Heinrich Jürgensen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 17: Linje 17:


Jürgensen viste stor interesse for ivaretakelse av eldre bygninger, han satt i styret i [[Fortidsminneforeningen]] i årene 1908 til 1912 og sto for restaurering av kirkene i [[Vågå kirke|Vågå]] (1914–1915), [[Garmo kirke|Garmo]] (1921), [[Lesja kirke|Lesja]] (1920-årene), [[Ringebu kirke|Ringebu]] og [[Skjeberg kirke|Skjeberg]].
Jürgensen viste stor interesse for ivaretakelse av eldre bygninger, han satt i styret i [[Fortidsminneforeningen]] i årene 1908 til 1912 og sto for restaurering av kirkene i [[Vågå kirke|Vågå]] (1914–1915), [[Garmo kirke|Garmo]] (1921), [[Lesja kirke|Lesja]] (1920-årene), [[Ringebu kirke|Ringebu]] og [[Skjeberg kirke|Skjeberg]].
Ved [[folketellingen i 1900]] er han registert sammen med foreldre og søsken i [[Edvard Storms gate]] 3, mens ved [[folketellingen 1910|folketellingen 10 år senere]] er familien registert bostatt i Høistrup, under [[Høvik (gård i Bærum)|Høvik]] i [[Bærum kommune|Bærum]].


== Arbeider ==
== Arbeider ==

Sideversjonen fra 29. jan. 2020 kl. 11:27

Heinrich Jürgensen (født 16. mars 1871 i Kristiania[1], død 1. september 1953 på Lillehammer) var arkitekt.

Bakgrunn

Heinrich Jürgensen var sønn av tømmermester Jacob Heinrich Jürgensen (1831–1915) og Anna Cathrine Pettersen (1836-1921) fra Slesvig. Han tok examen artium i Kristiania og var deretter elev ved Den kongelige tegneskole i årene 1888-1890.

Han var i årene 1890–1892 assistent hos arkitekt Henrik Nissen, og villaen Fagerhøi i Alvheimveien 6 fra 1890 er tilskrevet ham.

Jürgensen var deretter i tre semestre i årene 1892–1893) elev ved Königlich Technische Hochshule i Berlin. Han arbeidet etter utdannelsen en periode i Tyskland, først var han ansatt hos professor Johan Vollmer i Berlin, og deltok i planleggingen av Kaiser Friedrichs Gedächtniskirche, og et halvt år rundt årsskiftet 1894/1895 var han ansatt hos Stadtbauamt Dortmund hvor han blant annet arbeidet med restaurering av det gamle rådhuset.

Virke

I 1895[2] etablerte han egen arkitektpraksis i Kristiania hvor han i de kommende årene samarbeidet både med Bredo Greve og Holger Sinding-Larsen. Sammen med blant annet Carl Michalsen, Kristen Rivertz og Henrik Bull ble han en av de ledende arkitektene innen denne nye stilen.

Kristianiakrakket i 1899 førte til at den private byggeaktiviteten i hovedstaden sank dramatisk, og Jürgensen arbeidet blant annet som rådgiver i forbindelse med etaableringen av De Sandvigske Samlinger på Maihaugen[3]. Etter bybrannen i Ålesund i 1904 var han blant en rekke andre arkitekter som etablerte seg der for å bistå i gjenoppbyggingen. Han samarbeidet her med Kristen Rivertz og sammen sto de bak 25 bygninger, mange av disee særpregede i jugendstil og var med på å gi byen dette preget. Det tydelig eksempel på dette er Kongens gate 18 fra 1906, og den mest monumentale bygningen er Arbeidersamfundet, som er en klassisistisk-inspirert bygning med søylefront, oppført 1904 til 1905.

Fra 1908 var Jürgensen igjen tilbake i Kristiania og sto for en rekke større, monumentale bygninger, blant annet i samarbeid med Fin Wollebæk.

Jürgensen viste stor interesse for ivaretakelse av eldre bygninger, han satt i styret i Fortidsminneforeningen i årene 1908 til 1912 og sto for restaurering av kirkene i Vågå (1914–1915), Garmo (1921), Lesja (1920-årene), Ringebu og Skjeberg.

Ved folketellingen i 1900 er han registert sammen med foreldre og søsken i Edvard Storms gate 3, mens ved folketellingen 10 år senere er familien registert bostatt i Høistrup, under Høvik i Bærum.

Arbeider

Større anlegg

Kirker

Oslo

Ålesund

Kiosker

Antikvariske oppmålinger/restauringer

Galleri

Referanser/kommentarer

  1. ↑ Noen kilder oppgir at han var født i Slesvig, men Historisk befolkningsregister oppgir Kristiania.
  2. ↑ Noen kilder sier 1897.
  3. ↑ Heinrich Jürgensen i Store norske leksikon

Kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Heinrich_Jürgensen&oldid=1374216»