Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
{{bm}}
m (→Kilder) |
({{bm}}) |
||
| (16 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Methi, Hans.jpg|Hans Methi - bildet er hentet fra boka om [[Trondenes Sparebank]] 75-år.}} | |||
{{thumb høyre|Lærere ved Harstad folkeskole .jpg|Lærerne ved [[Harstad Folkeskole]] på 1930-tallet. Hans Methi ytterst til høyre i andre rekke. Foto: [[Sør-Troms Museum]]. Klikk på bildet og få fram alle navna.}} | {{thumb høyre|Lærere ved Harstad folkeskole .jpg|Lærerne ved [[Harstad Folkeskole]] på 1930-tallet. Hans Methi ytterst til høyre i andre rekke. Foto: [[Sør-Troms Museum]]. Klikk på bildet og få fram alle navna.}} | ||
'''[[Hans Methi|Hans Kristian Methi]]''' (født [[19. mars]] [[1883]], død [[22. august]] [[1966]]) var lærer og ordfører i [[Harstad]] fra juni [[1941]] til mars [[1945]]- innsatt i stillingen av [[Nasjonal Samling i Harstad]]. Han var først gift med Magda Methi (1887-1936) og i andre ekteskap med Helene Lavine Methi, født [[22. august]] [[1904]], død [[6. april]] [[1999]]. Etter krigen var han skomaker. Varaordfører for Methi var Reinert K. Stien ([[1888]]-[[1960]]). | '''[[Hans Methi|Hans Kristian Methi]]''' (født [[19. mars]] [[1883]] i Vadsø, død [[22. august]] [[1966]] i Harstad) var lærer og ordfører i [[Harstad]] fra juni [[1941]] til mars [[1945]]- innsatt i stillingen av [[Nasjonal Samling i Harstad]]. Han var først gift med Magda Methi (1887-1936) og i andre ekteskap med Helene Lavine Methi, født [[22. august]] [[1904]], død [[6. april]] [[1999]]. Etter krigen var han skomaker. Varaordfører for Methi var Reinert K. Stien ([[1888]]-[[1960]]). | ||
Methi vokste opp hos sine foreldre, Gretha og fisker August Methi i [[Vadsø]] og tok eksamen ved [[BSIN|6. Divisjons Underoffisersskole]] i Harstad før han tok lærerskoleeksamen sørpå. I [[1917]] ble han ansatt som lærer ved [[Harstad folkeskole]]. Allerede fra [[1919]] ble han ansatt som revisor i [[Trondenes Sparebank]]. Denne posisjonen hadde han enda i 1938 da han også skrev bankens 75-årsberetning. I [[1937]] ble han valgt inn i kommunestyret på [[Harstad Høyre|Høyre]]s liste. | |||
Da tyskerne kom til Harstad [[13. juni]] [[1940]], og [[Nasjonal Samling]] (NS) etter hvert ble gjort til det eneste lovlige partiet i landet, tok nazistene diktatorisk herredømme over byen. Partiet hadde i 1942 121 medlemmer i Harstad, noe som tilsvarte 5% av byens stemmeberettigede i 1936. Den tilsvarende oppslutning for partiet i Troms fylke var på 0,9%. | Da tyskerne kom til Harstad [[13. juni]] [[1940]], og [[Nasjonal Samling]] (NS) etter hvert ble gjort til det eneste lovlige partiet i landet, tok nazistene diktatorisk herredømme over byen. Partiet hadde i 1942 121 medlemmer i Harstad, noe som tilsvarte 5% av byens stemmeberettigede i 1936. Den tilsvarende oppslutning for partiet i Troms fylke var på 0,9%. | ||
== Okkupasjonstiden == | |||
I Harstad ble den lovlig valgte ordføreren, [[Nils J. Hunstad]], arrestert i juni 1941 for motstandsarbeid, like etter at Hans Methi ble innsatt som ordfører av de tyske okkupantene. Methi var innvalgt i bystyret for [[Høyre]]. I henhold til NS` lederprinsipp ble det folkevalgte bystyret erstattet av et «byting» der ordføreren også var rådmann og skolesjef osv og der avgjørelser ble tatt uten å ta synderlig hensyn til bytingets meninger. Det var de tyske direktivene som gjaldt, og de tillot blant annet ikke at veiene ble vedlikeholdt. Tyskerne hadde lovet at folk skulle få forsyninger, men etter hvert som forsyningssituasjonen ble vanskelig, ble det de tyske soldatene som tømte alle butikkene for varer, da de fikk utbetalt sine lønninger i norske penger. | I Harstad ble den lovlig valgte ordføreren, [[Nils J. Hunstad]], arrestert i juni 1941 for motstandsarbeid, like etter at Hans Methi ble innsatt som ordfører av de tyske okkupantene. Methi var innvalgt i bystyret for [[Høyre]]. I henhold til NS` lederprinsipp ble det folkevalgte bystyret erstattet av et «byting» der ordføreren også var rådmann og skolesjef osv og der avgjørelser ble tatt uten å ta synderlig hensyn til bytingets meninger. Det var de tyske direktivene som gjaldt, og de tillot blant annet ikke at veiene ble vedlikeholdt. Tyskerne hadde lovet at folk skulle få forsyninger, men etter hvert som forsyningssituasjonen ble vanskelig, ble det de tyske soldatene som tømte alle butikkene for varer, da de fikk utbetalt sine lønninger i norske penger. | ||
