Henrik Ibsen: Forskjell mellom sideversjoner

(satt inn bilde)
Linje 24: Linje 24:
I [[1857]] vendte Ibsen tilbake til Christiania, der han ble kunstnerisk direktør ved [[Kristiania norske Theater]]. Dette ble en vanskelig tid, og i [[1862]] gikk teateret konkurs. Ibsen gikk videre til Christiania Theater som litterær konsulent.
I [[1857]] vendte Ibsen tilbake til Christiania, der han ble kunstnerisk direktør ved [[Kristiania norske Theater]]. Dette ble en vanskelig tid, og i [[1862]] gikk teateret konkurs. Ibsen gikk videre til Christiania Theater som litterær konsulent.


Ibsen forlot Norge sommeren [[1864]], og skulle tilbringe de neste 27 årene utenlands. Han bodde i Roma (1864–1868 og 1878–1885), Dresden (1868–1875) og München (1875–1878 og 1885–1891). Han fortsatte å skrive, og forfattet blant annet ''Brand'' og ''Peer Gynt'' mens han bodde i Roma. Mens tidligere stykker hadde vært i den nasjonalromantiske tradisjon, beveget han så nå inn i samfunnskritikk og satire.
Ibsen forlot Norge sommeren [[1864]], og skulle tilbringe de neste 27 årene utenlands. Han bodde i [[Roma]] (1864–1868 og 1878–1885), [[Dresden]] (1868–1875) og [[München]] (1875–1878 og 1885–1891). Han fortsatte å skrive, og forfattet blant annet ''Brand'' og ''Peer Gynt'' mens han bodde i Roma. Mens tidligere stykker hadde vært i den nasjonalromantiske tradisjon, beveget han så nå inn i samfunnskritikk og satire.


Noen av stykkene fra tiden i utlendighet var realistiske samtidsdramaer, som også i dag har direkte relevans for publikum, ikke minst ''Et dukkehjem'' fra [[1879]]. Han rakk også å vende tilbake til det psykologiske dramaet i stykker som ''Vildanden'' (1884) og ''Hedda Gabler'' (1890).
Noen av stykkene fra tiden i utlendighet var realistiske samtidsdramaer, som også i dag har direkte relevans for publikum, ikke minst ''Et dukkehjem'' fra [[1879]]. Han rakk også å vende tilbake til det psykologiske dramaet i stykker som ''Vildanden'' (1884) og ''Hedda Gabler'' (1890).
28 932

redigeringer