Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 756
redigeringer
m
Begynner på litt fra Martin Nag, som jeg har fått tilsendt av Gunnar K.
m (→Foreløpig avslutning: Flyttet avsnittet Hvorfor Falken? til «samtale») |
m (Begynner på litt fra Martin Nag, som jeg har fått tilsendt av Gunnar K.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Helene Ugland]]''' født [[11. februar]] [[1877]] på Lille Augland i [[Nedenes]] i [[Froland kommune]] i [[Aust-Agder]] – død [[1. august]] [[1940]] på Borås Lazarett i Västergötland i [[Sverige]], var utdannet lærerinne, men «hoppet av» og ble sosialistisk agitator. Som så ble hun den første som tok seg fram til gruvebyen [[Sulitjelma]], og implisitt; den første – og eneste sosialistiske agitator som greide å holde foredrag i «Lapplands Helvete». Men hun var også vår første kvinnelige arbeiderdikter. Hun var også den som skrev prologen til kvinnenes første 17. mai-tog, og hun ble styremedlem i det første sosialdemokratiske ungdomsforbundet. Hun holdt innledning, som norsk gjest på en av Skandinavias første sosialdemokratiske kvinnekonferanser – i Sverige. Her ble hun også valgt til konferansens referent. | |||
Hvorfor kjenner vi henne ikke da? Kan hende fordi hun virket i Norge i bare noen få år – før hun gjorde svenske av seg. Det er nok også en av grunnene til at det er skrevet mer om henne i regi av svenske sosialhistorikere, enn det er blant norske kolleger. Standardverket om henne kom på [[Falken Forlag]] i [[1991]], av [[Eyvind Viken]]. I tillegg skriver [[Martin Nag]] om henne i verket ''Glemte arbeiderdiktere'' fra 1975. | |||
Hvorfor kjenner vi henne ikke da? Kan hende fordi hun virket i Norge i bare noen få år – før hun gjorde svenske av seg. Det er nok også en av grunnene til at det er skrevet mer om henne i regi av svenske sosialhistorikere, enn det er blant norske kolleger. Standardverket om henne kom på [[Falken Forlag]] i [[1991]], av [[Eyvind Viken]]. | |||
== Barndom == | == Barndom == | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
== Oppvåkning == | == Oppvåkning == | ||
Selv forteller hun i en petit i ''Brand'' (organ for de svenske ungsosialistene siden 1898), den 1. mai 1901 at det var på seminariet at den politiske oppvåkningen fant sted. Etter en meget kort lærerkarriere brøt hun over tvert og egnet seg til sosialistisk agitasjon. Mye tyder på at hun var påvirket av Bernstein og Kautskys brosjyre fra det som er blitt kjent som Erfurt-programmet. Dessuten forstår vi at hun studerte Jeremy Bentam og John Stuart Mills utilitaristiske tanker om å «(…) maksimere velferd, for å gjøre det til det ledende prinsipp for handling». | Selv forteller hun i en petit i ''Brand'' (organ for de svenske ungsosialistene siden 1898), den 1. mai 1901 at det var på seminariet at den politiske oppvåkningen fant sted. Etter en meget kort lærerkarriere brøt hun over tvert og egnet seg til sosialistisk agitasjon. Mye tyder på at hun var påvirket av Bernstein og Kautskys brosjyre fra det som er blitt kjent som Erfurt-programmet. Dessuten forstår vi at hun studerte Jeremy Bentam og John Stuart Mills utilitaristiske tanker om å «(…) maksimere velferd, for å gjøre det til det ledende prinsipp for handling». | ||
Allerede i 1895 reiste | |||
Allerede i 1895 reiste Ugland til [[Stockholm]] og holdt foredrag om utilitarismen der en av tilhørerne var den allerede godt kjente svenske agitator, Kata Dalstrøm. | |||
I 1897, 20 år gammel, i bevisstheten om at arbeiderne trengte en organisasjon som kunne gi sakkyndig hjelp under forhandlinger, sa hun opp lærerposten, pakket eiendelene sine og begynte vandringen i vårt langstrakte land. Agitatoren Helene Ugland var i gang. | I 1897, 20 år gammel, i bevisstheten om at arbeiderne trengte en organisasjon som kunne gi sakkyndig hjelp under forhandlinger, sa hun opp lærerposten, pakket eiendelene sine og begynte vandringen i vårt langstrakte land. Agitatoren Helene Ugland var i gang. | ||
| Linje 18: | Linje 20: | ||
== [[Sulitjelma]] == | == [[Sulitjelma]] == | ||
Et tidligere forsøk på å ta seg opp til gruvesamfunnet, der ledelsen satte alt inn på å holde politiske agitatorer lengst mulig unna «sine arbeidere», hadde ikke ført til mer enn et par foredrag, i Hanken og Giken. Nå skulle hun inn i Sulitjelma. | Et tidligere forsøk på å ta seg opp til gruvesamfunnet, der ledelsen satte alt inn på å holde politiske agitatorer lengst mulig unna «sine arbeidere», hadde ikke ført til mer enn et par foredrag, i Hanken og Giken. Nå skulle hun inn i Sulitjelma. | ||