Methi satt som ordfører til han trakk seg i mars [[1945]], da apoteker Odd Gangnæs ([[1897]]-[[1953]]), også han fra NS, overtok som ordfører, med Carl A. Carlsen som varaordfører. Disse satt til fredsslutningen [[8. mai]]. Da ble begge avsatt, og høyesterettsadvokat [[Alf Haaland]] ble midlertidig oppnevnt i vervet inntil den sist lovlig valgte ordføreren, [[Nils J. Hunstad]], kunne overta 14. september 1945. | Methi satt som ordfører til han trakk seg i mars [[1945]], da apoteker Odd Gangnæs ([[1897]]-[[1953]]), også han fra NS, overtok som ordfører, med Carl A. Carlsen som varaordfører. Disse satt til fredsslutningen [[8. mai]]. Da ble begge avsatt, og høyesterettsadvokat [[Alf Haaland]] ble midlertidig oppnevnt i vervet inntil den sist lovlig valgte ordføreren, [[Nils J. Hunstad]], kunne overta 14. september 1945. | ||
Under rettsoppgjøret fikk Methi fem og et halvt års fengsel, 10.000 kroner i bot og tap av sivile rettigheter i 10 år. Etter fengselsstraffen drev han forretning som skomaker. | Under rettsoppgjøret fikk Methi fem og et halvt års fengsel, 10.000 kroner i bot (tilsvarer ca. 200.000 kroner i 2014) og tap av sivile rettigheter i 10 år. Etter fengselsstraffen drev han forretning som skomaker. | ||
== Tiltalen i Hålogaland Lagmannsrett == | |||
Den 20. november [[1945]] ble landssviksaken mot Methi holdt, og tiltalen var satt opp i sju punkter, hvorav alle førte til fellende dom: | |||
*Meldte seg inn i [[Nasjonal Samling]] høsten [[1940]] og meldte seg senere ikke ut. | |||
*Mottok vervet som ordfører i Harstad i juni [[1941]] og fungerte som sådan til 15. april [[1944]]. | |||
*I egenskap av ordfører bevilget han den 7. august [[1942]] kr 1.000 til [[Den Norske Legion]] og den 24. mai [[1943]] kr 3.000 til [[frontkjemperkontoret]]. | |||
*Sto i forbindelse med [[Sipo|det tyske sikkerhetspolitiet]] i Harstad og sendte inn månedlige rapporter om stemningen blant den norske befolkningen, deriblant en rapport om prost [[Ole K. Steinholt]] og to rapporter om lærerne i Harstad. | |||
*Den 19. mars 1942, i egenskap av formann i skolestyret, innkalte han samtlige folkeskolelærere i byen og uttalte at hvis de ikke gikk inn i [[Lærersambandet]], ville det det antakelig gå med dem som det gikk med arbeiderne, nemlig bli skutt. Trusselen fikk ikke lærerne til å melde seg inn, skjønt tiltalte også gjorde oppmerksom på at det tyske sikkerhetspolitiet ventet på svar. Tiltalte forsøkte også i november 1942 å tvinge gjennom at lederen i [[NSUF]] i [[Troms]], Holtermann, skulle holde foredrag og ungdomsgudstjeneste i tre av Harstads folkeskoleklasser. | |||
*I oktober 1943 leverte han sammen med [[Hjalmar Wold]] skriftlig klage mot lensmann [[Hans Aamnes]] til det tyske sikkerhetspolitiet i Harstad. Klagen var av så alvorlig art at Aamnes ble arrestert og satt i konsentrasjonsleir dels i Norge og dels i Tyskland. Han slapp ikke ut før ved kapitulasjonen, og hadde da sittet i tysk fangenskap i 19 måneder. | |||
*Den 31. januar 1942 sendte tiltalte ut opprop til samtlige kommunale funksjonærer og lærere (i egenskap av ordfører) om å møte i kinolokalet i Harstad den 1. februar for å høre på «riksakten» som skulle kringkastes fra Oslo, og han avsluttet oppropet med: «Enhver som ikke møter betraktes som motstander av Nasjonal Samling og vil bli behandlet deretter. – Med Quisling for Norge». | |||
== Motstand i folket == | == Motstand i folket == | ||
| Linje 14: | Linje 28: | ||
Alle «valg» i bytinget ble protokollert med at «ordføreren oppnevnte …». | Alle «valg» i bytinget ble protokollert med at «ordføreren oppnevnte …». | ||
== Bibliografi == | |||
*''Trondenes Sparebank 75 år:1863- 8-juni- 1938'', [[Stavanger]] [[1938]] - Dreyers grafiske anstalt. | |||
== Anekdote == | == Anekdote == | ||
| Linje 19: | Linje 36: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Utskrift av dommen i [[Hålogaland Lagmannsrett]]. | |||
*[[Steinnes, Kristian]]. ''Ved egne krefter''. Harstad 2003. | *[[Steinnes, Kristian]]. ''Ved egne krefter''. Harstad 2003. | ||
*Nettstedet ''Gravminner i Norge''. | *Nettstedet ''Gravminner i Norge''. | ||
| Linje 25: | Linje 43: | ||
*[http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/5-NSORGANI.PDF ''Norge under okkupasjonen''] | *[http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/5-NSORGANI.PDF ''Norge under okkupasjonen''] | ||
*[[Harstad kommune]]s arkiv. | *[[Harstad kommune]]s arkiv. | ||
* | *[[Aftenposten]] 30. august 1966 - nekrolog. | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01036989000698|Hans Methi}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Methi, Hans}} | {{DEFAULTSORT:Methi, Hans}} | ||
| Linje 33: | Linje 54: | ||
[[kategori:Personer]] | [[kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Vadsø kommune]] | |||
[[Kategori:Ordførere]] | [[Kategori:Ordførere]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:NS-politikere]] | ||
[[Kategori:Høyrepolitikere]] | [[Kategori:Høyrepolitikere]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1883]] | [[Kategori:Fødsler i 1883]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1966]] | [[Kategori:Dødsfall i 1966]] | ||
{{bm}} | |||