Hans Methi
Hans Kristian Methi (født 19. mars 1883 i Vadsø, død 22. august 1966 i Harstad) var lærer og ordfører i Harstad fra juni 1941 til mars 1945- innsatt i stillingen av Nasjonal Samling i Harstad. Han var først gift med Magda Methi (1887-1936) og i andre ekteskap med Helene Lavine Methi, født 22. august 1904, død 6. april 1999. Etter krigen var han skomaker. Varaordfører for Methi var Reinert K. Stien (1888-1960).
Methi vokste opp hos sine foreldre, Gretha og fisker August Methi i Vadsø og tok eksamen ved 6. Divisjons Underoffisersskole i Harstad før han tok lærerskoleeksamen sørpå. I 1917 ble han ansatt som lærer ved Harstad folkeskole. Allerede fra 1919 ble han ansatt som revisor i Trondenes Sparebank. Denne posisjonen hadde han enda i 1938 da han også skrev bankens 75-årsberetning. I 1937 ble han valgt inn i kommunestyret på Høyres liste.
Da tyskerne kom til Harstad 13. juni 1940, og Nasjonal Samling (NS) etter hvert ble gjort til det eneste lovlige partiet i landet, tok nazistene diktatorisk herredømme over byen. Partiet hadde i 1942 121 medlemmer i Harstad, noe som tilsvarte 5% av byens stemmeberettigede i 1936. Den tilsvarende oppslutning for partiet i Troms fylke var på 0,9%.
Okkupasjonstiden
I Harstad ble den lovlig valgte ordføreren, Nils J. Hunstad, arrestert i juni 1941 for motstandsarbeid, like etter at Hans Methi ble innsatt som ordfører av de tyske okkupantene. Methi var innvalgt i bystyret for Høyre. I henhold til NS` lederprinsipp ble det folkevalgte bystyret erstattet av et «byting» der ordføreren også var rådmann og skolesjef osv og der avgjørelser ble tatt uten å ta synderlig hensyn til bytingets meninger. Det var de tyske direktivene som gjaldt, og de tillot blant annet ikke at veiene ble vedlikeholdt. Tyskerne hadde lovet at folk skulle få forsyninger, men etter hvert som forsyningssituasjonen ble vanskelig, ble det de tyske soldatene som tømte alle butikkene for varer, da de fikk utbetalt sine lønninger i norske penger.
Methi satt som ordfører til han trakk seg i mars 1945, da apoteker Odd Gangnæs (1897-1953), også han fra NS, overtok som ordfører, med Carl A. Carlsen som varaordfører. Disse satt til fredsslutningen 8. mai. Da ble begge avsatt, og høyesterettsadvokat Alf Haaland ble midlertidig oppnevnt i vervet inntil den sist lovlig valgte ordføreren, Nils J. Hunstad, kunne overta 14. september 1945.
Under rettsoppgjøret fikk Methi fem og et halvt års fengsel, 10.000 kroner i bot (tilsvarer ca. 200.000 kroner i 2014) og tap av sivile rettigheter i 10 år. Etter fengselsstraffen drev han forretning som skomaker.
Tiltalen i Hålogaland Lagmannsrett
Den 20. november 1945 ble landssviksaken mot Methi holdt, og tiltalen var satt opp i sju punkter, hvorav alle førte til fellende dom:
- Meldte seg inn i Nasjonal Samling høsten 1940 og meldte seg senere ikke ut.
- Mottok vervet som ordfører i Harstad i juni 1941 og fungerte som sådan til 15. april 1944.
- I egenskap av ordfører bevilget han den 7. august 1942 kr 1.000 til Den Norske Legion og den 24. mai 1943 kr 3.000 til frontkjemperkontoret.
- Sto i forbindelse med det tyske sikkerhetspolitiet i Harstad og sendte inn månedlige rapporter om stemningen blant den norske befolkningen, deriblant en rapport om prost Ole K. Steinholt og to rapporter om lærerne i Harstad.
