Ivar Aavatsmark (1864–1947)

Ivar Aavatsmark fotografert ca. 1935

Foto: Ukjent/Oslo Museum.

Ivar Aavatsmark (født 11. desember 1864 i nåværende Høylandet kommune, død 1. juli 1947 i Oslo) var offiser og politiker (V), blant sitt partis fremste forsvarspolitikere omkring første verdenskrig, senere ble han forsvarsminister og kommandant i Trondheim og på Akershus festning.

Familie

Ivar Aavatsmark var sønn av gårdbruker Anders Pedersen Aavatsmark (1820–1906) og Margrethe Salomonsdatter Mørkved (1821–1902), og ble gift i 1898 med den finskfødte sangeren Ida Emilia Basilier Flodin (1870-1957). Han var farbror til forstmannen Ivar Aavatsmark (1916-2004).

Liv og virke

Aavatsmark vokste opp på slektsgården Åvatsmark i dagens Høylandet kommune i Namdalen (da en del av Grong herred). Han var elev ved borgerskolen i Namsos og katedralskolen i Trondheim før han avla examen artium som privatist i 1886. Han ble uteksaminert fra Krigsskolen i 1889 og fra Den militære høiskole i 1882.

Etter tjeneste i H.M. Kongens Garde ble Ivar Aavatsmark i 1894 aspirant i Generalstaben, hvor han tjenestegjorde frem til 1906.

Aavatsmark var stortingsrepresentant for Snaasen kreds, Nordre Trondhjems amt (V) mellom 1907 og 1921, herunder formann i militærkomiteen 1910-1921, Stortingets visepresident 1917-1918 og Odelstingets president i 1919. Han sto sentralt i arbeidet med hærordningen av 1910 og flåteplanen av 1912. Han var også en viktig støttespiller for frivillig militærtjeneste i mellomkrigstiden.

Aavatsmark var forsvarsminister i Gunnar Knudsens regjering 1919-1920 og i Otto Blehrs regjering 1921-1923.

Ivar Aavatsmark ble sjef for Nordre Trondhjems infanteriregiment nr 13 på Steinkjersannan fra 1915 til 1919, og ble utnevnt til generalmajor i 1919, og ble sjef for 5. divisjon samt kommandant i Trondheim. Han ble sjef for 2. divisjon og kommandant på Akershus festning i 1928, hvor han satt til oppnådd aldersgrense i 1932.

Bosteder

I folketellingen for Kristiania for 1900 er Aavatsmark oppført som Kaptein, adjoint i generalstaben på adressen Elisenbergveien 9, sammen med kona og en datter. I folketellingen samme sted for 1910 er han oppført som Kaptein i infanteriet og stortingsmand på adressen Elisenbergveien 20, sammen med kona og tre barn. Ved den kommunale folketellingen for Trondheim i 1925 er Aavatsmark oppført som Generalmajor og Divisionschef på adressen Øvre allé 14. Mens han var kommandant på Akershus festning 1928-1932 var Aavatsmark bosatt i festningens kommandantbolig. I adresseboka for Oslo for 1933 er han oppført på adressen Thomas Heftyes gate 46, og i 1947, samme år som han døde, på adressen Thomas Heftyes gate 48.

Ettermæle

Ivar Aavatsmark er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Ivar Aavatsmark er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Generalmajor er benyttet på gravminnet, som også er prydet med et portrettrelieff av ham i bronse.

Aavatsmark ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1910 og til kommandør med stjerne i 1920.

Aavatsmarkbreen på Spitsbergen er oppkalt etter ham.

Kilder og referanser

• Adressebok for Oslo 1929
• Adressebok for Oslo 1933
• Adressebok for Oslo 1947
• Nils Ivar Agøy om Ivar Aavatsmark i Norsk biografisk leksikon
• Hvem er Hvem 1930
• Ivar Aavatsmark i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
• Ivar Aavatsmark i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
• Ivar Aavatsmark i folketelling 1925 for Trondheim kjøpstad fra Digitalarkivet