Hans Engnestangen

Hans Engnestangen, 1930-åra. Bildet eies av Randsfjordmuseet.

Hans Engnestangen (født 28. mars 1908 i Gran kommune, død i Brandbu 9. mai 2003) var skøyteløper og en av verdens beste sprintere på 1930-tallet. Han ble verdensmester i 1933 og Norgesmester i 1937 og 1938.

Han var sønn av tømmerfløter Ole Larsen Engnestangen (f. 1871) og Marthe Engnestangen (f. 1873), og hadde sine første år på Engnestangen i Vestre Brandbu i Gran kommune.

Hans Engnestangen tilhørte sammen med Ivar Ballangrud og Michael Staksrud, den såkalte Hadelandstrioen på skøyter.

Foreldrene var husmann og skogsarbeider Ole Engnestangen (1871-1959) og Marte Pedersdatter (1873-1954). Hans Engnestangen var gift med Gerd Midje (født 1917).

Hans Engnestangen fortalte i intervju at det i hans barndom var to par skøyter på Engnestangen. Det ene paret tilhørte moren og det andre faren. Skøytene var hjemmelagede treskøyter, som ble kalt trestokk skøyter. De gikk mye på isen, men det var en stor barneflokk som skulle dele på skøytene. Hans Engnestangen ble raskt en god del bedre på skøyter enn sine jevnaldrene. Sitt første skøytestevne gikk han på Skirstadtjernet rundt 1920. Han gikk på "blekkspannskøyter" som han hadde lånt av søsteren sin. "Jeg ble nummer seks og brukte 92 sekunder på 400 meter", fortalte Hans.

Skøytegruppa i Brandbu idrettsforening hadde ikke ressurser til å hjelpe skøytetalentet. De arrangerte derfor innsamling for at Hans Engnestangen skulle få et par brukbare skøyter og en trikot.

Engnestangen slo igjennom som skøyteløper i 1923 på Bergstjernet i Brandbu, det samme stedet som Ivar Ballangrud slo igjennom. Hans ble kjent som en elegant skøyteløper, og en spesielt god sprinter. Han satte flere norgesrekorder og verdensrekorder. Hans rekorder på 500 og 1500 meter, 41,8 og 2.13,8 sto helt til russerne begynte sin fenomenale rekordstorm i 1952.

Før krigen soknet Engnestangen til arbeideridrettsbevegelsen. Han var medlem av Arbeidernes Idrettsforbund fra 1928. Samme år vant han de to korteste distansene under Spartakiaden, som var arbeideridrettens store internasjonale stevne. Engenstangen ble norsk "arbeideridrettsmester" tre år på rad.

Under krigen gikk Hans Engnestangen i tjeneste for Nasjonal Samling (NS), som han hadde vært medlem av siden 1936. Han arbeidet som idrettsinstruktør for det nazistiske idrettsapparatet, og deltok selv som konkurrent i stevner i Norge så vel som i Tyskland. I 1944 skrev han en artikkel i Aandalsnes Avis om "Hvorfor jeg er medlem av NS". I mai 1946 ble han dømt til to års tvangsarbeid og tap av statsborgerlige rettigheter i ti år. I tiltalen var det tatt med at han fortsatte som medlem av NS etter krigsutbruddet, og at han var medlem i Hirden og deltok i våpenøvelser.

I 1950-åra ble Engnestangen skøyteinstruktør for Norges Skøyteforbund. Han hadde opphold som trener i Sverige, Russland og i Sveits. Senere var han banemester og trener på Jevnaker til 1972.

Beste tider:

• 500 meter: 41,8
• 1000 meter: 1.31,5
• 1500 meter: 2,13,8
• 3000 meter: 4,57,5
• 5000 meter: 8,31,3
• 10000 meter: 18,06,9

Kilder og litteratur

• Engnestangen, Hans: «Hvorfor jeg er medlem av NS» i Aandalsnes Avis 12.1.1944.
• Jorsett, Per: Artikkel om Hans Engnestangen i Norsk biografisk leksikon, digital utgave.
• Randsfjordmuseet, Internarkiv Hadeland Folkemuseum, Utstillinger, Skøytehistorie på Hadeland.
• Artikkel om Hans Engnestangen på Wikipedia.
• Skøyteløperen Hans Engnestangen fra Hadeland av Kari-Mette Avtjern.
• Hans Engnestangen i Historisk befolkningsregister.
• Artikkel i Hadeland. 1946-05-23. Digital versjon på Nettbiblioteket.