Heinrich Fehlis

Heinrich Fehlis

Foto: Riksarkivet (1944).

Heinrich Fehlis (født 1. november 1906 i Wulften am Harz utenfor Göttingen i Niedersachsen, død 13. mai 1945 i Porsgrunn) var SS-Oberführer og Befehlshaber der Sipo und des SD (BdS), det vi si i praksis øverste leder for Sicherheitspolizei og Sicherheitsdienst i Norge, altså det tyske politiet i Norge under andre verdenskrig.

Bakgrunn

Fehlis var født i den lille landsbyen Wulften am Harz nordøst for Göttingen i daværende Preussen, i dag i delstaten Niedersachsen. Han ble utdannet jurist fra Humboldt-Universität zu Berlin og var nyutdannet da nasjonalsialistene tok makten i 1933 og han meldte seg da i mai samme år inn i partiet.

I 1935 ble han medlem av Schutzstaffel (SS) og steg raskt i gradene da han ble anerkjent som en dyktig jurist. Han tjenestegjorde ved Gestapo i Stuttgart og Frankfurt. I april 1940 var han blitt SS-Sturmbannführer og var lærer ved et kurs for ledende polititjenestemenn da han ble beordret til å reise til Norge.

Virke i Norge

Da Fehlis kom til Norge 21. april 1940 var den tyske polititjenten organisert i ulike Einsatzkommando, noe som var en vanlig organiserin i krigssoner, som også Norge var på det tidspunktet. Fehlis ble da sjef (Kommandeur) for denne i Oslo, og i november samme år ble han SS-Standartenführer og overtok som Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des Sicherheitsdienstes (BdS u. SD), altså øverste sjef for det tyske politiske politiet i Norge, en stilling han hadde resten av krigen.

Fehlis omorganiserte da virksomheten etter Reinhard Heydrichs modell, med en inndeling i avdelinger med forskjellige ansvarsområder og korresponderte med den tilsvarende i Reichssicherheitshauptamt, deres overordende organ. Fehlis hadde seks avdelinger under seg med ulike oppgaver:

• Abteilung I (Personal og organisasjon)
• Abteilung II (Økonomi og administrasjon)
• Abteilung III (SD, sikkerhetstjenesten)
• Abteilung IV (Gestapo)
• Abteilung V (Kripo, kriminalpolitiet)
• Abteiling VI (Utenriksavdelingen)

De viktigste avdelingene var Abteilung III SD og Abteilung IV Gestapo. Sipos og SDs hovedkvarter lå på Victoria Terrasse i Oslo.

Som BdS var han øverstkommanderende for de fire SD-leirene Grini, Krøkebærsletta, Falstad og Espeland.

I juni 1944 ble han forfremmet til SS-Oberführer.

I kraft av sin posisjon hadde Fehlis betydelig makt i Norge, både over nordmenn og tyskere i Norge. Fehlis ble av Nikolaus von Falkenhorst beskrevet som «en stille og beskjeden natur, alltid svært høflig og taktfull overfor meg. For øvrig er jeg helt klar over at han i alle år hadde meg og min stab under nøye oppsyn».

Kommando- og rapporteringslinjene var uklare i det nasjonalsosialistiske Tyskland, og Fehlis var på samme tid, og avhengig av sak, underlagt, og hadde direkte tilgang til sjefen for Reichssicherheitshauptamt (RSHA) i Berlin, som var Reinhard Heydrich til hans ble drept i 1942, og deretter Ernst Kaltenbrunner. Men også Reichskommissar Josef Terboven og SS-sjef Wilhelm Rediess hadde en viss myndighet over Fehlis. En tid tjenestegjorde han også som Terbovens politiske rådgiver og var da klart underlagt ham. Fehlis og Terboven samarbeidet nært de første årene og Fehlis virket helt innforstått med Terbovens harde linje. Gestapo begynte med tortur etter ordre fra Fehlis, og han beordret selv henrettelser uten lov og dom.

Frigjøringen

Da krigen gikk mot slutt, hadde han følere ute overfor blant annet Harry Söderman som var lederen for de norske polititroppene i Sverige om løslatelse av de norske politiske fangene ved kapitulasjonen.

Han fikk også ordnet med Wehrmacht om uniformer og identiteter for sine politifolk for at disse kunne skjule seg blant de vablige, tyske soldatene. Han ledet selv en gruppe på 75 mann og dro til leiren Lager Franken på Hovenga i Porsgrunn. Han ble imidlertid her angitt av en tidlogere sjåfør, og Fehlis tok gift og skjøt seg i stedet for å bli arrestert.

Kilder

• Heinrich Fehlis i Norsk biografisk leksikon
• Frits Klykken: Saken Fehlis, om arrestasjonen, Porsgrunn bibliotek
• «Bøddelens» datter på sannhetsøken, Nettavisen, 25. oktober 2012