Hans Larsen (børsemaker)
Hans Larsen (født 15. desember 1823, død 6. januar 1907) var børsemaker. Han var født på Øststun Store Kvevli i Blaker, og var sønn av Lars Kristoffersen Kvevli (1797-1868) og hans første kone Lisbet Paulsdatter (1798-1826). Han etablerte Larsens Våbenforretning i Kristiania, som var svært kjent i samtida, og var også en habil skytter. Ikke minst var han læremester for Erik Jørgensen, som senere ble en av mennene bak Krag-Jørgensen-geværet. Børsemakergata i Drammen har fått navnet sitt etter Larsen.
Virke
Larsen må ha vært forholdsvis ung da han flyttet fra Blaker til Christiania, der han gikk i lære som børsemaker hos borger og børsemakermester Ole Wilhelmsen. Han avsluttet læretida si i 1845, og fikk lærebrev av Wilhelmsen datert 20. desember, der mesteren gav ham gode skussmål.[1] Larsen var da 22 år gammel.
Han kom etterhvert til Drammen og etablerte Larsens Våbenforretning, der han hadde Erik Jørgensen i lære i åra 1865-1870. I 1876 flyttet han så forretningen til Christiania, rundt 1890 lå den i Stortorget 13B. Der fabrikerte han sin egen tennstempelrifle,. G. Schous sylinderrifle, og diverse sportsutstyr, blant annet omfattet dette spesialbestillinger til Fridtjof Nansens polarekspedisjoner.
Larsen var også skytter, og fikk mange utmerkelser: Han var skytterkonge i 1862, og i 1868 tok han femten premier ved det internasjonale skytterstevnet i Wien, der han skal ha imponert keiser Franz II Josef av Østerrike-Ungarn:
| Under skytingen benyttet han sin selvkonstruerte tennstempelrifle. Keiser Frantz Josef ble meget begeistret over den skytingen Hans Larsen leverte, og fikk ham til å foreta en oppvisning i hurtigskytning.
Larsen skjøt da 53 skudd på 3 minutter, mens keiseren stod ved siden av ham og så på. Alle skuddene var gode treff. Det fortelles at keiseren siden kalte ham opp på slottet og ville kjøpe geværet, ja han gikk så langt som til å tilby å veie det opp med gull, men Larsen ville ikke skille seg av med det.[2] | ||
Han hadde alt i 1859 vært en av stifterne av Eker Skytterlag, og var senere med på å stifte flere lag,[3] blant annet skytterlaget «Riflen» i Drammen i 1860. Der var han også formann i åra 1860-1863, 1867-1868, 1877-1881, 1883 og 1886.[4]
Larsen var eier av slektsgarden Øststun Store Kvevli fra 1875, da han kjøpte den av broren. I 1881 solgte han den videre til Olaf Hansen fra Fet, og med dette gikk garden ut av slekta for godt. Øststun var den siste av Kvevli-gardene der de gamle slektene av forskjellige grunner forlot gardene i løpet av 1800-tallet.
Larsen solgte forretningen i 1887, og døde i 1907. Han ble begravd på familiegravstedet på Bragernes kirkegård. Forretningen overlevde iallfall fram til 1951, da den feiret 75-årsjubileum.[5]
Familie
Hans Larsen ble gift med Karen Kirstine Nielsdatter fra Drammen, og de fikk iallfall to sønner:
- August Leofredus Larsen, født 1851 i Drammen, løytnant i 1875. Døde som forretningsmann i London.
- Hans Cornelius Larsen, født 1854 i Drammen, styrmann i 1875. Ble børsemaker.
Fotnoter
Litteratur
- Marquard W. Hauerbach. «Bøssemaker i Drammen Hans Larsen (15.12. 1823-6.1. 1907)», artikkel i Drammens museums årbok 1969-1973.
- August Larsen. Kunsten ved øvelse i hjemmet at blive en god rifleskytter. Kristiania: Cammermeyer, 1880. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Eyvind Lillevold. Aurskog og Blaker, bind 2. Hamar Stiftstidendes trykkeri A/S, 1963. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Drammen skyttersamlag 1907-2007.
Lenker
- Hans Larsen i folketelling 1865 for Skoger prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Hans Larsen i folketelling 1875 for Strømsø prestegjeld i Drammen kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Hans Larsen i folketelling 1885 for Drammen kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Hans Lars. i folketelling 1900 for Drammen kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Hans Larsen i Historisk befolkningsregister.
- Bøssemaker Hans Larsen på norskevaapen.no, med bilder og beskrivelser av flere av hans skytevåpen (på engelsk).