Harstad Trævarefabrik: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «kategori:Næringsliv» til «»
mIngen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «kategori:Næringsliv» til «»)
 
(11 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Trevarefabrikken.jpg |Tordenskiolds gate 12 – den såkalte «Trevarefabrikken» – er et bygg med historisk sjel og karakter. |Gunnar Reppen 2007.}}
{{thumb høyre|Trevarefabrikken.jpg |Tordenskiolds gate 12 – den såkalte «Trevarefabrikken» i 3,5 etg. – er et bygg med historisk sjel og karakter. |Gunnar Reppen 2007.}}


'''Harstad Trævarefabrik''' - Gården i [[Tordenskioldsgt. 12]], som opprinnelig gikk under navnet «Trevarefabrikken», er et interessant lokalhistorisk bygg. Den kraftige murbygningen var det største huset i [[Harstadhamn]] i tidligere år. Opprinnelig inneholdt det både forretningslokaler og leiligheter. Den [[5. juni]] [[1917]] søkte [[Harald M. Hansen]] om oppføring av en trevarefabrikk i [[Tordenskiolds gt]]. 12 med bolig i andre og tredje etasje. Det er usikkert om Hansen selv noen gang bodde i gården, men han leide den ut og flyttet sin [[Harstad Trævarefabrik]] (etablert [[1913]]) hit, der han beskjeftiget 5-6 mann. Verkstedet lå i første etasje, og produksjonen besto av vinduer, dører, trapper, likkister og butikkinnredninger. I det hele tatt nesten all slags trearbeid. Arne Listau i Harstad har fortalt at hans far, Olaf Listau, arbeidet i «Trevarefabrikken» alt fra starten av, og at Listau-familien, som for øvrig bodde i gården fra om lag [[1920]] til [[1938]], overtok drift og produksjon, som da hovedsakelig var likkister. Arbeidet ble utført i første etasje, og så heiste de kistene opp til lageret i fjerde.
'''Harstad Trævarefabrik''' - Gården i [[Tordenskioldsgt. 12]], som opprinnelig gikk under navnet «Trevarefabrikken», er et interessant lokalhistorisk bygg. Den kraftige murbygningen var lenge det største huset i [[Harstadhamn]]. Opprinnelig inneholdt det både forretningslokaler og leiligheter. Den [[5. juni]] [[1917]] søkte [[Harald M. Hansen]] (sønn av byggmester [[Mathias Mikal Hansen]]) om oppføring av en trevarefabrikk i [[Tordenskiolds gate]] 12 med bolig i andre og tredje etasje. Verkstedet hans - Harstad Trævarefabrik (etablert [[1913]]) med 5-6 ansatte - lå i første etasje, og produksjonen besto av vinduer, dører, trapper, likkister og butikkinnredninger. I det hele tatt nesten all slags trearbeid. Hansen bodde selv i gården, og leide også ut til andre.  
Kjøpmann [[Leonhard Carlsen]] i [[Harstadhamn]] eide en tid gården. Carlsen drev kolonialforretning og skipshandel et par hus bortenfor. Han overtok gården etter Harald M. Hansen og solgte den videre til [[Karl Bertelsen]] i [[1938]]. Bertelsen var håndverksmester fra [[1917]] og hadde opprinnelig verksted i [[Storgata (Harstad)|Storgata]]. Ifølge [[Sigurd Simensen]]s bok ''Harstad gjennom femti år'' ([[1953]]) flyttet Bertelsen verkstedet sitt til «Trevarefabrikken» i 1938.


Ved krigsutbruddet [[1940]] rekvirerte tyskerne bygningen, og i [[1945]] var maskinene svært nedslitte og utrangerte. Bertelsen startet derfor auksjonsforretning der og drev med kjøp og salg av møbler til innpå [[1950-tallet]]. Det kan også nevnes at [[Harstad Meieri]] i krigsårene benyttet Trevarefabrikken som lager for ost, og at [[Sandnes bakeri]] startet sin virksomhet her.
Ting tyder på at blikkenslager [[Kristoffersens verksted (Harstad)|Jørgen Kristoffersen]] hadde virksomheten sin på denne tomta en tid før Harald Hansen bygde huset.
 
