291 440
redigeringer
(Brannen i 2011 var i juni, ikke i mai (2.pinsedag, 13/6)) |
|||
(20 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks | {{Infoboks gard | ||
| målform = nb | |||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = Hus no.65 i Haugsund | | navn = Hus no.65 i Haugsund | ||
Linje 8: | Linje 9: | ||
| førstnevnt = | | førstnevnt = | ||
| sted = | | sted = | ||
| sokn = [[Haug sokn (Hokksund)|Haug]] | |||
| kommune = [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] | | kommune = [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Viken fylke|Viken]] | ||
| gnr = 102 | | gnr = 102 | ||
| bnr = 25 | | bnr = 25 | ||
| postnr = 3300 [[Hokksund]] | | postnr = 3300 [[Hokksund]] | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Braathengården i Gamle-Hokksund (be-2008-11-02-3555-web30).jpg|Bakgården bar helt fram til brannen i 2011 til en viss grad preg av 1600-tallets byggeskikk, med svalgang og upanelte tømmervegger.}}'''[[Hus no.65 i Haugsund (Øvre Eiker, 102/25)|Hus | <onlyinclude>{{thumb høyre|Braathengården i Gamle-Hokksund (be-2008-11-02-3555-web30).jpg|Bakgården bar helt fram til brannen i 2011 til en viss grad preg av 1600-tallets byggeskikk, med [[svalgang]] og upanelte tømmervegger.}}'''[[Hus no.65 i Haugsund (Øvre Eiker, 102/25)|Hus no.65]]''' (gbnr.102/25) er en eiendom på tettstedet [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Eiendommen ligger rett ved det gamle sundstedet over [[Drammenselva]] og har antakelig opprinnelig vært ei løkke som har tilhørt [[Hobbelstad (Øvre Eiker)|Hobbelstad-gårdene]]. Den har trolig hatt status som selveiereiendom alt fra 1600- eller 1700-tallet, selv om den ikke finnes i den gamle matrikkelen. Ved matrikkelen i 1838 fikk løkkene rundt sundstedet tildelt matrikkelnummer 220, som ved den nye matrikkelen i 1887 ble til [[Haugsund (Øvre Eiker)|gnr.102 Haugsund]]. Hus no.65 fikk i 1838 løpenummer 814, og den var da en av 11 eiendommer som ble betegnet som [[Sundstuen (Hokksund)|«Sundstuen»]]. Ved den nye matrikkelen i 1887 fikk eiendommen sitt nåværende bruksnummer 25. Dette tilsvarer gateadressene [[Storgata (Hokksund)|Storgata]] nr.72, nr.74 og nr.76. På folkemunne er den kjent som Braathen-gården eller Ihlen-gården, etter familier som har eid den. Gården, som brant ned i juni 2011, var en av de eldste bygningene i Hokksund.</onlyinclude> | ||
Linje 23: | Linje 25: | ||
==Lensmannsgård med arrest== | ==Lensmannsgård med arrest== | ||
Når det gjelder eierne av bygningen, er vi på noenlunde trygg grunn først fra slutten av 1700-tallet. Da skal bygningen | Når det gjelder eierne av bygningen, er vi på noenlunde trygg grunn først fra slutten av 1700-tallet. Da skal bygningen ha tilhørt [[Ole Sørensen Hiermind (1742-1798)|Ole Sørensen Hermind]], som var sønn av den tidligere lensmannen på Eiker, [[Søren Hiermind (1708-1751)|Søren Hiermind]]. Det er derfor sannsynlig at dette alt i hans tid var bolig for lensmannen på Eiker, uten at det kan dokumenteres. | ||
Alt seinere samme år sørget den unge Jens Gram for å skaffe seg et tvilsomt ettermæle. Han havnet nemlig midt oppi striden rundt den landskjente | Neste eier var lensmannsbetjent [[Anders Andersen Grav]], som trolig også residerte her og brukte deler av bygningen som arrest. | ||
Deretter var Henrik Nandrup eier fra 1798 til 1800 og chirurgus ved [[Buskerud amts sykehus|amtssykehuset]] [[Friderich Fenniger]] fra 1800 til 1803.<ref>Opplysninger fra Svein B. Lie, upublisert manuskript om Friderich Fenniger</ref> | |||
I juni 1804 ble eiendommen kjøpt på auksjon av lensmann [[Jens Gram (1781-1823)|Jens Gram Heyn]]. Han var sønn av og assistent for den forrige lensmannen, [[Jacob Heyn (1732-1810)|Jacob Heyn]], som eide ett av nabohusene - [[Hus no.59 i Haugsund (Øvre Eiker, 101/60)|Hus no.59]]. | |||
