Hans Nielsen Hauge

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Hans Nielsen Hauge (f. 3. april 1771Rolvsøy i Fredrikstad kommune, d. 29. mars 1824 i nåværende Oslo kommune) var vekkelsespredikant, kjøpmann, næringslivsgründer, samfunnsreformator. Hans tilhengere blir kalt haugianere. og hans lære omtalt som haugianisme.

Hans Nielsen Hauge var bondesønn, født inn i en religiøs familie. Tjuefem år gammel, den 3. april 1796, hadde han sin åndelige opplevelse mens han pløyde på jordet i Rolvsøy. Denne opplevelsen preget han resten av livet, og allerede samme år dro han ut for å forkynne - først til Kristiania, der han fikk utgitt de to første bøkene sine, Evangeliske Levnets-Regler og Betragtning over Verdens Daarlighed. I løpet av livet skrev Hauge hele 17 bøker, som kom i voldsomt store opplag og hadde stor påvirkning på det folkelig-religiøse liv i Norge.

Konventikkelplakaten forbød legfolk å samle til religiøse møter, og Hauge ble arrestert gjentatte ganger. Første gang var julaften 1797, da han ikke ble satt fri før i 1814.

På tross av de stadige arrestasjonene, konfiskering av all eiendom i 1804 og mange bøter, klarte Hauge å nå svært mange mennesker. Han reiste stort sett til fots - fra Danmark til Tromsø. Tilhengerskaren hans ble stor, og på Eidsvoll ble det valgt inn tre haugianere.


Hauges reiser

Spredningen av Hauges budskap, dannelsen av «vennesamfunn» og oppstart av en mengde nææringsvirksomheter i regi av Hauge og hans medarbeidere, skjedde med eksplosiv fart i det første snaue tiåret fra han for alvor begynte sin forkynnelse i 1796. Det skyldes ikke minst Hauges egen reisevirksomhet. Opplysningene i den følgende kronologiske oversikten er i hovedsak hentet fra Halvdan Kohts artikkel om Hauge i Norsk biografisk leksikon (1931). Det kan være uoverensstemmelser i detaljer mellom denne og andre framstillinger. Dokumenterte tilføyelser og korrigeringer er ønskelig. Ikke minst oppfordres til å påføre flere navn på steder som Hauge har besøkt.

