Hoff prestegard (Østre Toten gnr. 94)
| Hoff | |
|---|---|
| |
Foto: Sokneprest Anders Hovdens familiealbum
| |
| Alt. navn: | Hov, Toten prestegard |
| Først nevnt: | 1327 |
| Sokn: | Hoff |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Østre Toten |
| Gnr.: | 94 |
| Type: | Matrikkelgard |
Hoff prestegard er en matrikkelgard (gnr. 94) i Østre Toten. Prestegarden ved Hoff kirke var lenge den største jordbrukseiendommen på Toten, og i folketellinga 1801 lå det 16 husmannsplasser under den. I 1886-matrikkelen var verdien beregna til 93,88 skyldmark. I tillegg til de sammenhengende arealene rundt tunet omfatta Hoff prestegard også et stort område langs den nåværende Nylinna i tillegg til en del jord og skog ned mot Mjøsa, ved Kapp.
Loven om prestegardsreduksjon, som ble vedtatt i 1882, fastslo at de digre prestegardene skulle ned til såkalt «normalstørrelse». I åra rundt 1900 ble det derfor solgt fra flere større parseller fra prestegarden. Flere av disse var så store at de ble levedyktige gardsbruk, som Dorslo, Solli, Tingvang samt nedre og øvre Håkenstad. Også noen av nabogardene, blant annet Gile, Rogneby og Fostad, fikk kjøpt jord fra prestegarden. Matrikkelen fra 1904 viser at Hoff prestegard var redusert til 27,55 skyldmark, altså til under en tredjedel av størrelsen i 1886. I første halvdel av 1900-tallet ble det solgt fra enda mer jord, slik at garden rett før andre verdenskrig hadde ei skyld på under 20 mark.
I 1950 var det 119 bruksnummer, og i 2022 er tallet mer enn fordobla (267).
Gardsnavnet Hoff (Hov) går ifølge Norske Gaardnavne tilbake på «Hof n., Tempel». Hoff kirke og prestegarden er Totens gamle bygdesentrum, og der kan det ha stått et gudehov i førkristen tid.
Bruk
| Bnr. | Navn | Fradelt | Merknader |
|---|---|---|---|
| 1 | Hoff prestegard | Gard. Opplysningsvesenets fond er eier, og soknepresten i Hoff sokn disponerer fortsatt hovedbygningen. | |
| 2 | Presterud | 1862 | Tidligere folkeskole |
| 3 | Tonga | 1889 | Småbruk. |
| 4 | Myliusstuggua | 1889 | Ble kjøpt inntil bruket Kvam i 1900. |
| 7 | Hoff gjestgiveri | 1891 | Gjestgiveri, tidligere småbruk. |
| 16 | Grimsrud | 1897 | Småbruk, har gitt navn til Grimsrudgutua. |
| 24 | Dorslo | 1901 | Gard. Helge Røise (1885–1972) eide Dorslo fra 1916 til 1961, da sønnen Karsten overtok. |
| 25 | Solli | 1901 | Gard. |
| 27 | Håkenstad (øvre) | 1901 | Fritidsbolig, tidligere gard. Jorda er solgt til Gile. |
| 28 | Håkenstad (nedre) | 1901 | Fritidsbolig, tidligere gard (omfatta også bnr. 26). Jorda er solgt til Nordås. |
| 31 | Tingvang | 1902 | Gard. |
| 33 | Granly | Norges eldste antroposofiske hjem for mennesker med utviklingshemming. | |
| 37 | Grøndal | 1906 | Småbruk. |
| 43 | Gilje | 1915 | Småbruk. |
| 80 | Sundli | ? | Gard. |
Kilder og litteratur
- Totens præstegaard i folketelling 1801 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- 1838-matrikkelen for Østre Toten tinglag.
- 1886-matrikkelen.
- Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 januar 1904 i Kristians amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1904. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Matrikkelutkastet av 1950
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 1196, 1217, 1219, 1221, 1238, 1310, 1324 og 1337.
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 426, 450, 454, 456, 472, 481, 563, 567 og 569.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne.
- Horgen, Jan E.: Norske prestegarder - folk og hus, Landbruksforlaget 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket