Haug kirke (Øvre Eiker): Forskjell mellom sideversjoner

| bilde        = Haug kirke (oeb-249455).jpg

| bildetekst    = {{byline|Carl Gustav Normann|1920–1940}}

| endringer    = Gjenoppbygget [[1818]] etter brann og revet og reist på nytt [[1861]]—[[1862|62]], restaurert 1962.

| arkitekt      = [[Waldemar Hansteen]] 1861—62  og [[Arnstein Arneberg]] 1960

<onlyinclude>{{thumb høyre|Haug kirke i Øvre Eiker.jpg|Haug kirke i Øvre Eiker.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}</onlyinclude>

<onlyinclude>'''[[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]]''' er [[sognekirke]] for [[Eiker prestegjeld]] [[Haug sogn (Eiker)|Haug hovedsogn]] og hovedkirke i [[Eiker prosti]]. Kirken ligger rett sørvest for [[Hokksund]] sentrum, på grunnen til [[Haug prestegård (Øvre Eiker)|Haug prestegård]] (gnr.77). Haug har vært hovedkirken på [[Eiker]] helt siden [[1100-tallet]], og trolig er den også den eldste av kirkene på Eiker. I bevarte dokumenter er kirken først nevnt i 1317. Navnet kan tolkes som at det har vært gudsdyrkelse på stedet i før-kristen tid (haug=hov), men dette er svært usikkert. Imidlertid har arkeologiske utgravninger som ble foretatt i 1961-62, vist at det opprinnelig sto en trekirke på stedet. Det ble funnet tre store stolper som var rammet ned i bakken. Den kan dateres til første halvdel av 1100-tallet, mens den første steinkirken ble reist på begynnelsen av [[1200-tallet]]. Dagens kirke inneholder fortsatt en del bygningslementer fra denne middelalderkirken, som var viet til St. Peter og St. Paulus.  

Som hovedkirke og sete for Eiker sogneprestembete har Haug kirke vært både et åndelig og administrativt sentrum i bygda opp gjennom tidene. I [[middelalderen]] var kirken en betydelig jordeier, samtidig som den hadde økonomiske interesser i laksefisket. I likhet med det øvrige kirkegodset i landet tilfalt Haug kirke Kronen ved reformasjonen og ble seinere solgt til private eiere, og i [[1792]] ble den kjøpt av et interessentskap som besto av en rekke gårdbrukere fra Eiker. Først i [[1856]] fikk kommunen ansvaret for vedlikehold og drift av kirkebygningen.

 

Den opprinnelige kirkebygningen brant etter et lynnedslag i [[1818]], men kirken ble gjenreist stort sett etter samme plan og gjeninnviet samme år. Tårnet ble imidlertid gjort 20 meter lavere enn før, og i 1862 ble det foretatt en omfattende restaurering av koret og skipet, under ledelse av arkitekt [[Waldemar Hansteen]]. Hundre år seinere foretok arkitekt [[Arnstein Arneberg]] en fullstendig utskiftning av interiøret. I forbindelse med dette ble det gjort arkeologiske utgravninger som avdekket mye av kirkens eldste bygningshistorie, samt fem gravkamre under kirkegulvet. Kirken ble gjeninnviet i [[1963]].

Haug kirke er en alminnelig langkirke, som kjennetegnes av det massive og kraftige tårnet. Dette var tidligere utsmykket med et par korslagte jernnøkler over inngangen, og Riksantikvarens undersøkelser har avslørt at det tidligere har vært malt korslagte nøkler høyt oppe på tårnet. Et annet karakteristisk trekk ved kirkebygningen, er det private gravkammeret ved tårnfoten, som ble oppført av [[Jørgen von Cappelen]] i [[1771]]. På kirkegården finnes mange gamle og interessante gravmonumenter, og i kirkeveggen er det en minneplate over bygdas [[eidsvollsmenn]]. Foran inngangen er det reist et monument over dem som falt under 2. verdenskrig. I nyere tid er det bygd et bårekapell like ved kirken, og i 1983 ble Haug menighetssenter innviet. Dette har siden vært flittig brukt i menighetsarbeidet.

 

Blant inventaret regnes gjerne de største klenodiene for å være en døpefont i kleberstein fra [[1300-tallet]] og to lysestaker i sølv, som ble gitt til kirken som gave i [[1632]]. Av andre eldre gjenstander kan nevnes en alterkalk fra [[1676]], en oblateske fra [[1706]] og et dåpsfat fra [[1717]]. Deler av prekestolen overlevde også brannen i 1818, mens altertavla er malt av P. Petersen i [[1838]]. Den viser Jesu korsfestelse og er en kopi av altertavla i [[Sandar kirke]]. For øvrig stammer det meste av interiøret fra restaureringen på 1960-tallet, blant annet med dekorasjoner av [[Anders Ragnvald Andersen]]. Til gjeninnvielsen ble det også gitt flere verdifulle gaver til kirken, blant annet alterstaker og lysekrone i [[Nøstetangen]]-stil, laget ved [[Hadeland glassverk]], samt en festmessehagel tegnet av kunstneren [[Torvald Moseid]].

* {{kartverket|71435}}

<br />{{Eiker Leksikon}}<br />

[[Kategori:Valgkirkene]]

 

[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]

{{artikkelkoord|59.76457|N|9.90514|Ø}}

{{F2}}