Veiledere, Administratorer
19 708
redigeringer
onlyinclude
m (Defaultsort) |
(onlyinclude) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Isak Mikal(Mikkel)Saba''' var en samisk lærer og stortingsmann, født [[15. november]] [[1875]] i Nesseby, død [[1. juni]] [[1921]]. Han var nest yngst i en søskenflokk på sju. | <onlyinclude>'''Isak Mikal (Mikkel) Saba''' var en samisk lærer og stortingsmann, født [[15. november]] [[1875]] i Nesseby, død [[1. juni]] [[1921]]. Han var nest yngst i en søskenflokk på sju. Hans far, Per Sabbasen var handelsfaktor deler av året på [[Latnæringen]] i [[Nessebykommune]] , og i tillegg drev de med husdyrhold og fiske. De bodde i [[Reppen]] på sørsiden av [[Varangerfjorden]], i Nesseby kommune. Familiens bolig ble restaurert og hører til [[Varanger Samiske Museum]]s utstilling.</onlyinclude> | ||
Hans far, Per Sabbasen var handelsfaktor deler av året på [[Latnæringen]] i [[Nessebykommune]] , og i tillegg drev de med husdyrhold og fiske. De bodde i [[Reppen]] på sørsiden av [[Varangerfjorden]], i Nesseby kommune. Familiens bolig ble restaurert og hører til [[Varanger Samiske Museum]]s utstilling. | |||
== Ungdomstid == | == Ungdomstid == | ||
Etter å ha fullført lærerseminaret i [[Tromsø]] var han lærer i en periode, seinere tok han middelskoleeksamen i Kristiania i [[1900]]. 1902-1903 leste han til artium i Tromsø, men dette ble stoppet av økonimiske grunner. Dårlig økonomi var også grunnen til at hans store ønske om å få studere teologi ikke kunne bli noe av. | Etter å ha fullført lærerseminaret i [[Tromsø]] var han lærer i en periode, seinere tok han middelskoleeksamen i Kristiania i [[1900]]. 1902-1903 leste han til artium i Tromsø, men dette ble stoppet av økonimiske grunner. Dårlig økonomi var også grunnen til at hans store ønske om å få studere teologi ikke kunne bli noe av. | ||
== Tilbake til Nesseby == | == Tilbake til Nesseby == | ||
I [[1905]] kom han igjen til Nesseby, hvor han arbeidet som lærer og kirkesanger/-tolk. | I [[1905]] kom han igjen til Nesseby, hvor han arbeidet som lærer og kirkesanger/-tolk. | ||
I Nesseby satt han i herredsstyret i flere perioder hvor han representerte stedets sosialistiske parti, var viseordfører 1907-1910 og ordfører 1914-1915. | I Nesseby satt han i herredsstyret i flere perioder hvor han representerte stedets sosialistiske parti, var viseordfører 1907-1910 og ordfører 1914-1915. | ||
| Linje 14: | Linje 11: | ||
== Læreren == | == Læreren == | ||
Sin første lærerpost hadde Saba i [[Lebesby]], like etter at han var uteksaminert fra seminariet i Tromsø. Seinere var han lærer i [[Vardø]] fra [[1916]], til sin død den 1. juni 1921. Han fungerte også som kirkesanger og tolket prekenene til samisk for den del av menigheten som ikke forsto norsk. | Sin første lærerpost hadde Saba i [[Lebesby]], like etter at han var uteksaminert fra seminariet i Tromsø. Seinere var han lærer i [[Vardø]] fra [[1916]], til sin død den 1. juni 1921. Han fungerte også som kirkesanger og tolket prekenene til samisk for den del av menigheten som ikke forsto norsk. | ||
== Grunnforskning == | == Grunnforskning == | ||
I [[1918]] fikk han en bevilgning på 200 kroner fra universitet til innsamling av folkemelodier, folkesanger og tradisjoner blant [[same]]ne i [[Varanger]] og [[skoltesame]]ne i [[Neiden]]-distriktet. Han hadde da representert Øst-Finnmark på Stortinget i seks år og var nominert på ny i 1918. Avisa [[Folkeviljen]] meldte at det var gode utsikter til å gjenerobre denne kretsen, noe som ble med det lønnlige håp. | I [[1918]] fikk han en bevilgning på 200 kroner fra universitet til innsamling av folkemelodier, folkesanger og tradisjoner blant [[same]]ne i [[Varanger]] og [[skoltesame]]ne i [[Neiden]]-distriktet. Han hadde da representert Øst-Finnmark på Stortinget i seks år og var nominert på ny i 1918. Avisa [[Folkeviljen]] meldte at det var gode utsikter til å gjenerobre denne kretsen, noe som ble med det lønnlige håp. | ||
== Folklore == | == Folklore == | ||
Da [[Just Quigstad]] utga det første folkloristiske storverk ''Lappiske eventyr og sagn'' i [[1927]] var ca. 100 av disse innsamlet av Saba. | Da [[Just Quigstad]] utga det første folkloristiske storverk ''Lappiske eventyr og sagn'' i [[1927]] var ca. 100 av disse innsamlet av Saba. | ||
== En aktiv mann == | == En aktiv mann == | ||
Isak Saba var meget aktiv på mange felter. Hans aktivistiske skriverier er framhevet av Anders Larsen, men han var plaget av dårlig helse. Når man tar dette i betraktning gjør det ham enda mer imponerende. Han var med på arkeologiske utgravninger, og gjorde verdifulle gravfunn der kranium og redskaper fra den arktiske steinalder i [[Finnmark]] var noen av «trofeene». | Isak Saba var meget aktiv på mange felter. Hans aktivistiske skriverier er framhevet av Anders Larsen, men han var plaget av dårlig helse. Når man tar dette i betraktning gjør det ham enda mer imponerende. Han var med på arkeologiske utgravninger, og gjorde verdifulle gravfunn der kranium og redskaper fra den arktiske steinalder i [[Finnmark]] var noen av «trofeene». | ||
== Skribenten == | == Skribenten == | ||
Isak Saba var en ivrig skribent, og sendte ofte saker inn til den samiske avisa [[Sagai Muitalægje]], som var redigert og utgitt av hans gode venn [[Anders Larsen]] fra [[Kvænangen]] i [[Troms]]. I 1906 trykket denne avisa Isak Sabas «Sáme Soga Lávlla». Den ble i [[1986]] gjort til Samefolkets sang. | Isak Saba var en ivrig skribent, og sendte ofte saker inn til den samiske avisa [[Sagai Muitalægje]], som var redigert og utgitt av hans gode venn [[Anders Larsen]] fra [[Kvænangen]] i [[Troms]]. I 1906 trykket denne avisa Isak Sabas «Sáme Soga Lávlla». Den ble i [[1986]] gjort til Samefolkets sang. | ||