne ta dampskip. I 1851 fikk han i stand et interessantskap og startet byggingen året etter, men bare en mindre del av anlegget var ferdig da Soot døde på sin gård Strømfoss i 1859.

Den 75 km lange strekningen Femsjøen–Skulerudsjøen var ferdig kanalisert i 1877 som Haldenkanalen. Etter oppdemming og kanalisering av vassdraget med dammer og sluseanlegg i Stenselva ved Krappeto og Brekke ligger Aspern og Aremarksjøen med elvene imellom om lag på samme høyde (mellom 105/106 moh.) og utgjør et felles vannspeil. Skotsbergelva er følgelig et ganske stilleflytende elveløp hvor tømmeret ble slept i gjennom av fløtningsselskapets slepebåter, også gjennom det noe trange sundet som kalles «Tordivelen».

Strekningen Femsjøen-Iddefjorden ble 1909 kanalisert for fløting. Gjennom Soots kanal, anlagt 1847–1849, ble fløtingen i øvre del av Haldenvassdraget forbundet med Mangenvassdraget i Eidskog. Også mellom Botnvika i Øymarksjøen og Store Le, som har avløp til Sverige, var det kanal og ågså en kjerrat for tømmertransport via Skinnerbutjernet, det såklate Otteid-anlegget.

Haldenkanalen har vært i drift siden 1877 da Brekke sluser ble gjenoppbygget etter å ha blitt ødelagt i flom i 1861. Strekningen mellom Femsjøen og Iddefjorden ble 1909 kanalisert for fløting med blant annet en tømmerrenne ned Tistedalsfossen slik at tømmeret kunne føres helt ut i Iddefjorden.

Krappeto ble neddemmet i forbindelse med anlegget av Brekke kraftverk i 1924 og sluseanlegget ble samlet ved Brekke i fire sluser på til sammen 26,6 meters løftehøyde, noe som er Europas høyeste sammenhengende slusetrapp.

Tømmerfløtingen opphørte i 1984, men passasjertrafikken har fortsatt i sommersesongen fram til våre dager med enkelte avbruddsperioder.

Trase

Sted Meter over havet Merknad Bilde
Iddefjorden 0 Utløp  
Tista 0 - 9 Lengde 4-5 km  
Tistedalsfossen 9-79 Fall på 70 meter, tømmerrenne fra 1909  
Femsjøen 78,5/79,5 Til Tistedalen og sluttpunkt for tømmerfløting (til 1909) og båttrafikk i Haldenkanalen  
Brekke sluser 79-105,6 Løftehøyde 26,6 meter i fire kamre  
Krappeto sluser Neddemmet i 1924  
Stenselva 105/106. Felles vannspeil, regulert sammen Lengde 7 km  
Aspern  
Skotsbergelva Lengde ca 4 km, med sundet Tordivelen  
Aremarksjøen  
Strømsfoss sluser 106/108 Løftehøyde 2 meter i ett kammer  
Øymarksjøen 107/108 Lengde 16 km  
Ørjeelva 108/118 3,5 km  
Ørje sluser 108/118 Løftehøyde 10 meter i tre kamre  
Rødenessjøen 118 Lengde 18 km  
Skulerudvannet 118,6 Forbindelse til Urskog-Hølandsbanen med endestasjonen Skulerud, 125 moh.  

Galleri

Kilder


  Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult.
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.