Interimsregjering

Interimsregjering var en ordning under unionen med Sverige som sørget for et felles styre av de to land dersom kongen på grunn av sykdom eller fravær ikke kunne lede det svenske og det norske statsrådet. Dette skjedde syv ganger i årene 1852-1881.

Georg Christian Sibbern
Otto Richard Kierulf

Interimsregjeringen trådte sammen i Stockholm og besto av like mange norske og svenske statsråder, vanligvis ti fra hvert land. Det utgjorde i praksis hele den svenske regjeringen og det meste av den norske.

Den svenske og den norske statsministeren vekslet på å lede arbeidet, og rekkeføgen ble bestemt gjennom loddtrekning. Beslutninger som ble fattet av en interimsregjering ble benevnt «interimsregjeringens resolusjon».

I periodene med interimsregjering ble det konstituert ytterligere norske statsråder både i Stockholm og i Christiania, de sistnevnte for enten å delta i interimsregjeringen eller for å erstatte de statsråder i Christiania som reiste til Stockholm for å supplere statsrådsavdelingen der.

En interimsregjering kunne også tre sammen dersom tronfølgeren var umyndig ved kongens død. En slik situasjon oppstod ikke. Ved grunnlovsendring av 20. januar 1863 ble det bestemt at nærmeste arveberettigede prins skulle fungere som regent dersom han var myndig.

Interimsregjeringer

Fra Til Norsk statsminister Årsak
15. juli 1852 18. juli 1852 Frederik G.H. Due Oscar I reise til Tyskland
11. oktober 1852 12. april 1853 Frederik G.H. Due Oscar I syk
14. september 1857 24. september 1857 Frederik G.H. Due Oscar I syk
12. august 1861 25. august 1861 Georg Christian Sibbern Karl IV syk
26. mai 1875 5. juni 1875 Otto Richard Kierulf Oscar II reise til Tyskland
6. juli 1875 21. juli 1875 Otto Richard Kierulf Oscar II reise til Russland
16. september 1881 26. september 1881 Otto Richard Kierulf Oscar II og kronprins Gustav reise til Baden

Kilder