1801: Først på året opp gjennom Hallingdal. Arrestert i Ål og ført til Ringerike. Etter løslatelsen opp gjennom Valdres, til Sogn og Voss, og kom til Bergen i mars. 1801, sommer: Tok borgerbrev i Bergen 9. juli. Kjøpte jekt og seilte til Sunnfjord og kjøpte sild til avhending i Christiania. 1801, høst: Til fots Christiania-Trondheim. 1802 først på året: I Uttrøndelag. 1802, våren: Med jekta til fiskeværet Gjæslingan i Vikna. Tilbake til Trondheim hvor han ble arrestert og sendt til Bergen, der han oppholdt seg en måneds tid. 1802, sommer: Fra Bergen til Sogn (bl.a. Luster). Fra Sogn gjennom Hallingdal og Numedal og videre til Christiania, der han også satt en kort tid i arrest. 1802, høst: Østfold, Vestfold, Telemark, over fjellet til Ryfylke og videre til Bergen på slutten av året. 1803: Den store Nordlands-reisen. Tidlig på året 1803 dro han med fire skuter fra Bergen til Gjæslingan, der han kjøpte fiskeværet for sin venn kjøpmann Arnnt Solem fra Klæbu. Fra Gjæslingan til Bardu. På vegen var han bl.a. i Brønnøy, Alstahaug og Rana, gikk fjellveien til Salten og derfra sjøveien til Steigen og handelsstedet Lovøya. Handelsstedet var til salgs, og han fikk ordnet det så en venn fra Snertingdal, Christoffer Brateng, kjøpte stedet. Så til Bardudalen. På vei derfra gjennom Målselv og Balsfjord til Tromsø. Derfra til Lofoten og så sørover til Gjæslingan. I Namdalen i august. Der kjøpte han gjestgiveriet Survika med sag og møllebruk, for Ottar Carlsen Bacherud fra Helgøya i Hedmark. 1803, høst: Sørover fra Namdal og Trondheim, da han måtte forlate stiftet under trussel om arrestasjon. I Nord-Østerdalen bl.a. i Vingelen. I Vingelen fikk han i gang drift av en kobbergruve. I september 1803 dro han over Dovre til Gudbrandsdalen, bl.a. Skjåk. Besøkte ellers etter eget sigende ”de fleste Sogne og Byer i Christiania Stift”. Etter et opphold på Eiker dro han hjem til sine foreldre i Tune. 1803-1804 rundt årsskiftet: Fra Tune til Skien, Vest_Telemark og Setesdal. Kjøpte garden Fennefoss i Evje for venner og satt i gang papirfabrkk der. Til Kristiansand først på året 1804. Derfra til Eigersund, Stavanger og sjøveien derfra til Bergen, der han ankom i mars. 1804, vår: I Sunnfjord, der Svanøy ble kjøpt til vennen Ole Torjussen fra Hallingdal. Deretter kjøpte Hauge Strudshavn ved Bergen, opprinnelig til Ole Berg fra Hedmark, deretter overlatt til Hauges svoger J.N.Loose i Bergen og Peder Aalrust fra Hemsedal. Både på Svanøy og i Strudshavn ble det igangsatt møller og annen fabrikkdrift. 1804, sommer og høst: I førstningen av juli fra Bergen til Kristiansand (til fots?), og derfra til Jylland, der han konfererte med klegmannsbevegelsen ”de stærke jyder” og besøkte det hernhutiske Christiansfeld i Sønderjylland. Deretter til Fyn og Sjælland og fra København til Halden og barndomshjemmet i Tune, der han ankom i begynnelsen av oktober. 1804, oktober: Til Drammen og omliggende bygder. Ble arrestert på Eiker den 24. oktober 1804, og det betydde i realiteten slutten på Hauges mange og lange reiser.-



Næringsvirksomhet

Hauge startet en rekke bedrifter. Han drev blant annet:

  • Kornhandel med skip i Bergen
  • Papirfabrikk på Eiker og Fennefoss
  • Teglverk på Eeg i Kristiansand
  • Trykkeri og avis i Kristiansand
  • Mølle i Sunnfjord og Strudshavn ved Bergen
  • Solberg spinneri ved Drammen
  • I nødsåret 1809 ble han satt fri fra fengsel en kort tid for å anlegge saltverk fra havet. Han fikk da forbud mot å tale eller samle folk.

Familien og Bredtvet

Hauge giftet seg 27. januar 1815 Andrea Nyhus fra Nes på Romerike. Hun fødte et guttebarn 12. desember, men døde i barselseng. Gutten ble kaldt Andreas. Han giftet seg på ny med Marie Olsdotter. De fikk to barn, men sønnen døde bare fire år gammel, noe som gikk hardt inn på Hauge. Datteren døde også kort tid etter sin far.

Hauge bodde en tid på Bakke, en gård på Sagene i Oslo. Siden fikk han kjøpt gården Bredtvet i Groruddalen ved hjelp av venner. Gården ble helt sentral for haugianerbevegelsen. I 1977 ble Bredtvet kirke bygget på gårdens grunn.

Hans Nielsen Hauge døde 54 år gammel 29. mars 1824. Han ble begravd på Gamle Aker kirkegård hvor det er reist et minnesmerke.

Mange oppfordret Hauge til å starte sin egen menighet. Det ville ikke Hauge, for han mente at folk skulle være i kirken, men han ville forandre kirken.

Lenker

Kilder

Se også: