Skribenter
52 110
redigeringer
Harstad kino: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Lenke
(Lenke) |
|||
| (14 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Gammelkinoen.jpg|Gammelkinoen i Rikard Kaarbøs gate hadde 218 sitteplasser.|John H. Berthung | {{thumb høyre|Annonse fra Harstad Kinematograf i Harstad Tidende 7. juli 1913.jpg|Annonse for den private kinoen i [[Harstad Tidende]] 7. juli 1913|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]]}} | ||
{{thumb høyre|Harstad kinos fasade.jpg|Den smale fasaden til kinoen i Erlings gate 3.|Gunnar Reppen | {{thumb høyre|Annonse fra Harstad Komm. Kinematograf.jpg|Harstad kommunale Kinematograf|Fra ''Ved egne krefter''.}} | ||
{{thumb høyre|Harstad Kino 8007 225566262 n.jpg|Storsalen Harstad | {{thumb høyre|Rikard Kaarbøs gate Gammelkinoen.jpg|Gammelkinoen i [[Rikard Kaarbøs gate]] hadde 218 sitteplasser.|[[John H. Berthung]]}} | ||
{{thumb høyre|Harstad kinos fasade.jpg|Den smale fasaden til kinoen i Erlings gate 3.|Gunnar Reppen}} | |||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Harstad Kino 8007 225566262 n.jpg|Storsalen i Harstad kino 1954.|John H. Berthung}}</onlyinclude> | |||
{{thumb høyre|Sakarias Stordahl.jpg|Sakkarias Stordahl.|Ukjent fotograf.}} | {{thumb høyre|Sakarias Stordahl.jpg|Sakkarias Stordahl.|Ukjent fotograf.}} | ||
{{thumb høyre|Jardar Lundes keramikkrelieff.jpg|Jardar | {{thumb høyre|Jardar Lundes keramikkrelieff.jpg|[[Jardar Lunde]]s keramikkrelieff i kinoen.}} | ||
'''Harstad kommunale kinematograf''' var Norges første kommunale kino og kom i drift i november [[1913]]. Fra [[1930]] fikk kinoen fast tilholdssted i den såkalte Centralhallen i [[Rikard Kaarbøs gate]] som ble utvidet til et fullverdig kinolokale med 218 sitteplasser. Året etter ble det skaffet lydfilmutstyr. Kinoen ble en av de aller fremste kulturinstitusjonene i byen | <onlyinclude>'''[[Harstad kino|Harstad kommunale kinematograf]]''' var Norges første kommunale kino og kom i drift i Harstad Ungdomslags lokale i [[Strandgata (Harstad)|Strandgaten]] 36 i november [[1913]]. Fra [[1930]] fikk kinoen fast tilholdssted i den såkalte [[Centralhallen (Harstad)|Centralhallen]] i [[Rikard Kaarbøs gate]] som ble utvidet til et fullverdig kinolokale med 218 sitteplasser. Året etter ble det skaffet lydfilmutstyr. Kinoen ble en av de aller fremste kulturinstitusjonene i byen, hadde stor søkning og ga kommunen hardt tiltrengte inntekter. </onlyinclude> | ||
== Etableringsproblem == | |||
Prosesser tar tid, så også med utredningen av fast kinodrift i Harstad. Harstad Kinematograf hadde i noen tid drevet sin virksomhet i «Harmonien», [[Torvet (Harstad)|Torvet]] 9. Da så [[Harstad Arbeidersamfund|Arbeidersamfundet]] også meldte seg på ved å søke konsesjon, som det ble nødvendig å ha fra 1913, kom magistraten på banen og ba mulige liebhabere om å søke om «eneberettiget kinematograf i Harstad fra sommeren 1913» innen utgangen av oktober 1912. Det skulle bli den svært borgerlig innstilte [[Nicolai Bardal]], kemner, politiker og redaktør som grep fatt i og initierte at Harstad fikk landets første kommunale kino. Fra sin posisjon som redaktør av Harstad Tidende påvirket han formannskap og befolkningen generelt til å se fordelene ved denne eierformen som han i motsetning til en del av sine konservative kolleger ikke gikk med på å karakteriserer som «kommunalsocialisme». Komiteen som la fram sin positive innstilling forespeilet enn dog byens innbyggere en inntekt på om lag 10 000 kroner pr år. | |||
Første forestilling i kommunal regi gikk av stabelen 7. november 1913 i det lokalet som 10 år seinere på folkemunne skulle bli kjent som «Sangerhallen», men som i offentlige sammenhenger het [[Sangens Hus (Harstad)|Sangens Hus]], og da var blitt overtatt av [[Harstad Mandskor]]. | |||
== Nytt kinobygg ble utsatt i 30 år == | |||
I 1918 var planene klare og tomt disponibel for et kinobygg med sal til 500 seter og Folkebibliotek i 2. etasje, samt en eventuell 3. etasje der kommuneadministrasjonen kunne få plass. I [[1920]] fikk kommunen byggetillatelse til nytt kino- og teaterlokale på en tomt i Erlings gate 3. Grunnarbeider ble igangsatt, men det ble med en grunnmur før arbeidet ble stoppet. Det hadde sammenheng med den håpløse økonomiske krisen på denne tiden. Også planene om nytt sykehus måtte innstilles etter at grunnmur var satt opp, og en rekke av byens bærende bedrifter ble slått konkurs i denne perioden. Disse krisetidene fortsatte og kinoplanene ble nærmest glemt. Først etter 17 år kunne man starte bygging av sykehus, mens nykinoen på den opprinnelige tomta i Erlings gate måtte vente i 30 år. | |||
== Landets fineste kino == | == Landets fineste kino == | ||
I [[ | <onlyinclude>I [[1955]] sto nykinoen i Erlings gate 3 ferdig med 630 sitteplasser. Offisiell åpning var 23. april 1955. I tillegg til kinodrift ble salen og scenen i utgangspunktet benyttet til konserter, teater o.l., selv om scenen i mange tilfeller var for liten til slike formål. Arkitekt MNAL [[Jan Inge Hovig]] var hovedarkitekt, mens [[Egil Mørch]] bisto med detaljene.</onlyinclude> Bygget var en integrert del av et prosjekt for et helt kvartal, kalt [[Samfunnshuskvartalet]]. Det skulle inneholde, samfunnshus, svømmehall, kommunale kontorer og utleiearealer. Eksisterende bygninger gjorde det til en krevende oppgave å tegne kinobygget. [[Harstad kommune]] var byggherre og tillot ikke ekspropriering av nabotomten. Hovig fikk stor frihet i utforming av bygget av oppdragsgiver ordfører [[Leif Bothner]], Rådmann [[Magnar Hellebust]] og komitéformann byingeniør [[Bernt Svihus]]. | ||
Bygget fikk kun en smal, treetasjes fasadestripe med inngang fra gatenivå, men likevel ble inngangen godt synlig. Fasadepartiet evar innrammet ved bruk av marmor, og en enslig kraftig marmorsøyle går over to etasjer og synliggjør modernismens arkitekturprinsipper. | Bygget fikk kun en smal, treetasjes fasadestripe med inngang fra gatenivå, men likevel ble inngangen godt synlig. Fasadepartiet evar innrammet ved bruk av marmor, og en enslig kraftig marmorsøyle går over to etasjer og synliggjør modernismens arkitekturprinsipper. | ||
| Linje 29: | Linje 39: | ||
Harstad kino var helt fra starten en betydelig kulturformidler for flere generasjoner av befolkningen. Nykinoen fra 1954 betydde mye for byens identitet. Alle måtte bli imponert over byggverket, og betegnelsen «landets flotteste kino» var neppe noen overdrivelse. Særlig før tv-alderen meldte seg i Harstad etter [[1965]], var kinoen folks fremste underholdningmedium. Og de aller fleste har uforglemmelige minner knyttet til kinoen. | Harstad kino var helt fra starten en betydelig kulturformidler for flere generasjoner av befolkningen. Nykinoen fra 1954 betydde mye for byens identitet. Alle måtte bli imponert over byggverket, og betegnelsen «landets flotteste kino» var neppe noen overdrivelse. Særlig før tv-alderen meldte seg i Harstad etter [[1965]], var kinoen folks fremste underholdningmedium. Og de aller fleste har uforglemmelige minner knyttet til kinoen. | ||
Kinoen var tidligere organisert som egen etat med kinosjef og kinostyre. I senere år ble administrasjonen lagt til Harstad Kulturhus. | Kinoen var tidligere organisert som egen etat med kinosjef og kinostyre. I senere år ble administrasjonen lagt til [[Harstad Kulturhus]]. | ||
== De som drev kinoen == | == De som drev kinoen == | ||
| Linje 36: | Linje 46: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad [[2003]] | *[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad [[2003]] | ||
*[[Stenersen, Sigurd]]: «Det var en gang ..... - om starten på kommunal kinodrift i Harstad» i ''Årbok for Harstad'' 1989. | |||
*Arkitektguide Nord-Norge Svalbard. | *Arkitektguide Nord-Norge Svalbard. | ||
* | *[http://www.norskekunstforeninger.no/akfo/pop.cfm?FuseAction=Doc&pAction=View&pDocumentId=46330 Trine Gjessen] | ||
{{DEFAULTSORT:Harstad kino}} | {{DEFAULTSORT:Harstad kino}} | ||
[[Kategori:Forsamlingshus]] | [[Kategori:Forsamlingshus]] | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Noregs ungdomslag]] | |||
[[Kategori:Troms Ungdomsfylking]] | |||
[[Kategori:Bygninger]] | [[Kategori:Bygninger]] | ||
[[Kategori:Kinoer]] | [[Kategori:Kinoer]] | ||
[[Kategori:Kultur]] | [[Kategori:Kultur]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1913]] | [[Kategori:Etableringer i 1913]] | ||
{{F2}} | |||