Hamre (Øvre Eiker): Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «fylke = Buskerud» til «fylke = Viken»
m (Teksterstatting – «fylke = Buskerud» til «fylke = Viken»)
 
(23 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 12: Linje 12:
| sokn          = [[Fiskum sokn|Fiskum]]
| sokn          = [[Fiskum sokn|Fiskum]]
| kommune      = [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]
| kommune      = [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]
| fylke        = [[Buskerud]]
| fylke        = [[Viken fylke|Viken]]
| gnr          = 112 og 113
| gnr          = 112 og 113
| bnr          =  
| bnr          =  
Linje 21: Linje 21:
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}
'''[[Hamre (Øvre Eiker)|Hamre]]''' er en [[Navnegårder på Eiker|navnegård på Eiker]], som ligger i [[Fiskum sogn]], på østsiden av innsjøen [[Eikeren]] omtrent fem kilometer sør for tettstedet [[Vestfossen]] på [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]. Den består av matrikkelgårdene [[Nordre Hamre (Øvre Eiker)|Nordre Hamre]] (gnr.112) og [[Søndre Hamre (Øvre Eiker)|Søndre Hamre]] (gnr.113).
'''[[Hamre (Øvre Eiker)|Hamre]]''' er en [[Navnegårder på Eiker|navnegård på Eiker]], som ligger i [[Fiskum sogn]], på østsiden av innsjøen [[Eikeren]] omtrent fem kilometer sør for tettstedet [[Vestfossen]] på [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]. Den består av matrikkelgårdene [[Nordre Hamre (Øvre Eiker)|Nordre Hamre]] (gnr. 112) og [[Søndre Hamre (Øvre Eiker)|Søndre Hamre]] (gnr. 113).
<br />
<br />
<br />
<br />
Linje 28: Linje 28:
«Hamre» er flertallsformen av substantivet «hamarr» (som berghammer, fjellhammer). Gården har altså navn etter det bratte [[Hamrefjellet (Øvre Eiker)|Hamrefjellet]], som ligger rett opp for gårdene. Den lokale uttalen er «ha`mmre».<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS93912%4021397=on&KRYSS93920%4021399=on Rygh, bind 5, s.271]</ref>  
«Hamre» er flertallsformen av substantivet «hamarr» (som berghammer, fjellhammer). Gården har altså navn etter det bratte [[Hamrefjellet (Øvre Eiker)|Hamrefjellet]], som ligger rett opp for gårdene. Den lokale uttalen er «ha`mmre».<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS93912%4021397=on&KRYSS93920%4021399=on Rygh, bind 5, s.271]</ref>  


Eldre skriftlige former er «i Hamrum» og «i Hambræ» (ca.1390)<ref>[[Biskop Eysteins jordebok|Biskop Eysteins jordebok eller Den røde bok 87/89]]</ref>, «Hammra» (ca.1450)<ref>Cod. AM. 880</ref>, Hambre (1489)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5547&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum, bind V, nr.944</ref>, Hamre (1520)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5631&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum, bind V, nr.1028</ref> og «Hambre» (1578, 1593, 1661, 1723).
Eldre skriftlige former er «i Hamrum» og «i Hambræ» (ca.1390)<ref>[[Biskop Eysteins jordebok|Biskop Eysteins jordebok eller Den røde bok 87/89]]</ref>, «Hammra» (ca.1450)<ref>Cod. AM. 880</ref>, Hambre (1489)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5547&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum, bind V, nr.944]</ref>, Hamre (1520)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5631&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum, bind V, nr.1028]</ref> og «Hambre» (1578, 1593, 1661, 1723).
<br />
<br />


==Beliggenhet og topografi)==
==Beliggenhet og topografi)==
Gården ligger på østsiden av [[Eikeren]], under det bratte [[Hamrefjellet (Øvre Eiker)|Hamrefjellet]]. Det meste av innmarka ligger i [[Hamrekleiva (Øvre Eiker)|Hamrekleiva]], 70-80 meter ovenfor Eikeren, med bratt terreng ned mot vannet. Ved [[Svartvik (Øvre Eiker)|Svartvik]] og på [[Hamretangen (Øvre Eiker, Hamre)|Hamretangen]] i [[Østerudbukta (Øvre Eiker)|Østerudbukta]] er det imidlertid dyrkbar mark helt ned mot vannet.  
{{thumb|Hamre oversiktskart.jpg|De to Hamre-gårdene dekker til sammen et areal på omtrent 3,8km<sup>2</sup>|Eiker Arkiv}}
Gården ligger på østsiden av [[Eikeren]], under det bratte [[Hamrefjellet (Øvre Eiker)|Hamrefjellet]]. Det meste av innmarka ligger i [[Hamrekleiva (Øvre Eiker)|Hamrekleiva]], 70-80 meter ovenfor Eikeren, med bratt terreng ned mot vannet. Ved [[Svartvik (Øvre Eiker, 112/2)|Svartvik]] og på [[Hamretangen (Øvre Eiker, LN 196b)|Hamretangen]] ved [[Østerudbukta (Eikeren)|Østerudbukta]] er det imidlertid dyrkbar mark helt ned mot vannet.  


Den gamle ferdselsveien går over kleiva, men i mellomkrigstida ble det sprengt ut en ny veitrasé langs [[Eikeren]]. Dette er i dag [[Riksvei 35]] eller [[Eikernveien]].
Den gamle ferdselsveien går over kleiva, men i mellomkrigstida ble det sprengt ut en ny veitrasé langs [[Eikeren]]. Dette er i dag [[Riksvei 35]] eller [[Eikernveien (Øvre Eiker)|Eikernveien]].


Hamre-gårdene ligger rundt 5 kilometer sørøst for [[Vestfossen]] og har dette som postadresse. Gården tilhørte [[Hedenstad fjerding (Eiker)|Hedenstad fjerding]]. De lå opprinnelig i [[Haug sogn (Eiker)|Haug hovedsogn]], men ved opprettelsen av [[Fiskum sogn (Eiker)|Fiskum]] som eget prestegjeld i 1883 ble imidlertid Hamre og en del av nabogården overført dit.
Hamre-gårdene ligger rundt 5 kilometer sørøst for [[Vestfossen]] og har dette som postadresse. Gården tilhørte [[Hedenstad fjerding (Eiker)|Hedenstad fjerding]]. De lå opprinnelig i [[Haug sogn (Eiker)|Haug hovedsogn]], men ved opprettelsen av [[Fiskum sogn (Eiker)|Fiskum]] som eget prestegjeld i 1883 ble imidlertid Hamre og en del av nabogården overført dit.


