Jakob Naadland: Forskjell mellom sideversjoner
(utvider artikkelen (Norske skolefolk som kilde)) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Stemne Telemark Folkehøgskule.jpg|Stemne på Telemark Folkehøgskule i 1917.}} | <onlyinclude>{{thumb|Stemne Telemark Folkehøgskule.jpg|Stemne på Telemark Folkehøgskule i 1917.}} | ||
'''[[Jakob Naadland]]''' (født på [[Roaldsøy]], Hetland den [[30. mars]] [[1870]], død [[1957]]) var lærer. Han tok [[artium]] i Stavanger som 20-åring og året etter «andreeksamen». Han tok «tilleggsprøva» til lærereksamen ved [[Seljord lærerskole]] i 1894 | '''[[Jakob Naadland]]''' (født på [[Roaldsøy]], Hetland den [[30. mars]] [[1870]], død [[1957]]) var lærer. Han tok [[artium]] i Stavanger som 20-åring og året etter «andreeksamen». Han tok «tilleggsprøva» til lærereksamen ved [[Seljord lærerskole]] i 1894 etter å ha arbeidet et par år som lærer i Høyland. Deretter begynte han som medlærer hos [[Viggo Ullmann]] ved folkehøgskolen og lærerskolen i Seljord. Våren 1901 reiste han fra Seljord og startet folkehøgskole i Ryfylke. Da Ullmann ble utnevnt til [[amtmann]] i Bratsberg i [[1902]], ble han oppfordret til å komme tilbake og overta som styrer av [[Telemarks høgskole]]. Han brukte livet sitt ved denne skolen. Det var trange økonomiske kår, og etter en opprivende strid flyttet Naadland med skolen til nabokommunen, [[Kviteseid]]. </onlyinclude> | ||
Naadland la ned lærerskolen i 1903 og fortsatte med vanlig og utvidet folkehøgskole. Om somrene ble det fortsatt av og til arrangert lærerkurs. | Naadland la ned lærerskolen i 1903 og fortsatte med vanlig og utvidet folkehøgskole. Om somrene ble det fortsatt av og til arrangert lærerkurs. |
Sideversjonen fra 11. okt. 2012 kl. 11:08
Jakob Naadland (født på Roaldsøy, Hetland den 30. mars 1870, død 1957) var lærer. Han tok artium i Stavanger som 20-åring og året etter «andreeksamen». Han tok «tilleggsprøva» til lærereksamen ved Seljord lærerskole i 1894 etter å ha arbeidet et par år som lærer i Høyland. Deretter begynte han som medlærer hos Viggo Ullmann ved folkehøgskolen og lærerskolen i Seljord. Våren 1901 reiste han fra Seljord og startet folkehøgskole i Ryfylke. Da Ullmann ble utnevnt til amtmann i Bratsberg i 1902, ble han oppfordret til å komme tilbake og overta som styrer av Telemarks høgskole. Han brukte livet sitt ved denne skolen. Det var trange økonomiske kår, og etter en opprivende strid flyttet Naadland med skolen til nabokommunen, Kviteseid.
Naadland la ned lærerskolen i 1903 og fortsatte med vanlig og utvidet folkehøgskole. Om somrene ble det fortsatt av og til arrangert lærerkurs.
Telemark høgskole ble flyttet fra Utgarden i Seljord til Kviteseid til gården Utsond som ligger litt ut for Kyrkjebø og vakkert til ved Sundkilen. Skolen fikk etterhvert navnet Telemark folkehøgskule. I dag ligger Kvitsund gymnas, tidligere Kvitsund vidaregåande skule her.
Bakgrunn og familie
Naadland var sønn av fisker Johan Gudmundsson og Ranveig Johannesdatter. Sjøl giftet han seg med Kitty Olsen fra Stavanger, datter av skomaker O. Chr. Olsen og Ane Mossige. De fikk tre sønner og ei datter.
Bibliografi
- Penneteikningar, 1925.
- Bergen-Bjørgvin, 1932
Kilder og litteratur
- Espeland, Arne: Norske skolefolk (første utgave), Stavanger 1934.