Skribenter
15 705
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(→Kilder) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
{{thumb høyre|Britt Skinstad Nordlund.jpg|[[Britt Skinstad Nordlund]], første kvinnelige ordfører i Harstad.|Harstad Tidende 1995.}} | {{thumb høyre|Britt Skinstad Nordlund.jpg|[[Britt Skinstad Nordlund]], første kvinnelige ordfører i Harstad.|Harstad Tidende 1995.}} | ||
{{thumb høyre|Leif Arne Heloe.jpg|[[Leif Arne Heløe]] har vært ordfører i Harstad, statsråd, og fylkesmann.}} | {{thumb høyre|Leif Arne Heloe.jpg|[[Leif Arne Heløe]] har vært ordfører i Harstad, statsråd, og fylkesmann.}} | ||
'''Harstad Høyre''' er et lokallag av partiet [[Høyre]], som ble stiftet i Oslo den [[25. august]] [[1884 ]]etter innføringen av parlamentarismen i Norge. Det er usikkert når lokalpartiet i Harstad ble stiftet, for helt frem til [[1926]] finner vi høyrefolkene på listen til andre partier som f. eks. [[Borgerpartiet]], som var et høyreorientert/liberalt samlingsparti uten fastlagt ideologi. På listene til Borgerpartiet ble det valgt åtte høyreordfører frem til [[1919]]. I [[1926]] ble [[Erland Frisvold]] valgt til ordfører på listen til Høyre/[[Frisinnede Venstre]], og i [[ | '''Harstad Høyre''' er et lokallag av partiet [[Høyre]], som ble stiftet i Oslo den [[25. august]] [[1884 ]]etter innføringen av parlamentarismen i Norge. Det er usikkert når lokalpartiet i Harstad ble stiftet, for helt frem til [[1926]] finner vi høyrefolkene på listen til andre partier som f. eks. [[Borgerpartiet]], som var et høyreorientert/liberalt samlingsparti uten fastlagt ideologi. På listene til Borgerpartiet ble det valgt åtte høyreordfører frem til [[1919]]. I [[1926]] ble [[Erland Frisvold]] valgt til ordfører på listen til Høyre/[[Frisinnede Venstre]], og i [[1937]] ble [[Nils J. Hunstad]] den første ordføreren valgt fra en ren Høyre-liste. | ||
I Harstad har velgeroppslutningen om Høyre tradisjonelt vært høyere enn moderpartiets mer varierende valgresultater på nasjonalt plan. Det kan skyldes at Harstad helt til [[1964]] var en liten og tettbefolket bykommune der borgerskapet, representert ved handelsstanden og Forsvarets folk, hadde stor innflytelse. Det er grunn til å tro at avisen [[Harstad Tidende]], som fra i 1919 offisielt erklærte seg som organ for partiet Høyre, har hatt betydning for partiets oppslutning. Avisen erklærte seg fristilt som partipolitisk organ på 1970-tallet. Også etter kommunesammenslåingen i 1964 har høyre stått forholdsvis sterkt i Harstad. | I Harstad har velgeroppslutningen om Høyre tradisjonelt vært høyere enn moderpartiets mer varierende valgresultater på nasjonalt plan. Det kan skyldes at Harstad helt til [[1964]] var en liten og tettbefolket bykommune der borgerskapet, representert ved handelsstanden og Forsvarets folk, hadde stor innflytelse. Det er grunn til å tro at avisen [[Harstad Tidende]], som fra i 1919 offisielt erklærte seg som organ for partiet Høyre, har hatt betydning for partiets oppslutning. Avisen erklærte seg fristilt som partipolitisk organ på 1970-tallet. Også etter kommunesammenslåingen i 1964 har høyre stått forholdsvis sterkt i Harstad. | ||