Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
m (Artikkel under arbeid . kommer snart mer - Vær snill og ikke intervenere (enda). Satt inn illustrasjon) |
(satte inn {{under arbeid}} på forespørsel fra forfatteren) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | |||
'''[[Helene Ugland]]''' født [[11. februar]] [[1877]] på Lille Augland i [[Nedenes]] i [[Froland kommune]] i [[Aust-Agder]] – død [[1. august]] [[1940]] på Borås Lazarett i Västergötland i [[Sverige]], var utdannet lærerinne, men «hoppet av» og ble sosialistisk agitator. Som så ble hun den første som tok seg fram til gruvebyen [[Sulitjelma]], og implisitt; den første – og eneste sosialistiske agitator som greide å holde foredrag i «Lapplands Helvete». Men hun var også vår første kvinnelige arbeiderdikter. Hun var også den som skrev prologen til kvinnenes første 17. mai-tog, og hun ble styremedlem i det første sosialdemokratiske ungdomsforbundet. Hun holdt innledning, som norsk gjest på en av Skandinavias første sosialdemokratiske kvinnekonferanser – i Sverige. Her ble hun også valgt til konferansens referent. | '''[[Helene Ugland]]''' født [[11. februar]] [[1877]] på Lille Augland i [[Nedenes]] i [[Froland kommune]] i [[Aust-Agder]] – død [[1. august]] [[1940]] på Borås Lazarett i Västergötland i [[Sverige]], var utdannet lærerinne, men «hoppet av» og ble sosialistisk agitator. Som så ble hun den første som tok seg fram til gruvebyen [[Sulitjelma]], og implisitt; den første – og eneste sosialistiske agitator som greide å holde foredrag i «Lapplands Helvete». Men hun var også vår første kvinnelige arbeiderdikter. Hun var også den som skrev prologen til kvinnenes første 17. mai-tog, og hun ble styremedlem i det første sosialdemokratiske ungdomsforbundet. Hun holdt innledning, som norsk gjest på en av Skandinavias første sosialdemokratiske kvinnekonferanser – i Sverige. Her ble hun også valgt til konferansens referent. | ||
Hvorfor kjenner vi henne ikke da? Kan hende fordi hun virket i Norge i bare noen få år – før hun gjorde svenske av seg. Det er nok også en av grunnene til at det er skrevet mer om henne i regi av svenske sosialhistorikere, enn det er blant norske kolleger. Standardverket om henne kom på [[Falken Forlag]] i [[1991]], av [[Eyvind Viken]]. | Hvorfor kjenner vi henne ikke da? Kan hende fordi hun virket i Norge i bare noen få år – før hun gjorde svenske av seg. Det er nok også en av grunnene til at det er skrevet mer om henne i regi av svenske sosialhistorikere, enn det er blant norske kolleger. Standardverket om henne kom på [[Falken Forlag]] i [[1991]], av [[Eyvind Viken]]. |