Hamar: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude>'''Hamar''' er en by og kommune i [[Hedmark]]. Den ligger ved [[Mjøsa]]s østre bredd og har vokst ut fra den tidligere gården [[Storhamar i Hamar|Storhamars]] grunn. | <onlyinclude>'''Hamar''' er en by og kommune i [[Hedmark]]. Den ligger ved [[Mjøsa]]s østre bredd og har vokst ut fra den tidligere gården [[Storhamar i Hamar|Storhamars]] grunn. | ||
==Historie== | |||
===Middelalderen=== | |||
{{utdypende artikkel|Hamarkaupangen}} | |||
Hamar er nevnt som kaupang midt på [[1000-tallet]]. Da [[Nidaros bispedømme|Nidaros]] ble [[erkebiskop|erkebispesete]] i [[1152]] eller [[1153]], ble Hamar samtidig nytt [[biskop|bispesete]]. Byen var bispesete fram til [[1537]], da biskop [[Biskop Mogens av Hamar|Mogens]] ble tatt til fange og fengslet for å ha gjort motstand mot [[reformasjonen]]. [[Hamar bispedømme]] ble lagt under [[Oslo bispedømme]], og da bispegården, som etter reformasjonen ble omgjort til [[lensherre]]residens, ble sprengt av svenskene i [[1567]], forlot folk etter hvert byen, og Hamar mistet sin bystatus. | Hamar er nevnt som kaupang midt på [[1000-tallet]]. Da [[Nidaros bispedømme|Nidaros]] ble [[erkebiskop|erkebispesete]] i [[1152]] eller [[1153]], ble Hamar samtidig nytt [[biskop|bispesete]]. Byen var bispesete fram til [[1537]], da biskop [[Biskop Mogens av Hamar|Mogens]] ble tatt til fange og fengslet for å ha gjort motstand mot [[reformasjonen]]. [[Hamar bispedømme]] ble lagt under [[Oslo bispedømme]], og da bispegården, som etter reformasjonen ble omgjort til [[lensherre]]residens, ble sprengt av svenskene i [[1567]], forlot folk etter hvert byen, og Hamar mistet sin bystatus. | ||
===Moderne tid=== | |||
På begynnelsen av [[1800-tallet]] ble det høyaktuelt å igjen opprette en by i innlandet. Det fantes på dette tidspunktet ikke noen handelsplass mellom [[Kristiania]] og [[Trondheim]]. Det ble etter hvert klart at det var to aktuelle steder — [[Lillehammer]] og Hamar (Storhamar).</onlyinclude> | På begynnelsen av [[1800-tallet]] ble det høyaktuelt å igjen opprette en by i innlandet. Det fantes på dette tidspunktet ikke noen handelsplass mellom [[Kristiania]] og [[Trondheim]]. Det ble etter hvert klart at det var to aktuelle steder — [[Lillehammer]] og Hamar (Storhamar).</onlyinclude> | ||
Sideversjonen fra 5. mai 2008 kl. 21:25
| Hamar | |
|---|---|
| Basisdata | |
| Kommunenummer | 0403 |
| Fylke | Hedmark |
| Kommunesenter | Hamar |
| Areal | 0 km² |
| Areal land | 0 km² |
| Areal vann | 0 km² |
| Folketall | (2018) |
| Målform | Nøytral |
| Nettside | Nettside |
Hamar er en by og kommune i Hedmark. Den ligger ved Mjøsas østre bredd og har vokst ut fra den tidligere gården Storhamars grunn.
Historie
Middelalderen
Utdypende artikkel: Hamarkaupangen
Hamar er nevnt som kaupang midt på 1000-tallet. Da Nidaros ble erkebispesete i 1152 eller 1153, ble Hamar samtidig nytt bispesete. Byen var bispesete fram til 1537, da biskop Mogens ble tatt til fange og fengslet for å ha gjort motstand mot reformasjonen. Hamar bispedømme ble lagt under Oslo bispedømme, og da bispegården, som etter reformasjonen ble omgjort til lensherreresidens, ble sprengt av svenskene i 1567, forlot folk etter hvert byen, og Hamar mistet sin bystatus.
Moderne tid
På begynnelsen av 1800-tallet ble det høyaktuelt å igjen opprette en by i innlandet. Det fantes på dette tidspunktet ikke noen handelsplass mellom Kristiania og Trondheim. Det ble etter hvert klart at det var to aktuelle steder — Lillehammer og Hamar (Storhamar).
Økonomiprofessoren Gregers Fougner Lundh argumenterte energisk for at valget burde falle på Hamar. Det har vist seg at han hadde personlige grunner til å mene at en eventuell by burde ligge der. Han var nemlig svoger av Frederik Borchgrevink, som siden 1800 hadde eid gården Storhamar. Om Hamar skulle få kjøpstadsrettigheter, måtte Staten kjøpe Storhamar av Borchgrevink, og da Borchgrevink omkring 1820 var i alvorlige økonomiske vanskeligheter, håpet han å kunne få solgt Storhamar til Staten for 19 000 speciedaler. Dette ville også tjene Gregers Fougner Lundh, som hadde penger til gode hos Borchgrevink.
Utfallet av saken ble at Lillehammer fikk kjøpstadsrettigheter i 1828. I 1849 fikk omsider også Hamar kjøpstadsrettigheter. Det var imidlertid altfor sent til å redde Borchgrevinks økonomi. Allerede 1825 gikk Storhamar på tvangsauksjon. Prisen, 11 000 speciedaler, antyder at prisen Borchgrevink hadde ønsket å selge til Staten for, var overpris.
Litteratur
- Johansen, Hans Chr.: «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene'», Historisk Tidsskrift nr. 1/2008, s. 87-100.