Hamre grenser mot [[Østerud (Øvre Eiker)|Østerud (gnr.114)]] i sørøst og mot [[Brekke (Øvre Eiker)|Brekke (gnr.111)]] i nordvest. Gårdene har skog innover til [[Sarabakkfjellet(Øvre Eiker)|Sarabakkfjellet]] og [[Slettfjell (Øvre Eiker)|Slettfjell]] (cirka 600 m.o.h.), der den grenser mot skogen under [[Hedenstad (Øvre Eiker)|Hedenstad (gnr.35)]] og [[Røkeberg (Øvre Eiker)|Røkeberg (gnr.30)]]. [[Hamreelva (Øvre Eiker)|Hamreelva]] og [[Østerudbekken (Øvre Eiker)|Østerudbekken]] kommer fra disse skogområdene.
Hamre grenser mot [[Østerud (Øvre Eiker)|Østerud (gnr.114)]] i sørøst og mot [[Brekke (Øvre Eiker)|Brekke (gnr.111)]] i nordvest. Gårdene har skog innover til [[Sarabakk (Øvre Eiker)|Sarabakk]] og [[Slettfjell (Øvre Eiker)|Slettfjell]] (cirka 600 m.o.h.), der den grenser mot skogen under [[Hedenstad (Øvre Eiker)|Hedenstad (gnr.35)]] og [[Røkeberg (Øvre Eiker)|Røkeberg (gnr.30)]]. [[Hamreelva (Øvre Eiker)|Hamreelva]] og [[Østerudbekken (Øvre Eiker)|Østerudbekken]] kommer fra disse skogområdene.
<br />
<br />
<br />
<br />
Linje 44: Linje 47:
===Arkeologiske funn og kulturminner===
===Arkeologiske funn og kulturminner===
===Middelalderen===
===Middelalderen===
Hamre kan være blant de eldste gårdene på Eiker, som er ryddet før Kristi fødsel<ref>Moseng, s.319</ref> Alt i høymiddelalderen var den delt i to gårder - Nordre og Søndre Hamre - og begge var i bruk i seinmiddelalderen. Gården er nevnt i skriftlige kilder i 1489 og 1520, begge ganger i forbindelse med salg av nabogården Østerud<ref[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5547&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum, bind V, s.681-682]</ref> Her går det fram at eieren i 1520 het Asbiørn Germundsson, samt at delet mellom de to gårdene gikk ved «Ydzsterudz bek» og at de to eieren hadde satt opp gjerde «effter ret deile wid bekken».<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5631&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum, bind V, s.742]</ref> I dag tilhører en god del av innmarka under Østerud på vestsiden av [[Østerudbekken (Øvre Eiker)|Østerudbekken]]. Dette må altså være et resultat av seinere eiendomstransaksjoner.
Hamre kan være blant de eldste gårdene på Eiker, som er ryddet før Kristi fødsel<ref>Moseng, s.319</ref> Alt i høymiddelalderen var den delt i to gårder - Nordre og Søndre Hamre - og begge var i bruk i seinmiddelalderen. Gården er nevnt i skriftlige kilder i 1489 og 1520, begge ganger i forbindelse med salg av nabogården Østerud<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5547&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum, bind V, s.681-682]</ref> Her går det fram at eieren i 1520 het Asbiørn Germundsson, samt at delet mellom de to gårdene gikk ved «Ydzsterudz bek» og at de to eieren hadde satt opp gjerde «effter ret deile wid bekken».<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5631&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum, bind V, s.742]</ref> I dag tilhører en god del av innmarka under Østerud på vestsiden av [[Østerudbekken (Øvre Eiker)|Østerudbekken]]. Dette må altså være et resultat av seinere eiendomstransaksjoner.
<br />
<br />


===1647-matrikkelen===
==Leilendingsbruk==
Alt på 1300-tallet var navnegården Hamre delt i [[Nordre Hamre (Øvre Eiker)|Nordre Hamre]] og [[Søndre Hamre (Øvre Eiker)|Søndre Hamre]]. I 1647 matrikkelen nevnes kun én Hamre-gård. Det var en halvgård, og oppsitteren Euend Hambre var leiledning av Ole Truns. på [[Kongsberg]], som hadde en landskyld på 12 lispund mel.  
===1647: Euend Hambre===
Alt på 1300-tallet var navnegården Hamre delt i [[Nordre Hamre (Øvre Eiker)|Nordre Hamre]] og [[Søndre Hamre (Øvre Eiker)|Søndre Hamre]]. I 1647 matrikkelen nevnes kun én Hamre-gård. Det var en halvgård, og oppsitteren Euend Hambre var leiledning av Ole Truns. på [[Kongsberg]], som hadde en landskyld på 12 lispund mel.


===1661-matrikkelen===
===1661/1680: Lauridts Hambre===
I 1661 nevnes kun «Hambre søndre», med oppsitteren Lauridts. Gården landskyld på 1 skippund og 9 lispund (altså 29 lispund), derav 17 lispund til krongodset [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]] og 12 lispund til Haug prestebol. Oppsitteren var dermed dels leiledning under Kronen og dels under sognepresten. Samtidig opplyses det at gården hadde ei bekkekvern, der det kunne «Malles noget paa, til hielp til husbehoff». Skogen besto av furu og gran «til Bielcker och smae Last, och til noget Ringe Saugtømmer».
I 1661 nevnes kun «Hambre søndre», med oppsitteren Lauridts. Gården landskyld på 1 skippund og 9 lispund (altså 29 lispund), derav 17 lispund til krongodset [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]] og 12 lispund til Haug prestebol. Oppsitteren var dermed dels leiledning under Kronen og dels under sognepresten. Samtidig opplyses det at gården hadde ei bekkekvern, der det kunne «Malles noget paa, til hielp til husbehoff». Skogen besto av furu og gran «til Bielcker och smae Last, och til noget Ringe Saugtømmer».


