Skribenter
52 110
redigeringer
→Krise
Ingen redigeringsforklaring |
(→Krise) |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
To handelsmenn på Straumen tilbød sine gårder til [[Samvirkelag]]et, der R. Stavrum satte som betingelse at han ble lagets bestyrer. Det ble Kr. Wang Karlsens gård som ble kjøpt – for kr 20.000,- , og [[1. juli]] 1914 var handelen i gang. Denne forretningen ble driftet helt fram til [[1939]], da bygget laget nytt tidsmessig hus i teglstein og seinere ble gammelbutikken tatt i bruk til jernvareavdeling. | To handelsmenn på Straumen tilbød sine gårder til [[Samvirkelag]]et, der R. Stavrum satte som betingelse at han ble lagets bestyrer. Det ble Kr. Wang Karlsens gård som ble kjøpt – for kr 20.000,- , og [[1. juli]] 1914 var handelen i gang. Denne forretningen ble driftet helt fram til [[1939]], da bygget laget nytt tidsmessig hus i teglstein og seinere ble gammelbutikken tatt i bruk til jernvareavdeling. | ||
{{thumb høyre|1925 Brev til Ludvig Fladaas.jpg|Inderøy Samvirkelag var i pengenød, og andelshaverne ble bedt om å innbetale manglende andeler.}} | |||
== Krise == | == Krise == | ||
Manglende oppfølging av det enkle Rochdale-prinsippet om kontant salg blir i 50-årsberetningen oppgitt å være en hovedårsak til at laget midt på 1920-tallet måtte søke offentlig akkord. Akkordstyret som blant andre besto av [[sakfører]] [[Paul Vist]], [[Steinkjer]] og bestyrer [[Johannes Minsaas]] i Verdal Samvirkelag fremmet følgende forslag: «Til kreditorene i Inderøy Samvirkelag. I henhold til beslutning i fellesmøte i dag i Inderøy Samvirkelag, tilbyr samvirkelaget å betale 50% av lagets uprioriterte gjeld. Beløpene erlegges i følgende terminer: 20 % pr 20/9. –26, 20 % pr. 15/1 –27 og 10 % pr. 15/5 –27. Alt uten renter fra akkordforhandlingens åpning 20/2 1926.» Forslaget ble godtatt, og ny-bestyreren [[Arne Ranheim]]s første oppgave ble å rydde i dette villniset. | Manglende oppfølging av det enkle Rochdale-prinsippet om kontant salg blir i 50-årsberetningen oppgitt å være en hovedårsak til at laget midt på 1920-tallet måtte søke offentlig akkord. Akkordstyret som blant andre besto av [[sakfører]] [[Paul Vist]], [[Steinkjer]] og bestyrer [[Johannes Minsaas]] i Verdal Samvirkelag fremmet følgende forslag: «Til kreditorene i Inderøy Samvirkelag. I henhold til beslutning i fellesmøte i dag i Inderøy Samvirkelag, tilbyr samvirkelaget å betale 50% av lagets uprioriterte gjeld. Beløpene erlegges i følgende terminer: 20 % pr 20/9. –26, 20 % pr. 15/1 –27 og 10 % pr. 15/5 –27. Alt uten renter fra akkordforhandlingens åpning 20/2 1926.» Forslaget ble godtatt, og ny-bestyreren [[Arne Ranheim]]s første oppgave ble å rydde i dette villniset. | ||
{{thumb høyre|Utøy filial.jpg|Inderøy Samvirkelags første avdeling ble åpnet på Utøy i oktober 1935.}} | {{thumb høyre|Utøy filial.jpg|Inderøy Samvirkelags første avdeling ble åpnet på Utøy i oktober 1935.}} | ||
{{thumb høyre|Gran filial.jpg|Inderøy Samvirkelags andre avdeling ble åpnet på Gran høsten 1952.}} | {{thumb høyre|Gran filial.jpg|Inderøy Samvirkelags andre avdeling ble åpnet på Gran høsten 1952.}} | ||
== Avdelinger og utvidelser == | == Avdelinger og utvidelser == | ||
Allerede i [[1917]] ble det fremmet ønske om en avdeling på Utøy. Men avdelingen ble ikke realisert og åpnet før i oktober [[1935]], og da til en kostnad av ca 27.000 kroner. Etter krigen kom det også krav om egen avdeling i Vuddu. Materialrasjoneringen gjorde at denne ikke ble reist før årsskiftet 1951/1952. Handelen på [[Gran (Inderøy)|Gran]] kom i gang i nyhuset som kosta over 86.000 kroner, fra høsten [[1952]]. | Allerede i [[1917]] ble det fremmet ønske om en avdeling på Utøy. Men avdelingen ble ikke realisert og åpnet før i oktober [[1935]], og da til en kostnad av ca 27.000 kroner. Etter krigen kom det også krav om egen avdeling i Vuddu. Materialrasjoneringen gjorde at denne ikke ble reist før årsskiftet 1951/1952. Handelen på [[Gran (Inderøy)|Gran]] kom i gang i nyhuset som kosta over 86.000 kroner, fra høsten [[1952]]. | ||