Jørgen Aall (1771–1833)

Jørgen Aall (født 22. februar 1771 i Porsgrunn, død 7. april 1833 i Eidanger) var forretningsmann, eidsvollsmann og stortingsrepresentant.

Portrett av Jørgen Aall, malt av Ola Geelmuyden.
Foto: Solveig Dahl / Eidsvoll 1814

Han var sønn av godseier Nicolai Benjamin Aall (1739–1798) og Amborg Jørgensdatter Wesseltoft (1741–1815), og bror av Niels Aall og Jacob Aall. Sistnevnte møtte også på RiksforsamlingaEidsvoll, og det gjorde også deres fetter Severin Løvenskiold. Brødrene Aall var også fettere til Elias Winther Jørgensen og svogere til Peter Herlofsen.

Jørgen Aall tok handelsutdannelse i Storbritannia og Frankrike. Han gikk i 1789 inn i farens forretninger, og startet eget firma etter farens død med sin del av arven. Han drev både trelasthandel og skipsrederi, og gjorde gode forretninger fram til Danmark-Norge ble trukket inn i krigen i 1807. Flere av Jørgen Aalls skip ble senket eller kapret, og hans økonomiske situasjon var sterkt svekket allerede før 1814. Etter napoleonskrigenes slutt begynte en nedgangstid, som førte til at Jørgen Aall måtte melde oppbud i 1820.

I 1793 gifta han seg med Birgitte Gurine Weyer (1770–1819). Ved folketellinga 1801 bodde paret i Østre Porsgrunn med sine tre eldste barn. Året før hadde de mista det fjerde barnet, Mariana (1799–1800). De fikk fem barn til, og har stor etterslekt.

Ved valget i Porsgrunn i 1814 ble han valgt som byens representant til Riksforsamlinga. Han stemte for det meste med selvstendighetspartiet, men i saker som kursgarantien og kongevalget stemte han med unionspartiet. I det vesentlige spørsmålet om union eller selvstendighet hørte han definitivt med til selvstendighetspartiet. Aall deltok lite i ordvekslinga, men han skrev ned mye i sine dagbøker under forhandlingene.

Han ble valgt til det overordentlige Storting i 1814 og til Stortinget i 1815 som representant for Porsgrunn og Skien. Han var mer aktiv på Stortinget enn på Eidsvoll; mens han under grunnlovsforhandlingene sjelden tok ordet, ble han på Stortinget kjent som en noe langdryg taler. Også på Stortinget høsten 1814 førte han dagbok, og dagbøkene er viktige kilder til både Riksforsamlinga og Stortingets første sesjon.

Jørgen Aall var blant de mange handelspatrisierne som gikk nedenom i kriseårene etter 1814. Han kjempet lenge for å holde forretningsdriften oppe, men i 1820 var konkursen et faktum.

Kilder

  • Jørgen Aall i folketelling 1801 for Porsgrunn prestegjeld fra Digitalarkivet
  • Jørgen Aall på Eidsvollsmennenes etterkommere
  • Bratberg, Terje: Jørgen Aall i Norsk biografisk leksikon
  • Bjønnes, Anders m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814
  • Bolstad, Gunnar. Jørgen Aall - et speil av sin tid. Telemark historie. Nr. 35. 2014.
  • Cappelen, Hans : «Hva seglene på Grunnloven av 17. mai 1814 kan vise oss», Heraldisk Tidsskrift, bind 11, nr. 110, København oktober 2014, side 452-467, med fotografi og omtale av hans segl med slektsvåpen på side 458
  • Holme, Jørn (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014

Eksterne lenker