Ole Sverre

Ole Sverre fotografert ca. 1940.

Foto: Ukjent/Oslo Museum.

Ole Andreas Sverre (født 7. juni 1865 i Fredrikstad, død 31. januar 1952) var arkitekt. Han var aktiv som arkitekt i over 60 år og tegnet en rekke kvalitetsbygg, blant hovedverkene regnes de i alt 28 bygningene som ble oppført og ombygd for Den høiere Landbrugsskole (Norges Landbrukshøgskole) i Ås i tidsrommet 1896-1924.

Familie

Ole Sverre var sønn av byggmester Erik Olsen (1831-1918) og Josefine Andrea Nicolaysen (1839-99). Sverre ble først gift i 1900 med Lilly Annette Egeberg (1878-1964), ekteskapet oppløst, deretter, i 1910, med sanger Anna Theodora Sidonie Fossum f. Løvstad (1877-1963). Ole Sverre het egentlig Olsen, navneendring til Sverre foretatt i 1892.

Liv og virke

Ole Sverres signatur på fasaden til Drammensveien 44b i Oslo.

Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Ole Sverre er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Freiasalen med scene og Edvard Munchs bilder på veggene, overlysvinduer og glassdører mot parken, samt innredet med de originale bjerkemøblene fra 1916.

Foto: Per David Martinsen/Riksantikvaren

Sverre tok eksamen på bygningsingeniørlinjen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1886 og arbeidet i farens firma i Fredrikstad før han var assistent hos professor Hans Grisebach i Berlin 1887–88. Deretter gikk han på Technische Hochschule Berlin 1888–90.

Etter endt studium ble han assistent hos arkitekt Holm Hansen Munthe, hvor han blant annet deltok han i utbyggingen av Holmenkollen- og Frognerseter-anleggene. I 1894 etablerte han egen arkitektpraksis i Kristiania.

Ole Sverres første selvstendige arbeid var leiegårdsanlegget kalt Sverregården eller Sverreslottet i Drammensveien 44b/Thomles gate 4-6 (1894-97), med faren Erik Olsen som byggherre. Sverres signatur, med årstallet 1897, kan ses på fasaden ut mot Drammensveien.

Blant Ole Sverres øvrige arbeider kan nevnes:

Hamar bispebolig, Folkestads gate 52, Hamar, 1888.
Fredrikstad pikeskole, Cicignons gate 16, Fredrikstad, 1891 (revet)
Granstua, villa i dagens Fridtjof Nansens vei 1-3, Lysaker, 1891. Fra 1952 omregulert til kontorer.
Vår Frues hospital, Ullevålsveien 2-4, Oslo, 1894–96
Holmenkollen turisthotell, 1896 (ødelagt av brann 1914)
Villa Ekheim for Hans Kiær, Rødsveien 12, Fredrikstad, 1896–1900
28 bygninger (bl.a. Økonomibygningen, 1897, Urbygningen, 1898–1900, Meieriet, 1901, og Tårnbygningen, 1921) og ombygginger (Tivoli og Circus/Hovedbygningen, 1901) for Norges Landbrukshøgskole, Ås, 1896–1924
St. Svithun katolske kirke i Stavanger.
St. Birgitta katolske kirke, Ridehusgaten 26, Fredrikstad, 1898
Katolsk prestebolig Kongens gate 9, Fredrikstad, 1898
Fredrikstad turnhall, Turngaten 4, Fredrikstad, 1899
Åssiden kapell i Drammen, opprinnelig katolsk kirke (1899)
Voksenkollen Sanatorium, 1900 (ødelagt av brann 1919)
Villa Zachna, Kongens gate 2, Fredrikstad, 1902 (revet 1976)
Villa Drammensveien 41, Oslo, for skipsreder Fred. Olsen, 1906–07, Sundts premie 1908
Ombygging Grand Hotel i Oslo (sammen med Arnstein Arneberg), 1911–13
Villa Drammensveien 89 for fabrikkeier Knut K. Heje, 1912
Villaer Bjarne Aas gate 5–7 (nå bispebolig), Fredrikstad, 1916
Solgaard/Odd Fellow, Falckenbergs gate 7, Tønsberg (1916-17)
Kontor- og teaterbygning Festiviteten, Hamar, 1918 (ferdigstilt etter tegninger av O. V. Juell 1926)
Bygning, innredninger og hageanlegg, herunder Freiasalen og Freiaparken for A/S Freia Chokoladefabrik, Johan Throne Holsts plass 1, 1920
Stavanger Radio, Nærland, Hå, 1920
Klubbhus og hovedtribune på Bislett stadion, 1922 (revet 2004)
«Villa Borgen», Borgenveien 14, om- og tilbygget det tidligere våningshuset til Lille Borgen , i en klassiserende stil, 1923
Båt- og klubbhuset Kongen for Christiania Roklub, Frognerkilen, 1924
Varehus for Steen & Strøm, Kongens gate 23, Oslo, 1930
Kobberhaughytta, Nordmarka, 1931
Forretningsbygg Storgata 10a og 12, Oslo, 1933–34.

I folketellingen for 1910 er Ole Sverre bosatt på adressen Thomles gate 4 i Oslo, i leilighetsgården han selv tegnet. I adresseboka for Oslo for 1950, et par år før han døde, er han registrert på adressen Drammensveien 44b, altså i samme bygning, men i en annen leilighet.

Ettermæle

I en nekrolog i Aftenposten 1. februar 1952 ble Ole Sverre beskrevet slik (utdrag):

Hele den moderne arkitekturs utviklingshistorie i Oslo har arkitekt Sverre vært med på – fra den første nasjonalromantikken frem til funksjonalismen. Og gjennom alle disse «generasjoner» har han hatt plass i første linje.

Ole Sverre er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Gravminnet er prydet med hans portrettrelieff i bronse.

Han var mottaker av Kongens fortjenstmedalje i gull.

Ole Sverres plass i Ås er oppkalt etter ham.

Galleri

Drammensveien 44b / Thomles gate 4-6 i Oslo (1894-97) var Sverres første selvstendige, større arbeid.
Foto: Stig Rune Pedersen
Vor Frue Hospital i Oslo (1895-96), arkitekt Ole Sverre.
Foto: Stig Rune Pedersen
Børspassasjen, Fred. Olsens gate 1, Oslo (1899), arkitekt Ole Sverre.
Foto: Chris Nyborg
Turnhallen i Fredrikstad, oppført i 1899.
Foto: Leif-Harald Ruud (2021).
Ole Sverre står bak utseende til dagens Grand Hotel i Oslo (1911-13).
Foto: Stig Rune Pedersen
Drammensveien 89 i Oslo (1912), Sundts premie.
Foto: Kjetil Ree (2009).
Åssiden kapell i Drammen, opprinnelig katolsk kirke (1899), tegnet av Sverre.
Foto: Stig Rune Pedersen
Treschowgården i Fred. Olsens gate 2 ble restaurert med Ole Sverre som arkitekt i 1919.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Klubbhuset Kongen, Frognerstranda i Oslo, oppført 1925, arkitekt Ole Sverre.
Foto: Stig Rune Pedersen
Varemagasinet Steen & Strøm i Oslo (1930), tegnet av Ole Sverre.
Foto: Stig Rune Pedersen
Kobberhaughytta i Nordmarka (Turnhytta), oppført 1931, arkitekt Ole Sverre.
Foto: Stig Rune Pedersen