Inderøy Samvirkelag

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Inderøy Samvirkelags første utsalg ble åpnet 1. juli 1914 i tidligere handelsmann Kr. Wang Karlsens gård på Straumen. Denne butikken ble driftet helt fram til 1940.

Inderøy Samvirkelag ble stiftet «utpå våren 1914». Midt på 1920-tallet råkte krisa også dette laget, men ikke verre enn at de fikk godtatt akkordforslaget. Medlemmene ønsket seg avdelinger i bygdene, og det klarte man å få til både på Utøy og i Vuddu.

Blant de mange som har tjent laget som styremedlem er det vel Aa. O. Verdal som rager høyest, i form av å være kjent for sine mange ytringer i lokale media; om småbrukersaken, om avholdssaken og ikke minst målsaken. Samvirketanken står sterkt i Inderøy. Da samvirket med Verdal Samvirkelag ikke lot seg gjennomføre i 1962, lot man tiden gå, og lagets butikk i Straumen ble til Coop Prix, Straumen – underlagt Verdal Samvirkelag fra 2007.

Inderøy Samvirkelags nye utsalg på Straumen ble åpnet i oktober 1940. Her ble det også plass til lagets nye bakeri.

Informasjonsmøte

Våren 1913 ble det innkalt til opplysningsmøte på Folkvang, der Hans Braset fra Sparbu og Johs. Minsaas fra Verdal holdt foredrag om samvirkebevegelsen. Det var dette møtet som ga støtet til at laget ble startet, og på et seinere møte ble følgende valgt til forberedelseskomité for start av et samvirkelag: Gunnar Vistaunet. Aake Olav Verdal, Hans K. Sundnes, Per Skogset og Olaf Davidsen.

Konstituerende møte

På våren 1914 innkalte forberedelseskomiteen til stiftelsesmøte. Lagets navn ble bestemt til «Innerøyna Handelslag», og fikk disse som sitt første styre: Formann Gunnar Vistaunet, Aake Olav Verdal, Olaf Davidsen, Hans K. Sundnes og Sivert Gran. På årsmøtet i 1924 endret man navnet til Inderøy Samvirkelag.

Forretningsbygg

To handelsmenn på Straumen tilbød sine gårder til Samvirkelaget, der R. Stavrum satte som betingelse at han ble lagets bestyrer. Det ble Kr. Wang Karlsens gård som ble kjøpt – for kr 20.000,- , og 1. juli 1914 var handelen i gang. Denne forretningen ble driftet helt fram til 1939, da bygget laget nytt tidsmessig hus i teglstein og seinere ble gammelbutikken tatt i bruk til jernvareavdeling.

Krise

Manglende oppfølging av det enkle Rochdale-prinsippet om kontant salg blir i 50-årsberetningen oppgitt å være en hovedårsak til at laget midt på 1920-tallet måtte søke offentlig akkord. Akkordstyret som blant andre besto av sakfører Paul Vist, Steinkjer og bestyrer Johannes Minsaas i Verdal Samvirkelag fremmet følgende forslag: «Til kreditorene i Inderøy Samvirkelag. I henhold til beslutning i fellesmøte i dag i Inderøy Samvirkelag, tilbyr samvirkelaget å betale 50% av lagets uprioriterte gjeld. Beløpene erlegges i følgende terminer: 20 % pr 20/9. –26, 20 % pr. 15/1 –27 og 10 % pr. 15/5 –27. Alt uten renter fra akkordforhandlingens åpning 20/2 1926.» Forslaget ble godtatt, og ny-bestyreren Arne Ranheims første oppgave ble å rydde i dette villniset.

Inderøy Samvirkelags første avdeling ble åpnet på Utøy i oktober 1935.
Inderøy Samvirkelags andre avdeling ble åpnet på Gran høsten 1952.

Avdelinger og utvidelser

Allerede i 1917 ble det fremmet ønske om en avdeling på Utøy. Men avdelingen ble ikke realisert og åpnet før i oktober 1935, og da til en kostnad av ca 27.000 kroner. Etter krigen kom det også krav om egen avdeling i Vuddu. Materialrasjoneringen gjorde at denne ikke ble reist før årsskiftet 1951/1952. Handelen på Gran kom i gang i nyhuset som kosta over 86.000 kroner, fra høsten 1952. Da lagerbygningen i tilknytning til hovedbutikken begynte å skrante gikk man til innkjøp av eiendommen Kullhagen hvor det i 1957 ble reist nytt lagerbygg til en kostnad av kr 110 000,-. Samme året ble det bygd et anlegg med 65 frysebokser i tilknytning til avdelingen på Utøy. I 1961 ble det bygd nytt lagerbygg på Utøy. Butikken på Straumen ble fullrenovert i 1964 og framsto da som en moderne selvbetjeningsbutikk. Dessuten ble jernvarebutikken flytta (foreløpig) til brygga som hadde fungert som lager fra 1937.

Flere bein å stå på

Så lenge Innherreds Dampskipsselskap og A/S Trikk hadde båter med anløp på Straumen, var Inderøy Samvirkelag fast ekspeditør for disse selskapene. Og fra 1951 ble laget fast ekspeditør for Fylkesbilene i Nord-Trøndelag. Bensin og diesel ble forhandlet under merket Norsk Brændselsolje fra 1927 – de første pumpene ble montert på Straumen og seinere også ved avdelinga på Utøy. Lenge før den seinere tids småsalg av medisin i dagligvare, hadde Inderøy Samvirkelag håndkjøpsutsalg av medisiner. I 1938 startet Samvirkelaget egen bakervirksomhet, først i baker Petersens bakeri, og da nybutikken sto ferdig i 1940 ble det etablert eget bakeri der. Denne virksomheten varte til 1962. Fra 1941 drev laget egen manufakturavdeling – og i 1948 kom jernvareavdelingen. I 1948 ervervet laget eiendommen Elverum – for å benytte den som tjenestebolig for betjeningen.

Samlingsforslaget som led nederlag

Først på 1960-tallet skulle Samvirkelagene sluttes sammen i større enheter. Det var en klar målsetting fremmet av NKL, som ble vedtatt på kongressen i Narvik i 1960. I et ekstraordinært medlemsmøte 31. oktober 1962 sa imidlertid Inderøyningene nei til å slå seg på lag med Verdal Samvirkelag: 62 stemte mot og 41 for. Jubileumsberetningen avrunder dette kapitlet med følgende bemerkning: «Vel, framtida vil vise om medlemsmøtet gjorde rett eller ikke.»

Fusjon

I 2007 fusjonerte Inderøy Samvirkelag med Verdal Samvirkelag.

Bankforbindelser

Gjennom årene har Inderøy Samvirkelag hatt kredittforbindelser med følgende banker: Inderøy Sparebank, Innherreds Kredittbank, Privatbanken, Trondhjems Sparebank, Strinda Sparebank, Den Norske Husbank, Bøndernes Bank A/S og NKL. Fra 1963 ble laget med i Samvirkelagenes Garantifond.

Inderøy Samvirkelags 6. bestyrer ble Arne Ranheim.

Bestyrere

  • Axel Stigum 1914-1916
  • Elling Petersen 1916-1916
  • C. Pedersen 1916-1918
  • O. Elnan 1918-1918
  • Ole Nilsen 1918-1926
  • Arne Ranheim 1926-1968
  • Hans Kirkhus 1968-1975
  • Johnny Hanssen 1975-1987
  • Knut Nevermo 1987-2007

Styreledere

  • Gunnar Vistaunet 1914-1923 (9 år)
  • Hans Lehn 1923-1925 (2 år)
  • Sivert Gran 1925-1930 (5 år)
  • Hans Vist 1930-1939 (9 år)
  • Anders Haugum 1939-1941 (2 år)
  • Sivert Gran 1941-1942 (1 år)
  • Alfred I. Kvistad 1942-1944 (2 år)
  • Hans Vist 1944-1945 (1 år)
  • Sivert Gran 1945-1947 (2 år)
  • Alfred I. Kvistad 1947-1953 (6 år)
  • Ole R. Solberg 1953-1957 (4 år)
  • Arne H. Vist 1957-1961 (4 år)
  • Magne Ingul 1961-

Det første styret

Kilder