Holmenkollen turisthotell: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Det neste hotellet ble også oppført i [[dragestil]] året etter, i 1896. Arkitekt for dette var [[Ole Sverre]]. | Det neste hotellet ble også oppført i [[dragestil]] året etter, i 1896. Arkitekt for dette var [[Ole Sverre]]. | ||
Også det nye hotellet brant, 10. juli 1914, som følge av lynnedslag og ble ikke gjenoppført. | Også det nye hotellet brant, 10. juli 1914, som følge av lynnedslag og ble ikke gjenoppført. I stedet endret [[Holmenkollen Sanatorium]] navn til ''Holmenkollen Turisthotel og Sanatorium'', selv om virksomheten fra da av ikke lenger ble drevet som et sanatorium med kurativ virksomhet. Da dette hotellet igjen åpnet i 1948 etter [[Andre verdenskrig|krigen]], hadde det fram til 1982 navnet ''Holmenkollen Turisthotell'', før det fikk dagen navn [[Holmenkollen Park hotell]]. | ||
== Galleri == | == Galleri == | ||
Sideversjonen fra 20. sep. 2019 kl. 13:58
Holmenkollen turisthotell kan vise til to hoteller som lå samme sted, hvor det idag er parkeringsplass foan VM-huset fra 1982. Fundamantet til det siste av hotellene er fortsatt godt synlig i terrenget.
Det første hotellet ble oppført i den nasjonalromantiske dragestilen, tegnet av Holm Hansen Munthe og ble oppført i 1889. Denne bygningen var blant denne stilens gjennombrudd i Norge, men brant allerede i 1895.
Det neste hotellet ble også oppført i dragestil året etter, i 1896. Arkitekt for dette var Ole Sverre.
Også det nye hotellet brant, 10. juli 1914, som følge av lynnedslag og ble ikke gjenoppført. I stedet endret Holmenkollen Sanatorium navn til Holmenkollen Turisthotel og Sanatorium, selv om virksomheten fra da av ikke lenger ble drevet som et sanatorium med kurativ virksomhet. Da dette hotellet igjen åpnet i 1948 etter krigen, hadde det fram til 1982 navnet Holmenkollen Turisthotell, før det fikk dagen navn Holmenkollen Park hotell.
Galleri
Eksteriør.Foto: Nasjonalbiblioteket
Ved inngangen mot vest.Foto: Marthinius Skøien (1896-1910).
Kongesalongen.Foto: Nasjonalbiblioteket
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.