Alt seinere samme år sørget for øvrig den unge Jens Gram for å skaffe seg et tvilsomt ettermæle. Han havnet nemlig midt oppi striden rundt den landskjente predikanten [[Hans Nielsen Hauge]], som hadde mange tilhengere på Eiker. Gram markerte seg som en nidkjær håndhever av loven, og den [[24. oktober]] arresterte han Hauge, som besøkte vennekretsen ved [[Ekers Papirfabrik|Ekers Papirmølle]] utenfor [[Vestfossen]]. Ifølge tradisjonen satt Hauge arrestert i 2.etasje i lensmannens gård i Hokksund, og han skal til og med stå bak et navnetrekk som er risset inn i en av glassrutene. Hauge satt her i flere dager før han ble transportert videre til [[Oslo|Christiania]]. | |||
[[Jens Gram (1781-1823)|Jens Gram]] var gift med Ingeborg Aagesdatter, og de fikk to døtre: | |||
*Dorthea Birgitte Orning, født 3/1-1806.<ref>Kirkebok for Eiker - dåp 28/2-1806: Dorthea Birgitte Orning, barn av lensmand Jens Gram og Ingeborg Aagesd.</ref> | |||
*Helle Christine, født 17/8-1808.<ref>Kirkebok for Eiker - dåp 28/12-1808: Helle Christine, barn av lensmand Jens Gram og Ingeborg Aagesd.</ref> | |||
{{thumb høyre|Empiredør fra Braathengården i Gamle-Hokksund (be-2008-11-02-3552-web30).jpg|Det flotte dørpartiet i empire kan stamme fra lensmann Grams tid. Eller kanskje er det neste eier, snekkeren Carl Fagerholt, som er mester for dette?}} | {{thumb høyre|Empiredør fra Braathengården i Gamle-Hokksund (be-2008-11-02-3552-web30).jpg|Det flotte dørpartiet i empire kan stamme fra lensmann Grams tid. Eller kanskje er det neste eier, snekkeren Carl Fagerholt, som er mester for dette?}} | ||
==Jonas Lies barndomshjem== | ==Jonas Lies barndomshjem== | ||
Jens Gram døde tidlig, og enken Ingeborg Aagesdatter solgte gården i 1827. De neste eierne var enken Anne Marie Ellings og snekkeren Carl Fagerholt. I 1834 ble bygningen kjøpt av prokurator [[Mons Lie]], som var fullmektig hos sorenskriveren i Eiker, Modum og Sigdal. Året før hadde han og hustruen, Pouline Tiller, fått en sønn som ble døpt Jonas Lauritz Idemil, og som i voksen alder skulle bli en av landets aller fremste forfattere. Den gamle lensmannesgården ble altså barndomshjemmet til dikterhøvdingen [[Jonas Lie]]. | Jens Gram døde tidlig, og enken Ingeborg Aagesdatter solgte gården i 1827. De neste eierne var enken Anne Marie Ellings og deretter snekkeren Carl Fagerholt. I 1834 ble bygningen kjøpt av prokurator [[Mons Lie]], som var fullmektig hos sorenskriveren i Eiker, Modum og Sigdal. Året før hadde han og hustruen, Pouline Tiller, fått en sønn som ble døpt Jonas Lauritz Idemil, og som i voksen alder skulle bli en av landets aller fremste forfattere. Den gamle lensmannesgården ble altså barndomshjemmet til dikterhøvdingen [[Jonas Lie (1833–1908)|Jonas Lie]]. | ||
==Familien Braathen== | ==Familien Braathen== | ||
Mons Lie og hans familie flyttet imidlertid fra Eiker alt i 1838, og bygningen ble solgt til farver [[Hans Nilsen Braathen]]. Slik fikk den navnet "Braathengården", som brukes den dag i dag. Farver Braathen var sønn av garvermester [[Nils Braathen]], som drev sitt garveri i en av nabogårdene, [[Hus no.42 i Haugsund (Øvre Eiker, 103/152)|Hus No.42]]. Han hadde i ungdommen vært en av Hans Nielsen Hauges nærmeste venner på Eiker, og opplevde altså at sønnen ble eier av gården der Hauge hadde sittet som fange. | Mons Lie og hans familie flyttet imidlertid fra Eiker alt i 1838, og bygningen ble solgt til farver [[Hans Nilsen Braathen (1818-1894)|Hans Nilsen Braathen]]. Slik fikk den navnet "Braathengården", som brukes den dag i dag. Farver Braathen var sønn av garvermester [[Nils Hansen Braathen (1771-1856)|Nils Hansen Braathen]], som drev sitt garveri i en av nabogårdene, [[Hus no.42 i Haugsund (Øvre Eiker, 103/152)|Hus No.42]]. Han hadde i ungdommen vært en av Hans Nielsen Hauges nærmeste venner på Eiker, og opplevde altså at sønnen ble eier av gården der Hauge hadde sittet som fange. | ||
