Herman Gerhard Treschow: Forskjell mellom sideversjoner
(Forandrer til persistent url) |
(kategorisering) |
||
(4 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Herman Gerhard Treschow]]''' (fødd 18. juli 1780 i København, død 12. februar 1836 i København) var amtmann for [[Nordre Bergenhus amt]] 1811-1814 og var ein av dei danske embetsmennene som forlet Noreg i 1814. | '''[[Herman Gerhard Treschow]]''' (fødd 18. juli 1780 i København, død 12. februar 1836 i København) var amtmann for [[Nordre Bergenhus amt]] 1811-1814 og var ein av dei danske embetsmennene som forlet Noreg i 1814. | ||
Treschow var son av Michael Treschow (1741-1816), assessor i | Treschow var son av [[Michael Treschow (1741-1816)|Michael Treschow]], assessor i [[Højesteret]] og seinare amtmann i Roskilde, og Christina Elisabeth Wasserfall (1753-1823). Han gifte seg 8.10.1813 med skodespelaren [[Juliane Maria Funck]] (1786-1868), dotter av te- og porselenshandlar i København Peter Funck og Sina Catharina Wøhlers. | ||
Treschow vart student ved København universitet i 1797 og cand.jur. i 1800. Same året vart han protokollsekretær i Høgsterett, i 1804 assessor i Hof- og Stadsretten i København og i 1807 premierløytnant i Kongens livkorps. | Treschow vart student ved København universitet i 1797 og cand.jur. i 1800. Same året vart han protokollsekretær i Høgsterett, i 1804 assessor i Hof- og Stadsretten i København og i 1807 premierløytnant i Kongens livkorps. | ||
Linje 7: | Linje 7: | ||
Den 22.10.1811 vart Treschow utnemnd til [[Fylkesmenn i Sogn og Fjordane|amtmann for Nordre Bergenhus amt]] etter at [[Hilmar Meincke Krohg]] same året ikkje hadde teke imot embetet. Treschow slo seg ned i Bergen som forgjengarane, men kjøpte i 1813 garden [[Askelund (Balestrand)|Askelund]] i Balestrand og slo seg ned der. I 1814 leidde Treschow [[Valmenn i Nordre Bergenhus 1814|amtsvalet til riksforsamlinga]]. Etter brotet med Danmark fekk han avskil med ventepengar frå embetet og flytte attende til Danmark. Futen i Sogn, [[Rasmus Endresen (1767-1841)|Rasmus Endresen]], vart konstituerte i amtmannsembetet etter Treschow i 1814, kjøpte Askelund av han og døypte jamvel ein son ''Herman Gerhard'' hausten 1814, truleg ei oppkalling etter Treschow. | Den 22.10.1811 vart Treschow utnemnd til [[Fylkesmenn i Sogn og Fjordane|amtmann for Nordre Bergenhus amt]] etter at [[Hilmar Meincke Krohg]] same året ikkje hadde teke imot embetet. Treschow slo seg ned i Bergen som forgjengarane, men kjøpte i 1813 garden [[Askelund (Balestrand)|Askelund]] i Balestrand og slo seg ned der. I 1814 leidde Treschow [[Valmenn i Nordre Bergenhus 1814|amtsvalet til riksforsamlinga]]. Etter brotet med Danmark fekk han avskil med ventepengar frå embetet og flytte attende til Danmark. Futen i Sogn, [[Rasmus Endresen (1767-1841)|Rasmus Endresen]], vart konstituerte i amtmannsembetet etter Treschow i 1814, kjøpte Askelund av han og døypte jamvel ein son ''Herman Gerhard'' hausten 1814, truleg ei oppkalling etter Treschow. | ||
I Danmark hadde Treschow fleire embete, mellom anna to amtmannsembete. Han var medlem av fleire regjeringskommisjonar. | I Danmark hadde Treschow fleire embete, mellom anna to amtmannsembete, Vejle og Frederiksborg. Han var medlem av fleire regjeringskommisjonar. I 1824 vart han ridder av [[Dannebrogsordenen]], og i 1826 [[Dannebrogsmann]]. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
*[http://runeberg.org/dbl/17/0505.html «Herman Gerhard Treschow»], ''Dansk biografisk lexikon'', bd. 17, 1903, s. 503-504. (runeberg.org) | *[http://runeberg.org/dbl/17/0505.html «Herman Gerhard Treschow»], ''Dansk biografisk lexikon'', bd. 17, 1903, s. 503-504. (runeberg.org) | ||
*Weidling | *{{Weidling 2000}}, s. 308f. | ||
==Eksterne lenkjer== | |||
* {{hbr1-1|pv00000001543082|Herman Gerhard Treschow}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Treschow, Herman Gerhard}} | {{DEFAULTSORT:Treschow, Herman Gerhard}} | ||
[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]] | [[Kategori:Amt- og fylkesmenn]] | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Danmark]] | |||
[[Kategori:Bergen kommune]] | |||
[[kategori:Sogndal kommune]] | |||
[[Kategori:Balestrand]] | |||
[[Kategori:Vestland fylke]] | |||
[[Kategori:Sogn og Fjordane]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1780]] | [[Kategori:Fødsler i 1780]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1836]] | [[Kategori:Dødsfall i 1836]] | ||
{{nn}} |
Nåværende revisjon fra 3. jan. 2020 kl. 08:46
Herman Gerhard Treschow (fødd 18. juli 1780 i København, død 12. februar 1836 i København) var amtmann for Nordre Bergenhus amt 1811-1814 og var ein av dei danske embetsmennene som forlet Noreg i 1814.
Treschow var son av Michael Treschow, assessor i Højesteret og seinare amtmann i Roskilde, og Christina Elisabeth Wasserfall (1753-1823). Han gifte seg 8.10.1813 med skodespelaren Juliane Maria Funck (1786-1868), dotter av te- og porselenshandlar i København Peter Funck og Sina Catharina Wøhlers.
Treschow vart student ved København universitet i 1797 og cand.jur. i 1800. Same året vart han protokollsekretær i Høgsterett, i 1804 assessor i Hof- og Stadsretten i København og i 1807 premierløytnant i Kongens livkorps.
Den 22.10.1811 vart Treschow utnemnd til amtmann for Nordre Bergenhus amt etter at Hilmar Meincke Krohg same året ikkje hadde teke imot embetet. Treschow slo seg ned i Bergen som forgjengarane, men kjøpte i 1813 garden Askelund i Balestrand og slo seg ned der. I 1814 leidde Treschow amtsvalet til riksforsamlinga. Etter brotet med Danmark fekk han avskil med ventepengar frå embetet og flytte attende til Danmark. Futen i Sogn, Rasmus Endresen, vart konstituerte i amtmannsembetet etter Treschow i 1814, kjøpte Askelund av han og døypte jamvel ein son Herman Gerhard hausten 1814, truleg ei oppkalling etter Treschow.
I Danmark hadde Treschow fleire embete, mellom anna to amtmannsembete, Vejle og Frederiksborg. Han var medlem av fleire regjeringskommisjonar. I 1824 vart han ridder av Dannebrogsordenen, og i 1826 Dannebrogsmann.
Litteratur
- «Herman Gerhard Treschow», Dansk biografisk lexikon, bd. 17, 1903, s. 503-504. (runeberg.org)
- Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 308f.