Iver Elieson (1683–1753): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (12 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|No-nb digibok 2010032303038 0169 1.jpg|Iver Elieson|Illustrasjon hentet fra side 169 i boken ''Gamle Christiania-billede'' av Collett, Alf, [[J.W. Cappelens Forlag|Cappelen]], Christiania, 1893/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|No-nb digibok 2010032303038 0169 1.jpg|Iver Elieson|Illustrasjon hentet fra side 169 i boken ''Gamle Christiania-billede'' av Collett, Alf, [[J.W. Cappelens Forlag|Cappelen]], Christiania, 1893/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
'''[[Iver Elieson (1683–1753)|Iver Elieson]]''' (født [[3. november]] [[1683]] i [[Bragernes]], død [[4. november]] [[1753]] i [[Christiania]]) var kjøpmann og trelasthandler, og en av de fremste i Christianias handelsborgerskap. | '''[[Iver Elieson (1683–1753)|Iver Elieson]]''' (født [[3. november]] [[1683]] i [[Bragernes]], død [[4. november]] [[1753]] i [[Christiania]]) var kjøpmann og trelasthandler, og en av de fremste i Christianias handelsborgerskap og en av byens rikeste menn. Elieson ble stamfar for en stor og betydningsfull slekt, og hans [[patronym]] ble familienavnet for etterslekten. Også den formuen han opparbeidet gikk lenge i arv i slekten. | ||
Han var sønn av kjøpmann [[Elias Nielssøn (d. 1699)|Elias Nielssøn]] (omkr. 1654–1699) og Kirsten Iversdatter Rosenberg. Familien var formuende, men faren tapte alle pengene, og den 16 år gamle sønnen Iver måtte ved farens død reise til sjøs. Han slo seg i 1710 ned i Christiania og tok [[borgerskap]] som [[skipper]]. Han lyktes i å legge seg opp noen penger, og gikk mer over i handelsvirksomhet. I 1719 løste han derfor [[Handelsborger|handelsbrev]] i byen. Året før, i 1718 hadde han kjøpt gårdene Narvestad og By i [[Fet]], og sikret seg slik også sagprivilegier. | |||
I 1719 gift han seg med [[Karen Mortensdatter Leuch (1694–1765)|Karen Mortensdatter Leuch]], datter av stadskaptein [[Morten Leuch (1665–1717)|Morten Leuch]] (1665–1717) og [[Karen Pedersdatter Müller (1670–1756)|Karen Pedersdatter Müller]] (1670-1756). Slik ble han giftet inn i det veletablerte handelshuset [[Leuch]], og hadde da muligheten til å falle tilbake på sin hustrus formue. Blant sine ti barn var [[Karen Elieson (1723–1806)|Karen Elieson]] (1723–1806), som ble gift med [[Christian Ancher (1711–1765)|Christian Ancher]], [[Morten Leuch Elieson]] (1724-1763), [[assessor]] ved [[Overhoffretten]] og [[Peder Elieson (1727–1773)|Peder Elieson]] (1727–1773), justisråd og eier av [[Hafslund hovedgård]], gift med [[Anna Collett (1731–1772)|Anna Collett]] | |||
Elieson utviklet sin virksomhet til å bli en av Christianias store sagbrukseiere og trelasteksportører. Han eide skoger, gårder, sager, papirmølle ved [[Akerselva]], bygårder i hovedstaden og andeler i [[Folldal Gruver|Folldal kobberverk]], Han foretok også store oppkjøp av tømmer hos bønder og andre som var villige til å selge. Tømmeret ble skåret til plank og fraktet med hest til [[Saugbanken|Sagbanken i Christiania]] hvor planken ble lagret til den ble eksportert. | |||
Ved sin død var han en av byens rikeste menn og boet utgjorde {{formatnum:160442}} [[riksdaler]]. Han skjenket årlige gaver i stillhet til byens fattige, han ga blant annet 500 riksdaler til [[Saugbankens fattighus|Sagbankens fattighus]] fra 1705 og satte av 1000 riksdaler i et legat slik at disse årlige gavene kunne fortsette etter hans død. | |||
Ved hans død skrev [[Christian Braunmann Tullin]] en hyldest i lærediktet «Sørgetanker» hvor Elieson var «... før Norges, nu Himmelens bedste Borger». Elieson ble begravet ved [[Oslo domkirke|Domkirken]]. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Nåværende revisjon fra 26. nov. 2018 kl. 19:48
Iver Elieson (født 3. november 1683 i Bragernes, død 4. november 1753 i Christiania) var kjøpmann og trelasthandler, og en av de fremste i Christianias handelsborgerskap og en av byens rikeste menn. Elieson ble stamfar for en stor og betydningsfull slekt, og hans patronym ble familienavnet for etterslekten. Også den formuen han opparbeidet gikk lenge i arv i slekten.
Han var sønn av kjøpmann Elias Nielssøn (omkr. 1654–1699) og Kirsten Iversdatter Rosenberg. Familien var formuende, men faren tapte alle pengene, og den 16 år gamle sønnen Iver måtte ved farens død reise til sjøs. Han slo seg i 1710 ned i Christiania og tok borgerskap som skipper. Han lyktes i å legge seg opp noen penger, og gikk mer over i handelsvirksomhet. I 1719 løste han derfor handelsbrev i byen. Året før, i 1718 hadde han kjøpt gårdene Narvestad og By i Fet, og sikret seg slik også sagprivilegier.
I 1719 gift han seg med Karen Mortensdatter Leuch, datter av stadskaptein Morten Leuch (1665–1717) og Karen Pedersdatter Müller (1670-1756). Slik ble han giftet inn i det veletablerte handelshuset Leuch, og hadde da muligheten til å falle tilbake på sin hustrus formue. Blant sine ti barn var Karen Elieson (1723–1806), som ble gift med Christian Ancher, Morten Leuch Elieson (1724-1763), assessor ved Overhoffretten og Peder Elieson (1727–1773), justisråd og eier av Hafslund hovedgård, gift med Anna Collett
Elieson utviklet sin virksomhet til å bli en av Christianias store sagbrukseiere og trelasteksportører. Han eide skoger, gårder, sager, papirmølle ved Akerselva, bygårder i hovedstaden og andeler i Folldal kobberverk, Han foretok også store oppkjøp av tømmer hos bønder og andre som var villige til å selge. Tømmeret ble skåret til plank og fraktet med hest til Sagbanken i Christiania hvor planken ble lagret til den ble eksportert.
Ved sin død var han en av byens rikeste menn og boet utgjorde 160 442 riksdaler. Han skjenket årlige gaver i stillhet til byens fattige, han ga blant annet 500 riksdaler til Sagbankens fattighus fra 1705 og satte av 1000 riksdaler i et legat slik at disse årlige gavene kunne fortsette etter hans død.
Ved hans død skrev Christian Braunmann Tullin en hyldest i lærediktet «Sørgetanker» hvor Elieson var «... før Norges, nu Himmelens bedste Borger». Elieson ble begravet ved Domkirken.