Jan Håvar Korshavn: Forskjell mellom sideversjoner
(korrektur) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Gjøvik rådhus 2006.jpg|Gjøvik rådhus sett fra nordvest.|Mahlum (2006)}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Gjøvik rådhus 2006.jpg|Gjøvik rådhus sett fra nordvest.|Mahlum (2006)}} | ||
'''[[Jan Håvar Korshavn]]''' (født 29. desember 1932 på [[Gjøvik]], død s.st. 3. september 2013) var | '''[[Jan Håvar Korshavn]]''' (født 29. desember 1932 på [[Gjøvik]], død s.st. 3. september 2013) var arkitekt. Gjennom 30 år, fra ca. 1962 til 1991, var han den ledende arkitekten på Gjøvik, der han blant annet tegna et stort antall forretningsgårder. Korshavn var også kjent som rådhusarkitekt, og sto bak rådhusa i [[Vestre Toten]] og [[Bamble]], i tillegg til i hjembyen Gjøvik. Bypatrioten Korshavn var engasjert i det lokalhistoriske arbeidet på Gjøvik, og han leda [[Gjøvik Historielag]] i perioden 1992-2001.</onlyinclude> | ||
== Bakgrunn og familie== | == Bakgrunn og familie== | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Etter studietida i Østerrike begynte han å praktisere som arkitekt i [[Oslo]], der han jobba til sammen fire år ved to forskjellige arkitektkontorer. Tilbake til hjembyen Gjøvik kom han i 1962. Han starta da opp et arkitektkontor, som etter hvert ble det største mellom Oslo og [[Trondhjem]]. | Etter studietida i Østerrike begynte han å praktisere som arkitekt i [[Oslo]], der han jobba til sammen fire år ved to forskjellige arkitektkontorer. Tilbake til hjembyen Gjøvik kom han i 1962. Han starta da opp et arkitektkontor, som etter hvert ble det største mellom Oslo og [[Trondhjem]]. | ||
Firmaet fikk ei rekke oppdrag i Gjøvik-området, som [[Skogbrukets Kurssenter på Honne]] på [[Biri]], O. E. Skattums nybygg på [[Kirkeby (Gjøvik)|Kirkeby]] og [[Åslundmarka eldresenter]] i [[Hunndalen]]. Jan Håvar Korshavn tegna også flere hotell i | Firmaet fikk ei rekke oppdrag i Gjøvik-området, som [[Skogbrukets Kurssenter på Honne]] på [[Biri]], O. E. Skattums nybygg på [[Kirkeby (Gjøvik)|Kirkeby]] og [[Åslundmarka eldresenter]] i [[Hunndalen]]. Jan Håvar Korshavn tegna også flere hotell i [[Oppland]], blant annet [[Spiterstulen]], [[Spåtind høyfjellshotell]] og [[Gjøvik Hotel]]. | ||
Korshavns største, sammenhengende «fingeravtrykk» er nok i [[Gjøvik sentrum]], der det på 1970- og 1980-tallet ble satt opp ei rekke nye forretningsgårder. Branner og saneringsbeslutninger ga mange oppdrag til Korshavns kontor, som tegna flere nybygg i hovedåra [[Storgata (Gjøvik)|Storgata]] og tilstøtende gater. Blant gårdene er Huusebygget (Storgata 15), kjøpesenteret Storgata 10, Landmarkgården (Hunnsvegen 3), Falkegården/Sparebankgården (Storgata 3) og [[Skattumsgården (Gjøvik)|Skattumsgården]] (Storgata 23). | Korshavns største, sammenhengende «fingeravtrykk» er nok i [[Gjøvik sentrum]], der det på 1970- og 1980-tallet ble satt opp ei rekke nye forretningsgårder. Branner og saneringsbeslutninger ga mange oppdrag til Korshavns kontor, som tegna flere nybygg i hovedåra [[Storgata (Gjøvik)|Storgata]] og tilstøtende gater. Blant gårdene er Huusebygget (Storgata 15), kjøpesenteret Storgata 10, Landmarkgården (Hunnsvegen 3), Falkegården/Sparebankgården (Storgata 3) og [[Skattumsgården (Gjøvik)|Skattumsgården]] (Storgata 23). | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Som de fleste arkitektene fra sin generasjon var Korshavn skolert innafor funksjonalismen, og særlig bygningene fra 1960- og 1970-tallet preges av dette. Det skjedde imidlertid noen holdningsendringer i arkitektstanden på slutten av 1970-tallet, og Korshavn mente sjøl at han og bygningene hans ble prega av den nye «postmodernismen». Formene ble friere, og det ble lagt større vekt på å tilpasse nybygg til omgivelsene. Falkegården fra 1984 er et eksempel på denne nye tenkemåten, ikke minst fordi bygningen fikk et tårnoppbygg, noe som var vanlig på Gjøvik-gårdene som ble satt opp i [[sveitserstil]]-epoken rundt 1900. Korshavn uttalte i et intervju (1991) at «Det er det første tårnet som er satt på noe moderne bygg i Gjøvik, og det var mye diskusjon frem og tilbake om dette. Hadde noen foreslått det fem år tidligere, ville det ikke fått gjennomslag.» | Som de fleste arkitektene fra sin generasjon var Korshavn skolert innafor funksjonalismen, og særlig bygningene fra 1960- og 1970-tallet preges av dette. Det skjedde imidlertid noen holdningsendringer i arkitektstanden på slutten av 1970-tallet, og Korshavn mente sjøl at han og bygningene hans ble prega av den nye «postmodernismen». Formene ble friere, og det ble lagt større vekt på å tilpasse nybygg til omgivelsene. Falkegården fra 1984 er et eksempel på denne nye tenkemåten, ikke minst fordi bygningen fikk et tårnoppbygg, noe som var vanlig på Gjøvik-gårdene som ble satt opp i [[sveitserstil]]-epoken rundt 1900. Korshavn uttalte i et intervju (1991) at «Det er det første tårnet som er satt på noe moderne bygg i Gjøvik, og det var mye diskusjon frem og tilbake om dette. Hadde noen foreslått det fem år tidligere, ville det ikke fått gjennomslag.» | ||