Og etter en tid tok hun revansje. Båt fra [[Finneid]] over Nedrevann og Øvrevann til Skjønnstu. Hun smøg seg videre opp til gruvebyen, tedde seg som en ulv. Så hun noe mistenkelig kastet hun seg ned; smøg seg fram mellom steiner og kratt. «Umeå-Pelle» visste beskjed; Helene var på vei. Det visste verket også, men Umeå-Pelle og hans kamerater gjemte henne på loftet i Storbrakka, sammen med vegglus og annet utøy. I hele ti dager oppholdte hun seg blant slusken i Sulitjelma, som også gikk under betegnelsen «Lapplands Helvete». | |||
Klokka tre på natta ble hun loset fram til sitt første agitasjonsmøte. Minst 300 mann ofret nattesøvnen og møtte i gruvegangen. Disse harde menn, sto musestille og ventet på å få høre hva denne kvinnen hadde å fortelle: «Er ikke dere like mye verd, som stigerne og direktørene? Nei, dere er mer verdt. Forstår dere det? Det er dere og de skitne kraftige nevene deres som har verdi for utsugerne (…)». | |||
== Flere forsøkte seg == | == Flere forsøkte seg == | ||
[[Hans Berntsen]], «Norsk Arbeidsmandsforbund»s faste agitator kom seg også inn i Sulis, men ble oppdaga og beordret til å fjerne seg før han kom til orde. Den svenske overklassekvinnen Kata Dahlstrøm, som var August Strindbergs niese hadde også forsøkt seg. Men hun var nok litt for storvokst og alt for synlig i sin ruvende positur, godt plassert i spissleden sin. Det var for øvrig hun som hadde gitt stedet utnavnet Lapplands Helvete, i en artikkel i [[Socialdemokraten]]. | [[Hans Berntsen]], «Norsk Arbeidsmandsforbund»s faste agitator kom seg også inn i Sulis, men ble oppdaga og beordret til å fjerne seg før han kom til orde. Den svenske overklassekvinnen Kata Dahlstrøm, som var August Strindbergs niese, hadde også forsøkt seg. Men hun var nok litt for storvokst og alt for synlig i sin ruvende positur, godt plassert i spissleden sin. Det var for øvrig hun som hadde gitt stedet utnavnet Lapplands Helvete, i en artikkel i [[Socialdemokraten]]. | ||
«Verket» – Sulitjelma Aktiebolag eide alt. Her rådde middelalderske forhold. Ikke bare butikken, der arbeiderne fikk kjøpt sine levnetsmidler på krita, til skyhøye priser – men også friluftsområdene var verkets eiendom. Disse godene ble kun tilgodesett funksjonærer, ingeniører og stigere. Arbeidere som «forgrep seg» på verkets eiendom, ble oppsagt – på dagen. | «Verket» – Sulitjelma Aktiebolag eide alt. Her rådde middelalderske forhold. Ikke bare butikken, der arbeiderne fikk kjøpt sine levnetsmidler på krita, til skyhøye priser – men også friluftsområdene var verkets eiendom. Disse godene ble kun tilgodesett funksjonærer, ingeniører og stigere. Arbeidere som «forgrep seg» på verkets eiendom, ble oppsagt – på dagen. | ||
Gruvearbeidere med familie ble innkvartert på ett rom – ca 15-16 m2. Der kunne verket bestemme at det også skulle bo inntil tre lauskarer. Så noe privatliv var det rett og slett ikke plass for. Storbrakka var bolig for lauskarer, de lå to mann i hver køy. | |||
Etter møtet med Umeå-Pelle og hans kamerater i Sulis, dro hun til [[Jakobsbakken]] der hun ble innhentet av lovens lange arm. Det bar til Finneid igjen, også nå med væpnet vakt. Tiden i cella så hun på som ferie hvor hun fikk tid til å skrive. Etter noen døgn ble hun sluppet fri – eller skal vi heller si «sluppet løs»? Lensmannen ønsket henne langt vekk, og håpet at det ble lenge til et nytt møte. «Vær ikke trygg på det», var hennes lakoniske svar. | |||
Se skillingsvise om reisa til Sulitjelma 1898 trykt i Aktietrykkeriet i Trondheim: [http://www.sverrep.com/litteratur.html] | Se skillingsvise om reisa til Sulitjelma 1898 trykt i Aktietrykkeriet i Trondheim: [http://www.sverrep.com/litteratur.html] | ||
== Helene Ugland som dikter == | |||
Ugland ble våren 1900 valgt inn i styret i Kristiania social-demokratiske ungdomsfobund. Hennes dikt "Naar kvinderne demonstrerer", ble lest opp ved et kvinnearrangement i Kristiania arbeidersamfund 17.mai 1900 - dette året hadde kvinnene sitt eget 17.mai-tog for å fremme krave om allmenn stemmerett. | |||
== Minnesmerke eller minnemarkering av Helene Ugland == | == Minnesmerke eller minnemarkering av Helene Ugland == | ||