{{thumb høyre|Braathengården i Gamle-Hokksund sett vestfra (be-2008-11-02-3554-web30).jpg|Når en så Braathengården fra vest, fikk en et inntrykk av dimensjonene på bygningen.}} | {{thumb høyre|Braathengården i Gamle-Hokksund sett vestfra (be-2008-11-02-3554-web30).jpg|Når en så Braathengården fra vest, fikk en et inntrykk av dimensjonene på bygningen.}} | ||
Farver Braathen drev farveriet og bodde i Hus no.65 til han ble en gammel mann og døde i 1894. En av døtrene, Nikoline Mathea, var ugift og bodde hjemme hos foreldrene, og det ble henne som overtok den store tregården. [[Thea Braathen]], som hun kalt seg til daglig, bodde der fram til hun døde i 1929. Hun blir husket som en fornem og meget bestemt gammel frøken. | Farver Braathen drev farveriet og bodde i Hus no.65 til han ble en gammel mann og døde i 1894. En av døtrene, Nikoline Mathea, var ugift og bodde hjemme hos foreldrene, og det ble henne som overtok den store tregården. [[Thea Braathen]], som hun kalt seg til daglig, bodde der fram til hun døde i 1929. Hun blir husket som en fornem og meget bestemt gammel frøken. | ||
==Familien Ihlen== | |||
I [[1929]] ble ekteparet Margit og [[Christian Ihlen]] eiere av gården, men da [[Margit Ihlen]] var blitt enke, solgte hun den til svigerfaren [[ Johan Ihlen]] i [[1954]]. Selv om de som husket gamle frøken Braathen holdt på navnet «Braathengården», begynte mange etter hvert å kalle den «Ihlen-gården», og de seinere årene er kanskje dette den mest vanlige betegnelsen som brukes i Gamle-Hokksund. Ihlens datter, Aslaug Blegeberg, var eier i noen år, men solgte deretter til byggmester Bjarne Borgersen. | |||
==Kulturminnet som brant ned== | |||
I de seinere år ble bygningen modernisert innvendig og stykket opp i flere leiligheter, men utvendig beholdt den sitt historiske preg. Da Øvre Eiker kulturminneråd i 2007 startet sitt prosjekt med skilting av verneverdige bygninger i Gamle-Hokksund, ble Braathengården utpekt som en av de seks første bygningene som skulle skiltes, og i desember 2008 ble det satt opp et bronseskilt ved inngangen mot Storgata. Da bygningen brant ned andre pinsedag, mandag [[13. juni]] [[2011]], mistet Øvre Eiker ett av sine mest verdifulle kulturminner. | I de seinere år ble bygningen modernisert innvendig og stykket opp i flere leiligheter, men utvendig beholdt den sitt historiske preg. Da Øvre Eiker kulturminneråd i 2007 startet sitt prosjekt med skilting av verneverdige bygninger i Gamle-Hokksund, ble Braathengården utpekt som en av de seks første bygningene som skulle skiltes, og i desember 2008 ble det satt opp et bronseskilt ved inngangen mot Storgata. Da bygningen brant ned andre pinsedag, mandag [[13. juni]] [[2011]], mistet Øvre Eiker ett av sine mest verdifulle kulturminner. | ||
{{thumb høyre|Restene av Braathengården i Gamle-Hokksund (be-2011-06-28b).jpg|De sørgelige restene av bygningen etter brannen i pinsen 2011.}} | {{thumb høyre|Restene av Braathengården i Gamle-Hokksund (be-2011-06-28b).jpg|De sørgelige restene av bygningen etter brannen i pinsen 2011.}} | ||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105350094 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbd/L0001: Panteregister nr. IV 1, s. 92] | |||
* Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, | *[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105350616 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbd/L0003: Panteregister nr. IV 3, s. 66] | ||
* Hans Bakkens artikkel om Hougsunds Arresthus | * Hans Bakkens artikkel om Hougsunds Arresthus i heftet «Gamle-Hokksund og Dynge» (utg. 2004) | ||
[[Kategori: Garder | [[Kategori: Garder]] | ||
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | |||
[[Kategori: Gamle-Hokksund]] | [[Kategori: Gamle-Hokksund]] | ||
[[Kategori: Kulturminner]] | |||
[[Kategori: Kulturminner | |||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{artikkelkoord|59.77746|N|9.90728|Ø}} |
redigeringer