28 932
redigeringer
→Historie: limer inn og tilpasser historikk fra artikkelen Kong Oscars gate (Bergen)
(mer info fra Bergen byleksikon) |
(→Historie: limer inn og tilpasser historikk fra artikkelen Kong Oscars gate (Bergen)) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
Gaten følger den tidligere strandlinjen som var et nes som stakk ut i [[Vågen (Bergen)|Vågen]]. Gateløpet er en av byens eldste, og stammer fra [[middelalderen]]. Hollenderstretet nevnes første gang i [[1518]]. Gateløpet var i middelalderen den eneste landeveisforbindelse mellom [[Strandsiden]] og [[Bryggen]]. | Gaten følger den tidligere strandlinjen som var et nes som stakk ut i [[Vågen (Bergen)|Vågen]]. Gateløpet er en av byens eldste, og stammer fra [[middelalderen]]. Hollenderstretet nevnes første gang i [[1518]]. Gateløpet var i middelalderen den eneste landeveisforbindelse mellom [[Strandsiden]] og [[Bryggen]]. | ||
Kong Magnus Lagabøtes bylov av [[1276]] ([[Bjørgvinloven]]) foreskrev hvor i byen håndverkere kunne slå seg ned, fastslo like rettigheter mellom nordmenn og utlendinger, og påbød brannvern og anleggelse av [[allmenning]]er. Det var med denne loven at skomakerne ble plassert i [[Vågsbunnen]], deriblant langsmed Engelskmannstretet.<ref>Artikler på Store Norske Leksikon om [http://snl.no/Bergen/historie Bergens historie] og [http://snl.no/.nbl_biografi/Magnus_6_H%C3%A5konsson_Lagab%C3%B8te/utdypning Magnus Lagabøte])</ref> Tyske skomakere leide her i området senest fra 1307, men muligens fra enda tidligere. De inngikk avtale om leie av Vågsbotn gård i [[1320]], og hadde et segl som er kjent senest fra 1451.<ref>Helle, side 252 og 486. Seglet kan sees [http://www.histos.no/bergen/ her].</ref> I 1320 fastslo dessuten biskop [[Audfinn Sigurdsson]] sognegrensene. Alle skomakerne som bodde vest for (nedenfor) Sutarestretet (Kong Oscars gate) skulle høre til Mikalskirken. Dette forandret seg imidlertid etter brannene i 1393 og 1413: Mikalskirken ble aldri satt skikkelig i stand etter disse brannene, og kirken ble definitivt oppgitt i 1440, med det resultat at Halvardskirken fikk alle de tyske skomakerne i Vågsbunnen som sognebarn.<ref>Helle, side 585 og 859</ref> | |||
I andre halvdel av 1300-tallet utvidet bebyggelsen i Bergen seg jevnt over, trass i krisen etter Svartedauden. Også i Vågsbunnen ble bebyggelsen fortettet, samt at den innerste delen av Vågen ble fylt igjen, delvis som følge av skomakernes avfall.<ref>Helle, side 692.</ref> Vågsbunnen ble berørt av brannene den 22. april 1393 og 29. oktober 1413, som begge oppsto der. I 1413 ble trolig også Korskirken, som var sognekirke for [[Strandsiden]], skadet. Det samme skjedde igjen i storbrannen natt til 11. september 1476, som også herjet hele Bryggen. | |||
I middelalderen gikk Vågen lenger innover enn det den gjør i dag. Da man fylte igjen en god del av Vågen i 1663 ble det forbindelse mellom Bryggen og Strandsiden, og det førte til at Hollendergaten sank i status som boområde, da de fornemste familiene slo seg ned på Strandsiden. På 1730-tallet flyttet ferdselen fra Hollendergaten til det nye [[Torget (Bergen)|Torget]] mellom Hollendergaten og Vågen. Gata beholdt likevel en viss status, og mange kjøpmenn på Bryggen hadde sine eneboliger her. Dette varte fram til 1860-tallet, da de kondisjonerte slo seg ned på [[Nygård]] eller eller [[Kalfaret]] istedet. Senere var det «kaffistovene» som dominerte gaten. I etterkrigstida har gata vært forretningsstrøk, med særlig mange klesforretninger.<ref>«Hollendergaten» i ''Bergen byleksikon'', side 233.</ref> | I middelalderen gikk Vågen lenger innover enn det den gjør i dag. Da man fylte igjen en god del av Vågen i 1663 ble det forbindelse mellom Bryggen og Strandsiden, og det førte til at Hollendergaten sank i status som boområde, da de fornemste familiene slo seg ned på Strandsiden. På 1730-tallet flyttet ferdselen fra Hollendergaten til det nye [[Torget (Bergen)|Torget]] mellom Hollendergaten og Vågen. Gata beholdt likevel en viss status, og mange kjøpmenn på Bryggen hadde sine eneboliger her. Dette varte fram til 1860-tallet, da de kondisjonerte slo seg ned på [[Nygård]] eller eller [[Kalfaret]] istedet. Senere var det «kaffistovene» som dominerte gaten. I etterkrigstida har gata vært forretningsstrøk, med særlig mange klesforretninger.<ref>«Hollendergaten» i ''Bergen byleksikon'', side 233.</ref> | ||