Harstad meieri: Forskjell mellom sideversjoner

'''Harstad meieri''' ble etablert som aksjeselskap [[9. august]] [[1894]]. Egentlig hadde det stått dårlig til med jordbruket i distriktet frem til denne tid. Men fremveksten av [[Harstad]] som by og bedre tider i jordbruket kom samtidig og bidro antakelig til gjensidig utvikling. [[Kvæfjord]] og [[Sørvik]] hadde allerede planer for oppstart av meieri. Og i februar 1895 kom begge i gang. Også på Skånland ble det lagt planer, men de kom ikke i gang før i 1923 med Sør-Trondenes Meieri. Etter kommuneindelingen i 1926 ble navnet forandret til Skånland Meieri.

Rundt om i [[Trondenes herred]] fantes det noen mønsterbruk som var drevet av menn som samtidig markerte seg positivt på flere områder i samfunnet. Tanken om et meieri i Harstad vokste derfor frem. Noen av disse mennene var sokneprest [[Peder A. Ingebrigtsen]], Trondenes prestegård, kjøpmann og gårdbruker [[Job Thode Holst]], Samagården og forrteningsmann og gårdbruker [[Rikard Kaarbø]], Harstadgården. Disse må regnes som grunnleggerne av meieriet. Av dem var det nok Rikard Kaarbø som hadde den største innflytelsen, og det var han som styrte møtene og la frem utkast til vedtekter, selv om Ingebrigtsen nok var den som hadde tatt det opprinnelige initiativet.  

I 1929 ble Norske meieriers Eksportlag (senere Norske meieriers salgssentral) dannet. Melkesentraler ble dannet, og i [[1930]] kom det en lov som ga anledning til å ”leggja avgift på visse landbruksvarer til ved samyrke å fremja umsetnaden.” Melkesentralene ble igjen sammensluttet til Norske Melkeprodusenters Landsforbund, og til dette systemet ble også ”Salgssentralen for ost og smør” tilknyttet med en spesiell avtale.

Harstad meieri var først ute i [[Nord-Norge]] med industriell produksjon av iskrem. Det skjedde i [[1949]]. Omsetningen av dette produktet steg kraftig i [[1950]]-årene, flatet siden ut og holdt seg stabil i perioden [[1970]]-[[1990]] på gjennomsnittlig 1,5 millioner liter årlig. Denne store produksjonen ga også en betydelig fortjeneste til meieriet. I 1990 ble det inngått en fusjonsavtale mellom Norsk Iskrem B/A, Diplom-Is A/L, A/L Iskrem, Meieriet Nord A/L og Harstad Meieri A/L. Driften av det nye selskapet skulle foregå i Harstad meieris anlegg og var garantert ut [[1994]]. Dermed var iskremeventyret slutt for Harstad meieris historie, og en eventyrlig gullgruve hadde den vært.

Meieriets første styre bestod av initiativtakerne [[Job Thode Holst]], [[Rikard Kaarbø]], Peder Adolf Ingebrigtsen, pluss [[Arne Aronsen]] og Tollef Hansen (fiskerbonde fra Kila) og, med Holst som formann. Disse har vart meieriets styreformenn:

Meieriets første bestyrer(inne) var [[Anna Bertheussen]] og den første utdannedet meieristen var [[Gunhild Talgø]]. Disse to var med fra staten av driften [[24. oktober]] [[1895]] og virket i sine stillinger til [[1912]]. Disse to «frøknene» hadde et nært vennskapsforhold, noe meieriet nok hadde fordeler av. Driften i deres tid hadde tidvis vært vanskelig, men det ble holdt en nøktern og forsiktig linje, slik at meieriets økonomi var god da deres tid i bedriften var omme.

*Andreas Olssøn, 1912-1919