Skribenter
10 736
redigeringer
m
Mindre justeringer.
(Endret tekst på bildet fra 1913.) |
m (Mindre justeringer.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
{{thumb|Jmf000178-pos.jpg|Minnesund jernbanebru over Vorma sto ferdig i 1879. Her blir midtspennet forlenget i 1913. Kjørebaner for bil ble påbygd 1925.<br /> <small>Kilde: Jernbanemuseet.</small>}} | {{thumb|Jmf000178-pos.jpg|Minnesund jernbanebru over [[Vorma]] sto ferdig i [[1879]]. Her blir midtspennet forlenget i [[1913]]. Kjørebaner for bil ble påbygd [[1925]].<br /> <small>Kilde: Jernbanemuseet.</small>}} | ||
{{thumb|NSB linjekart1883.jpg|NSB linjekart 1883 viser situasjonen kort etter at Hedemarksbanen kom på plass. <br /> <small>Kilde: Jernbanemuseet.</small>}} | {{thumb|NSB linjekart1883.jpg|NSB linjekart 1883 viser situasjonen kort etter at Hedemarksbanen kom på plass. <br /> <small>Kilde: Jernbanemuseet.</small>}} | ||
'''Hedemarksbanen''' fra [[Eidsvoll]] til [[Hamar]] ble liggende igjen som det siste leddet i jernbaneforbindelsen mellom [[Christiania]] og [[Trondhjem]], etter at den normalsporede [[Hovedbanen]] åpnet i [[1854]], og til sist [[Rørosbanen]] som [[smalsporet jernbane]] fram til Hamar i [[1877]]. | '''Hedemarksbanen''' fra [[Eidsvoll]] til [[Hamar]] ble liggende igjen som det siste, manglende leddet i jernbaneforbindelsen mellom [[Christiania]] og [[Trondhjem]], etter at den normalsporede [[Hovedbanen]] åpnet i [[1854]], og til sist [[Rørosbanen]] som [[smalsporet jernbane]] fram til Hamar i [[1877]]. Anleggsarbeidet ble startet i 1877, og strekningen på 58,6 km ble satt i drift som [[normalsporet jernbane]] [[8. november]] [[1880]]. Den offisielle åpningen ble foretatt av kong [[Oscar II]] den [[11. oktober]] 1880. På Hamar stasjon var det [[sporbrudd]], noe som medførte at reisende som skulle til eller fra Rørosbanen i mange år måtte bytte tog, og alt gods måtte omlastes gjennom en omstendelig og tidkrevende prosess. </onlyinclude> | ||
== Store tidsgevinster == | == Store tidsgevinster == | ||
Den sammenhengende jernbanelinjen fra Christiania til Trondheim representerte tidsbesparelser. Forsendelser | Den sammenhengende jernbanelinjen fra Christiania til Trondheim representerte store tidsbesparelser. Forsendelser via [[Mjøsa]] kunne nå elimineres, og dermed var også forsinkelser som følge av isen en saga blott. Områdene langs linjen hadde fått en sikker forbindelse nordover og sørover, dette resulterte i fremgang og velstand både i [[Østerdalen]] og ellers. Men målt i antall innsparte døgn var det [[Nord-Norge]] som fikk aller størst nytte av den nye banen. Post og annet gods som før ble fraktet på kjøl rundt kysten kunne nå sendes med toget via Trondheim, og innsparingen kunne bli flere døgn. | ||
== Kjent brusted == | == Kjent brusted == | ||
[[Minnesund]] er et gammelt sundsted der [[Vorma]] renner ut i [[Mjøsa]]s sørende. Minne jernbanebru sto ferdig i 1879. Brua fikk i 1925 påbygd enveiskjørt veibane på hver side, nye veibruer ble bygd i [[1959]] og [[1994]]. Fram til jernbanebrua fikk sine veibaner var det vanlig fergeoversetting for gående og kjørende. | [[Minnesund]] er et gammelt sundsted der [[Vorma]] renner ut i [[Mjøsa]]s sørende. Minne jernbanebru sto ferdig i [[1879]]. Brua fikk i [[1925]] påbygd enveiskjørt veibane på hver side, nye veibruer ble bygd i [[1959]] og [[1994]]. Fram til jernbanebrua fikk sine veibaner var det vanlig fergeoversetting for gående og kjørende. | ||
<gallery> | <gallery> | ||
| Linje 22: | Linje 19: | ||
== Kjært barn - mange navn == | == Kjært barn - mange navn == | ||
Hedemarksbanen var bare ett av de mange navnene som ble brukt på banestrekningen. Et annet var Eidsvold–Hamarbanen, med initialene E.H.B påmalt banens vogner. Banen inngikk sammen med Rørosbanen og Meråkerbanen i fellesbetegnelsen Nordbanerne, som lett kunne forveksles med Nordbanen - en eldre betegnelse på [[Gjøvikbanen]] med sidelinjer. | Hedemarksbanen var bare ett av de mange navnene som ble brukt på banestrekningen. Et annet var Eidsvold–Hamarbanen, med initialene '''E.H.B.''' påmalt banens vogner. Banen inngikk sammen med Rørosbanen og Meråkerbanen i fellesbetegnelsen Nordbanerne, som lett kunne forveksles med Nordbanen - en eldre betegnelse på [[Gjøvikbanen]] med sidelinjer. | ||
== Videre mot Gudbrandsdalen og Dovre == | == Videre mot [[Gudbrandsdalen]] og Dovre == | ||
Stortinget vedtok i [[1890]] å forlenge Hedemarksbanen fra Hamar til [[Otta]]. Det nye baneselskapet ble da døpt Eidsvoll-Ottabanen og senere ble navnet endret til Eidsvoll-Dombåsbanen. Etter dette opphørte '''Hedemarksbanen''' som offisielt navn på banestrekningen mellom Eidsvoll og Hamar. I dag inngår den som en del av [[Dovrebanen]]. | Stortinget vedtok i [[1890]] å forlenge Hedemarksbanen fra Hamar til [[Otta]]. Det nye baneselskapet ble da døpt Eidsvoll-Ottabanen og senere ble navnet endret til Eidsvoll-Dombåsbanen. Etter dette opphørte '''Hedemarksbanen''' som offisielt navn på banestrekningen mellom Eidsvoll og Hamar. I dag inngår den som en del av [[Dovrebanen]]. | ||