lokalhistoriewiki.no

Haneborg Dampsag og Høvleri (Lillestrøm): Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Haneborg Dampsag og Høvleri (Lillestrøm) (vis kilde)

Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 11:06

744 byte lagt til ,  31. mai 2023
m
Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»
(Ny side: '''Haneborg Dampsag & Høvleri''' ble bygd i 1868. Den ble kalt Haneborgsaga etter eieren Anders Olai Haneborg som eide store eiendommer i Fet, 80 000 mål skog i Østlandsområdet,…)
 
m (Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»)
 
(22 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Haneborg Dampsag & Høvleri''' ble bygd i [[1868]]. Den ble kalt Haneborgsaga etter eieren [[Anders Olai Haneborg]] som eide store eiendommer i Fet, 80 000 mål skog i Østlandsområdet, flere sagbruk og tresliperier. Haneborg eide [[Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]] der han hadde store tømmeropplag. Saga ble utstyrt med de mest moderne maskiner som fantes. Arbeidsstokken 1870-71 var på 44 fast ansatte, og saga skar 3500 [[tylft]]er dette året. I tillegg produserte bedriften høvlet trelast. I 1875 var arbeidsstokken på 100 mann. I 1870- og 1880-årene hadde bruket under ledelse av bestyrer Engebret Wessel nest største nettoinntekten av alle [[sagbrukene i Lillestrøm | sagbruk i Lillestrøm]].
{{thumb|Haneborg Dampsag & Høvleri.jpg | Haneborgsaga omkring 1880.|Akershusbasen.}}
{{thumb|No-nb digibok 2011100408075 0036 1.jpg|[[Anders Olai Haneborg]]|''Haneborg-familiens stamtavle''|1914}}
'''Haneborg Dampsag & Høvleri''' ble bygd i [[1868]]. Sagbruket ble kalt Haneborgsaga etter eieren [[Anders Olai Haneborg]] som eide store eiendommer i Fet, 80 000 mål skog i Østlandsområdet, flere sagbruk og tresliperier. Haneborg eide også [[Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]] der han hadde store tømmeropplag. Saga ble utstyrt med de mest moderne maskiner som fantes. Arbeidsstokken var i 1870-71 på 44 fast ansatte, og saga skar 3500 [[tylft]]er tømmer dette året. I tillegg produserte bedriften høvlet trelast av forskjellig slag. I 1875 var arbeidsstokken økt til 100 mann. I siste halvdel av 1880-åra hadde bruket under ledelse av bestyrer [[Engebret Wessel]] nest største nettoinntekt av alle [[sagbruk i Lillestrøm | sagbrukene i Lillestrøm]].


Omkring 1890 gikk det tilbake med Haneborgsaga. Arbeidsstokken ble redusert til omkring 40 mann fra Lillestrøm, Skedsmo og Lørenskog. Her er det ikke tatt med arbeidere fra Fet og Rælingen. Dette tallet var redusert til 26 i 1896.
Omkring 1890 gikk det tilbake med Haneborgsaga. Arbeidsstokken ble redusert til omkring 40 mann fra Lillestrøm, Skedsmo og Lørenskog. Her er det ikke tatt med arbeidere som kom fra andre steder. Tallet på arbeidere var redusert til 26 i 1896.


Nedgangen skyldtes at Haneborg ikke la opp kapital, men spekulerte i andre og ulønnsomme foretak. En økonomisk krise i slutten av 1890-årene, den såkalte Kristiania-krisen, tok knekken på firmaet.  
Nedgangen skyldtes at Haneborg ikke la opp kapital, men spekulerte i andre og ulønnsomme foretak. [[Kristianiakrakket]] i 1899 tok knekken på firmaet.  


Haneborg ble satt under privat administrasjon av bankene som han skylte penger. Bruket ble nedlag i februar i [[1900]]. Kreditorene fikk ikke solgt sagbruket før i 1906. Størud & Co i Kristiania kjøpte bygningene, rev dem og flyttet maskinene.
Haneborg ble satt under privat administrasjon av bankene som han skyldte penger. Bruket ble nedlag i februar i [[1900]], men kreditorene fikk ikke solgt sagbruket før i 1906. Størud & Co i Kristiania kjøpte bruket, rev bygningene og flyttet maskinene til en annen sagbruksbygning.


==Kilder og litteratur==
Fordi det var mangel på husrom for arbeiderne i Lillestrøm, lot Haneborg bygge flere mindre boliger for arbeiderne. Dette var ikke store hus med mange leiligheter som de andre sagbrukseierne bygde, men fem hus der det var plass til et par familier.  Boligene fikk navnet Haneborghusene, og ligger der det nå heter [[Voldgata (Lillestrøm)|Voldgata]].<ref>{{folketelling|bf01052047003402|Kjeller vestre: Haneborg Arbeiderbolig|1875|Skedsmo prestegjeld}}</ref>
 
==Se også==
*[[Sagbruk i Lillestrøm]]
 
==Litteratur==
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}
*Lindbæck Odd m. fl. (red.): ''Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie''. Utgitt av lillestrøm historielag og Lillestrømfondet. Lillestrøm 2000.
*Lindbæck Odd m. fl. (red.): ''Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie''. Utgitt av lillestrøm historielag og Lillestrømfondet. Lillestrøm 2000.
*Hals Harald 1978: ''Lillestrøms historie.'' Bind I. Lillestrøm
*[[Våge, Nils Steinar]]: «400 års industritradisjoner langs Varåa.» I ''Årringen. Lokalhistorisk tidsskrift''. Nr. 10, 2009. Utgitt av Fetsund Lenseminneforening.
*Våge, Nils Steinar: «400 års industritradisjoner langs Varåa.» I ''Årringen. Lokalhistorisk tidsskrift''. Nr. 10, 2009. Utgitt av Fetsund Lenseminneforening.  
 
==Referanse==
<references/>


[[Kategori:Lillestrøm]]
[[Kategori:Sagbruk]]


[[Kategori: Lillestrøm]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori: Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori: Sagbrukshistorie]]
[[Kategori:Etableringer i 1868]]
[[Kategori: Sagbruk i Akershus]]
[[Kategori:Opphør i 1900]]
[[Kategori: Sagbruk i Lillestrøm]]
[[Kategori: Bedrifter i Skedsmo kommune]]
[[Kategori: Etableringer i 1868]]
[[Kategori: Opphør i 1900]]
Marianne Wiig
Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
25 486

redigeringer

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/153949...1888733»