Nordre Hamre er ikke nevnt i denne matrikkelen, men i matrikkelforarbeidet fra 1723 fikk denne gården matrikkelnummer 194. Eier var enken Ingeborg, som var oppført som selveier for 12 lispund tunge og 4 skilling penger. Samme sted ble Erich Madsen oppført som eier av matrikkelnummer 189 (Søndre Hamre), og han var selveier for 17 lispund, mens Haug prestebol fortsatt var eier av 12 lispund.
Nordre Hamre er ikke nevnt i denne matrikkelen.
 
Den Lauritz som var leilending på Hamre på siste halvdel av 1600-tallet må være Lauridts Nilsen. I 1680 ble det holdt skifte på Hamre etter konen hans, Maren Jacobsdatter, og de hadde seks arvinger:<ref>Jonn Harry Eriksens skifteregister: Skifte 17/9-1680</ref>
*Peder Lauritzen
*Nils Lauritzen, død i 1696, 52 år gammel.<ref>Begravelse 4/9-1695: Niels Hamre, 52 år, 2 måneder, 2 uker gammel</ref>
*Lauritz Lauritzen
*Nils Lauritzen den yngre
*Ingeborg Lauritzdatter
*Torbjør Lauritzdatter
<br />
<br />
<br />
<br />
 
===1680/1682: Ole Tronsen og Elen Simensdatter===
Omkring 1680 var Ole Tronsen og Elen Simensdatter brukere av Nordre Hamre. Det er uklart om dette er den samme Ole Tronsen som var eier av 12 lispund i 1647, da han bodde på Kongsberg.
 
Det ble holdt skifte etter Elen i 1680 og etter Ole to år seinere. De hadde fire arvinger:<ref>Jonn Harry Eriksens skifteregister: Skifter  15/11-1680 og 14/10-1682</ref>
*Ole Olsen
*Gunild Olsdatter
*Anne Olsdatter
*Ingeborg Olsdatter
<br />
<br />
 
===1723: Enken Ingeborg og Erich Madsen===
{{thumb|Hamre før 1775.jpg|Matrikkelgårdene Nordre Hamre (MN 194), med landskyld på 12 lispund tunge og 4 skilling penge, og Søndre Hamre (MN 189), med 1 skippund og 9 lispund tunge. Hele veien danner Hamrelva delet mellom de to matrikkelgårdene.|Eiker Arkiv}}
I matrikkelforarbeidet fra 1723 fikk Nordre Hamre matrikkelnummer 194. Eier var enken Ingeborg, som var oppført som selveier for 12 lispund tunge og 4 skilling penger. Samme sted ble Erich Madsen oppført som eier av Søndre Hamre, med matrikkelnummer 189, og han var selveier for 17 lispund, mens Haug prestebol fortsatt var eier av 12 lispund.
<br />
<br />
<br />
<br />
Linje 58: Linje 91:
*[[Nordre Hamre (Øvre Eiker)|Nordre Hamre]]
*[[Nordre Hamre (Øvre Eiker)|Nordre Hamre]]
*[[Søndre Hamre (Øvre Eiker)|Søndre Hamre]]
*[[Søndre Hamre (Øvre Eiker)|Søndre Hamre]]
<br />
<br />


<br />{{Eiker Leksikon}}<br />
==Referanser==
<references/>
<br />
<br />


==Kilder==
==Kilder==
*[[Oluf Rygh]]: [[Norske Gaardnavne]]
*[[Oluf Rygh]]: [[Norske Gaardnavne]]
*[[Ole Georg Moseng|Moseng, Ole Georg]]: [[Bibliografi:Sigden og sagbladet|«Sigden og sagbladet»]]. Eikers Historie, bind 2. 368s. Utg.[[1994]]
*[[Ole Georg Moseng|Moseng, Ole Georg]]: [[Bibliografi:Sigden og sagbladet|«Sigden og sagbladet»]]. Eikers Historie, bind 2. 368s. Utg.[[1994]]
*Skattematrikkelen 1647. I: [[Bibliografi: Eikerminne 1978|Eikerminne 1978]], s.93-112
*Eiker Arkiv: Skattematrikkelen 1661 for Eiker. Avskrift ved Eiker Historielags gotiske gruppe
*Eiker Arkiv: Skattematrikkelen 1723 for Eiker. Avskrift ved Eiker Historielags gotiske gruppe
<br />
<br />
<br />
<br />