Arne Listau i Harstad har fortalt at hans far, Olaf Listau, arbeidet i «Trevarefabrikken» alt fra starten av, og at Listau-familien, som for øvrig bodde i gården fra om lag [[1920]] til [[1938]], overtok drift og produksjon, som da hovedsakelig var likkister. Arbeidet ble utført i første etasje, og så heiste de kistene opp til lageret i fjerde.
 
Sandnes Bakeri startet sin virksomhet her før de flyttet til nabohuset i nr. 14. Kjøpmann [[Leonhard Charlsen]] eide en tid gården. Charlsen drev kolonialforretning og skipshandel i naboenendommen, nr. 10. Han overtok gården etter Harald M. Hansen og solgte den videre til [[Karl Bertelsen]] i [[1938]]. Bertelsen var håndverksmester fra [[1917]] og hadde opprinnelig verksted i [[Storgata (Harstad)|Storgata 21 B]]. Ifølge [[Sigurd Simensen]]s bok ''Harstad gjennom femti år'' ([[1953]]) flyttet Bertelsen verkstedet sitt til «Trevarefabrikken» i 1938.
 
Ved krigsutbruddet [[1940]] rekvirerte tyskerne bygningen, og i [[1945]] var maskinene svært nedslitte og utrangerte. Bertelsen startet derfor auksjonsforretning der og drev med kjøp og salg av møbler til innpå [[1950-tallet]]. Det kan også nevnes at [[Harstad meieri]] i krigsårene benyttet Trevarefabrikken som lager for ost, og at [[Sandnes bakeri]] startet sin virksomhet her.


Leilighetene i andre og tredje etasje var ikke særlig store. På få rom bodde det ganske mange mennesker, men folk var vant til trangboddhet i de dager, og alle tok sin tørn med trappevask (for trapper var det rikelig av) og annet renhold. I gården mot sør og bak et høyt plankegjerde lå den firkantete gårdsplassen omkranset av skur og utedoer. Først i [[1954]] ble det innlagt vannklosett i gården. En av dem som har bodd i huset i sin barndom er den kjente stortingspolitikeren [[Hanna Kvanmo]].
Leilighetene i andre og tredje etasje var ikke særlig store. På få rom bodde det ganske mange mennesker, men folk var vant til trangboddhet i de dager, og alle tok sin tørn med trappevask (for trapper var det rikelig av) og annet renhold. I gården mot sør og bak et høyt plankegjerde lå den firkantete gårdsplassen omkranset av skur og utedoer. Først i [[1954]] ble det innlagt vannklosett i gården. En av dem som har bodd i huset i sin barndom er den kjente stortingspolitikeren [[Hanna Kvanmo]].


I mai [[1985]] kunne [[Aas & Søns Boktrykkeri]] flytte inn i gården etter å ha ervervet den, revet all innvendig byggverk og totalrestaurert den. Senere ble det solgt til [[Folkeuniversitetet i Harstad]].
I mai [[1985]] kunne [[Aas & Søns Boktrykkeri]] flytte inn i gården etter å ha ervervet den, revet all innvendig byggverk og totalrestaurert den. Senere ble den solgt til [[Folkeuniversitetet i Harstad]].


Ulikt mange andre bygg i byen er fasaden mot gata den korteste siden av huset. Bygningens ansikt og karakter er den høye gavlen som vender mot gårdsplassen på østsiden. Med sitt bratte tak og frie gavl, minner gården ikke lite om [[Trondenes kirke]].
Ulikt mange andre bygg i byen er fasaden mot gata den korteste siden av huset. Bygningens ansikt og karakter er den høye gavlen som vender mot gårdsplassen på østsiden. Med sitt bratte tak og frie gavl, minner gården ikke lite om [[Trondenes kirke]].
Linje 15: Linje 20:
*[[Gunnar Reppen]]: ''Trykkerier og aviser i Harstad''. 2007.
*[[Gunnar Reppen]]: ''Trykkerier og aviser i Harstad''. 2007.


{{DEFAULTSORT:Harstad Trævarefabrik}}
 
[[Kategori:Bygninger i Harstad kommune]]
[[kategori:Trevarefabrikker]]
[[Kategori:Bedrifter i Troms]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Nedlagte bedrifter]]
[[Kategori:Etableringer i 1913]]
[[Kategori:Etableringer i 1913]]
[[Kategori:Opphør i 1935]]
[[Kategori:Opphør i 1935]]
[[Kategori:Bedrifer i Harstad kommune]]
[[Kategori:Harstadhamn]]
25 486

redigeringer