28 932
redigeringer
fint sitat
Ingen redigeringsforklaring |
(fint sitat) |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Han kom etterhvert til [[Drammen]] og etablerte [[Larsens Våbenforretning]], der han hadde [[Erik Jørgensen (1848-1896)|Erik Jørgensen]] i lære i åra 1865-1870. I 1876 flyttet han så forretningen til Christiania, rundt 1890 lå den i [[Stortorget (Oslo)|Stortorget]] 13B. Der fabrikerte han sin egen tennstempelrifle,. G. Schous sylinderrifle, og diverse sportsutstyr, blant annet omfattet dette spesialbestillinger til [[Fridtjof Nansen]]s polarekspedisjoner. | Han kom etterhvert til [[Drammen]] og etablerte [[Larsens Våbenforretning]], der han hadde [[Erik Jørgensen (1848-1896)|Erik Jørgensen]] i lære i åra 1865-1870. I 1876 flyttet han så forretningen til Christiania, rundt 1890 lå den i [[Stortorget (Oslo)|Stortorget]] 13B. Der fabrikerte han sin egen tennstempelrifle,. G. Schous sylinderrifle, og diverse sportsutstyr, blant annet omfattet dette spesialbestillinger til [[Fridtjof Nansen]]s polarekspedisjoner. | ||
Larsen var også skytter, og fikk mange utmerkelser: Han var skytterkonge i 1862, og i 1868 tok han | Larsen var også skytter, og fikk mange utmerkelser: Han var skytterkonge i 1862, og i 1868 tok han femten premier ved det internasjonale skytterstevnet i [[Wien]], der han skal ha imponert keiser [[Franz II Josef]] av [[Østerrike-Ungarn]]: | ||
{{sitat|Under skytingen benyttet han sin selvkonstruerte tennstempelrifle. Keiser Frantz Josef ble meget begeistret over den skytingen Hans Larsen leverte, og fikk ham til å foreta en oppvisning i hurtigskytning. | |||
Larsen skjøt da 53 skudd på 3 minutter, mens keiseren stod ved siden av ham og så på. Alle skuddene var gode treff. | |||
Det fortelles at keiseren siden kalte ham opp på slottet og ville kjøpe geværet, ja han gikk så langt som til å tilby å veie det opp med gull, men Larsen ville ikke skille seg av med det.<ref>«Hans Larsen fra Kvevli ville ikke selge riflen for dens vekt i gull» i ''Indre Akershus Blad'' 1951.</ref>}} | |||
Han hadde alt i 1859 vært en av stifterne av [[Eker Skytterlag]], og var senere med på å stifte flere lag,<ref>Hauerbach, side 51.</ref> blant annet skytterlaget [[«Riflen»]] i Drammen i 1860. Der var han også formann i åra 1860-1863, 1867-1868, 1877-1881, 1883 og 1886.<ref>''Drammen skyttersamlag 1907-2007'', side 45.</ref> | |||
Larsen var eier av slektsgarden Øststun Store Kvevli fra 1875, da han kjøpte den av broren. I 1881 solgte han den videre til Olaf Hansen fra [[Fet]], og med dette gikk garden ut av slekta for godt. Øststun var den siste av Kvevli-gardene der de gamle slektene av forskjellige grunner forlot gardene i løpet av 1800-tallet. | Larsen var eier av slektsgarden Øststun Store Kvevli fra 1875, da han kjøpte den av broren. I 1881 solgte han den videre til Olaf Hansen fra [[Fet]], og med dette gikk garden ut av slekta for godt. Øststun var den siste av Kvevli-gardene der de gamle slektene av forskjellige grunner forlot gardene i løpet av 1800-tallet. | ||