- Den 19. mars 1942, i egenskap av formann i skolestyret, innkalte han samtlige folkeskolelærere i byen og uttalte at hvis de ikke gikk inn i Lærersambandet, ville det det antakelig gå med dem som det gikk med arbeiderne, nemlig bli skutt. Trusselen fikk ikke lærerne til å melde seg inn, skjønt tiltalte også gjorde oppmerksom på at det tyske sikkerhetspolitiet ventet på svar. Tiltalte forsøkte også i november 1942 å tvinge gjennom at lederen i NSUF i Troms, Holtermann, skulle holde foredrag og ungdomsgudstjeneste i tre av Harstads folkeskoleklasser.
- I oktober 1943 leverte han sammen med Hjalmar Wold skriftlig klage mot lensmann Hans Aamnes til det tyske sikkerhetspolitiet i Harstad. Klagen var av så alvorlig art at Aamnes ble arrestert og satt i konsentrasjonsleir dels i Norge og dels i Tyskland. Han slapp ikke ut før ved kapitulasjonen, og hadde da sittet i tysk fangenskap i 19 måneder.
- Den 31. januar 1942 sendte tiltalte ut opprop til samtlige kommunale funksjonærer og lærere (i egenskap av ordfører) om å møte i kinolokalet i Harstad den 1. februar for å høre på «riksakten» som skulle kringkastes fra Oslo, og han avsluttet oppropet med: «Enhver som ikke møter betraktes som motstander av Nasjonal Samling og vil bli behandlet deretter. – Med Quisling for Norge».
Motstand i folket
Ordfører-oppgaven skulle ikke bli lett for Methi, for motstanden i folket var stor, og selv om det etter hvert ble relativt mange nazister i byen, var det for få til å gjennomføre «revolusjonen». Folk protesterte i det små – åpenlys motstand kunne medføre fengsling eller det som verre var. Blant annet skal Methi ha merket at til og med elevene på skolen sluttet å hilse på ham. - Han ble også møtt av passiv motstand fra de utnevnte «formenn» i bytinget, som med ulike begrunnelser meldte forfall til møtene, slik at varamenn måtte innkalles. Forfallsmeldingene kom allerede fra Methis første byting 7. juli 1941 etter at den valgte ordføreren Nils J. Hunstad ble arrestert 18. juni og fortsatte inntil det fra 1. januar 1943 ble utnevnt en overvekt av NS-medlemmer til bytinget. På møtet 25. februar 1942 ble det protokollert at «varamann banksjef Anderssen er fraværende». Sannheten var at Anderssen ble arrestert 7. oktober året før.
Alle «valg» i bytinget ble protokollert med at «ordføreren oppnevnte …».
Bibliografi
Anekdote
Sigurd Simensen sier i sine memoarer at han fikk brev om at han var fratatt alle sine tillitsverv i kommunen. Bytinget hadde tatt de valgte representantens plass og likeledes alle utvalg. Det var de samme folk som satt overalt. Da Methi ble ordfører, ble han også rådmann, formann for regulerings- og bygningsrådet, formann for elektrisitetsverket, formann for skolestyret og formann for Harstad sykehus og tuberkulosehjemmet Gullhaugen sanatorium. Det kom vel for en stor del av at de ikke hadde folk til alle posisjoner og aller minst folk som hadde vært med på kommunal administrasjon. Det ble derfor Methi som måtte overta det hele. Han drev det hurtig dit hen at bl. a. byingeniøren sa opp sin stilling, sier Simensen.
Kilder
- Utskrift av dommen i Hålogaland Lagmannsrett.
- Steinnes, Kristian. Ved egne krefter. Harstad 2003.
- Nettstedet Gravminner i Norge.
- Simensen, Sigurd: I Storm og stille Upubliserte memoarer 1962
- Simensen, Sigurd: Harstad gjennom 50 år. Harstad 1953.
- Norge under okkupasjonen
- Harstad kommunes arkiv.
- Aftenposten 30. august 1966 - nekrolog.