Hans Madsen Stalsberg: Forskjell mellom sideversjoner

m
sortkey
(Lagt inn foto.)
m (sortkey)
 
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Stalsberg familietre av Johan-Andreas Holmsen.JPG|På Johan-Andreas Holmsens familietre Stalsberg står Hans Madssøn Stalsberg som eier fra 1621 til 1666. |Steinar Bunæs/eget foto}}<onlyinclude>'''[[Hans Madsen Stalsberg]]''' (født i 1584 på [[Åmot (Rælingen)|Åmot]] i [[Rælingen]], død i 1668 på [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] i [[Skedsmo]]) var gårdbruker, sagbrukseier og lensmann i Skedsmo. I 1625 ble han den tredje sjøleiende bonden i prestegjeldet. Han kjøpte Stalsberg dette året. Han eide også deler i [[Nordre Asak (Skedsmo)|Nordre Asak]], [[Nitteberg (Skedsmo)|Nitteberg]] og [[Luke (Skedsmo)|Luke]]. I tillegg eide han parter i gårder utenfor bygda.</onlyinclude>  
{{thumb|Stalsberg familietre av Johan-Andreas Holmsen.JPG|På Johan-Andreas Holmsens familietre Stalsberg står Hans Madssøn Stalsberg som eier fra 1621 til 1666. |Steinar Bunæs/eget foto}}<onlyinclude>'''[[Hans Madsen Stalsberg]]''' (født i 1584 på [[Åmot (Rælingen)|Åmot]] i [[Rælingen]], død i 1668 på [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] i [[Skedsmo]]) var gårdbruker, sagbrukseier og [[Lensmenn i Skedsmo|lensmann i Skedsmo]]. I 1625 ble han den tredje sjøleiende bonden i prestegjeldet. Han kjøpte Stalsberg dette året. Han eide også deler i [[Nordre Asak (Skedsmo)|Nordre Asak]], [[Nitteberg (Skedsmo)|Nitteberg]] og [[Luke (Skedsmo)|Luke]]. I tillegg eide han parter i gårder utenfor bygda.</onlyinclude>  


I [[1647]] sto han på høyden av sin makt. Han eide parter i 24 gårder på [[Romerike]], var sagbrukseier og [[lensmann |lensmann]] i Skedsmo. Lensmannsembetet hadde han fra 1620-1668. Da han døde, gikk det meste av jorda til Christianiaborgere, bortsett fra odelsjorda på Asak som fulgte slekta i flere generasjoner.  
I [[1647]] sto han på høyden av sin makt. Han eide parter i 24 gårder på [[Romerike]], var sagbrukseier og [[lensmann |lensmann]] i Skedsmo. Lensmannsembetet hadde han fra 1620-1668. Da han døde, gikk det meste av jorda til Christianiaborgere, bortsett fra odelsjorda på Asak som fulgte slekta i flere generasjoner.  
Linje 23: Linje 23:
Det har vært sagbruk i Sagdalen allerede på [[1500-tallet]]. [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]] lå sentralt i forhold til tømmertransporten på [[Glomma]] og [[Øyeren]]. Veien gjennom [[Lørenskog]] var den letteste vegen mellom Glomma og Oslo ([[Christiania]] etter [[1624]]). [[Sagelva (Skedsmo)|Sagdalselva]] ved Stalsberg leverte nok energi til å drive flere [[Oppgangssag|oppgangssag]]er. De første opplysningene om eierne av Stalsbergsagene var embetsmenn eller Osloborgere.  I [[1610]] står fogden Nils Rasmussen på Stalsberg og Osloborgeren Søren Mogensen som sageiere. De skar 300 tylfter. To år seinere skar enken etter Nils, Karen Hansdatter og Søren Mogensen bare 190 tylfter. Så tallet varierte fra år til år. I 1613 får vi også vite at bønder kan være brukere av saga. En Tjøstel Stalsberg skar da 6 tylfter på Stalsberg sag. På den samme saga er Hans Madssønn oppført som sagmester fra 1612. Han er da oppført som tjenestedreng med full lønn.
Det har vært sagbruk i Sagdalen allerede på [[1500-tallet]]. [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]] lå sentralt i forhold til tømmertransporten på [[Glomma]] og [[Øyeren]]. Veien gjennom [[Lørenskog]] var den letteste vegen mellom Glomma og Oslo ([[Christiania]] etter [[1624]]). [[Sagelva (Skedsmo)|Sagdalselva]] ved Stalsberg leverte nok energi til å drive flere [[Oppgangssag|oppgangssag]]er. De første opplysningene om eierne av Stalsbergsagene var embetsmenn eller Osloborgere.  I [[1610]] står fogden Nils Rasmussen på Stalsberg og Osloborgeren Søren Mogensen som sageiere. De skar 300 tylfter. To år seinere skar enken etter Nils, Karen Hansdatter og Søren Mogensen bare 190 tylfter. Så tallet varierte fra år til år. I 1613 får vi også vite at bønder kan være brukere av saga. En Tjøstel Stalsberg skar da 6 tylfter på Stalsberg sag. På den samme saga er Hans Madssønn oppført som sagmester fra 1612. Han er da oppført som tjenestedreng med full lønn.


Hans Stalsberg betalte overpris for førstebygselen av Stalsberg i [[1616]] på hele 90 [[Riksdaler|rdl]]. For en fullgård var det vanlig med 30 rdl. Det betyr nok at Hans Madssønn alt i 1616 så muligheten for å drive sagbruk ved Sagdalselva som rant forbi gårdens eiendom.
Hans Stalsberg betalte overpris for førstebygselen av Stalsberg i [[1616]] på hele 90 [[Riksdaler|rdl]]. For en fullgård var det vanlig med 30 rdl. Det betyr nok at Hans Madssønn alt i 1616 så muligheten for å drive sagbruk ved Sagdalselva som rant forbi gårdens eiendom.


Hans Madssønn var om lag 30 år da han etablerte seg på Stalsberg. I kildene etter 1616 skreiv han seg oftest bare som Hans Stalsberg. Det var helt vanlig blant norske bønder at da de fikk bruksretten til en gård, brukte de gårdens navn som etternavn. Faste slektsnavn, slik borgerne benyttet, blei meget sjelden brukt av bondestanden.
Hans Madssønn var om lag 30 år da han etablerte seg på Stalsberg. I kildene etter 1616 skreiv han seg oftest bare som Hans Stalsberg. Det var helt vanlig blant norske bønder at da de fikk bruksretten til en gård, brukte de gårdens navn som etternavn. Faste slektsnavn, slik borgerne benyttet, blei meget sjelden brukt av bondestanden.
Linje 42: Linje 42:


Hans Madsønn Stalsberg fikk mange etterkommere som bosatte seg på andre gårder i Skedsmo og Fet, og som etter flere generasjoner har spredt seg videre til andre bygder i Norge.
Hans Madsønn Stalsberg fikk mange etterkommere som bosatte seg på andre gårder i Skedsmo og Fet, og som etter flere generasjoner har spredt seg videre til andre bygder i Norge.
Etterslekt: Bl.a Jølsen slekt + Holmsen slekt som seinere bosatte seg på Stalsberg.


==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
Linje 50: Linje 47:
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.  
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.  
*Ottesen, Odd: ''Hans Stalsberg og hans slekt''. Romerike historielag årbok bd XVI 1970.


 
{{DEFAULTSORT:Stalsberg, Hans Madsen}}
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Rælingen kommune]]
[[Kategori:Rælingen kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
Skribenter
9 891

redigeringer