Korshavn tegna også bygninger utafor Gjøvik-området, som [[Bamble rådhus|rådhuset i Bamble]] i [[Telemark]]. Et annet rådhusbygg som kontoret sto bak, var det i Vestre Toten (1974). I likhet med rådhuset i nabokommunen Gjøvik (1980) er dette et kombinert råd- og kulturhus, der bibliotek og andre kulturinstitusjoner fikk rom i en sidefløy. Mens Vestre Toten rådhus er bygd i tegl, er Gjøvik rådhus kledd med granitt, nærmest håndplukka av Korshavn sjøl i Carara, Nord-Italia. Korshavn var nøye med at det ikke skulle være for store svarte flekker i granitten, og | Korshavn tegna også bygninger utafor Gjøvik-området, som [[Bamble rådhus|rådhuset i Bamble]] i [[Telemark]]. Et annet rådhusbygg som kontoret sto bak, var det i Vestre Toten (1974). I likhet med rådhuset i nabokommunen Gjøvik (1980) er dette et kombinert råd- og kulturhus, der bibliotek og andre kulturinstitusjoner fikk rom i en sidefløy. Mens Vestre Toten rådhus er bygd i tegl, er Gjøvik rådhus kledd med hvit granitt, nærmest håndplukka av Korshavn sjøl i Carara, Nord-Italia. Korshavn var nøye med at det ikke skulle være for store svarte flekker i granitten, og eieren av steinbruddet tok inn i kontrakten at «De svarte flekkene i granitten skal ikke være større enn den høyre tommeltotten til Jan Håvar Korshavn»! | ||
I 1991 overlot han ledelsen av firmaet til kompanjongen Roar Jacobsen, som var med på de fleste | I 1991 overlot han ledelsen av firmaet til kompanjongen Roar Jacobsen, som var med på de fleste bygga på 1980-tallet. Arkitektkontoret skifta seinere navn til Reiten og Jacobsen, og heter fra 2008 KONTUR AS. | ||
== Lokalhistorikeren == | == Lokalhistorikeren == | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
Som pensjonist var Jan Håvar Korshavn en ivrig lokalhistoriker og deltok aktivt i byens historielag. Han skreiv artikler i [[Årbok for Gjøvik historielag|årboka]], han var med i årbokkomiteen, og han leda historielaget i perioden 1992-2001. Korshavn samla også på glass fra [[Gjøvig Glasværk]] og skreiv ei omfattende bok om glassverkets historie. | Som pensjonist var Jan Håvar Korshavn en ivrig lokalhistoriker og deltok aktivt i byens historielag. Han skreiv artikler i [[Årbok for Gjøvik historielag|årboka]], han var med i årbokkomiteen, og han leda historielaget i perioden 1992-2001. Korshavn samla også på glass fra [[Gjøvig Glasværk]] og skreiv ei omfattende bok om glassverkets historie. | ||
Han gjorde | Han gjorde dessuten en stor innsats for [[Skibladner]], blant annet som leder for gruppa som arbeidde med det antikvariske vedlikeholdet av båten. Korshavn var også involvert i kampen for at Skibladnerhuset skulle oppføres på Gjøvik, han var leder for redaksjonskomiteen for jubileumsboka om Skibladner (2006) og ble våren 2013 hedra med Skibladnermedaljen. | ||
== Bygninger som er tegna av Korshavn == | == Bygninger som er tegna av Korshavn == | ||
Sideversjonen fra 11. sep. 2013 kl. 10:07
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Jan Håvar Korshavn (født 29. desember 1932 på Gjøvik, død s.st. 3. september 2013) var arkitekt. Gjennom 30 år, fra ca. 1962 til 1991, var han den ledende arkitekten på Gjøvik, der han blant annet tegna et stort antall forretningsgårder. Korshavn var også kjent som rådhusarkitekt, og sto bak rådhusa i Vestre Toten og Bamble, i tillegg til i hjembyen Gjøvik. Bypatrioten Korshavn var engasjert i det lokalhistoriske arbeidet på Gjøvik, og han leda Gjøvik Historielag i perioden 1992-2001.
Bakgrunn og familie
Han vokste opp i Bakkegata på Gjøvik, som sønn av Knut og Valborg Korshavn. Korshavn-familien hadde en ledende posisjon i byens næringsliv, og flere av Jan Håvars slektninger dreiv i klesbransjen, med handel og fabrikasjon.
Jan Håvar Korshavn gikk på Gjøvik skole og tok deretter artium (1951). Flere fra hans årskull reiste ut for å studere, til USA, Tyskland, Sveits og Østerrike. Korshavn og to andre fra russekullet drog til Graz i Østerrike, og Gjøvik-gutten ble seks år her. Han kom hjem til Norge med arkitekteksamen fra Technische Hochschule.
Han ble gift med Inga Sofie (Vesla) født Lied, datter av Herman Ulfert og Gerda Lied. Kona var yngstedattera på storgarden Berg, litt opp for Gjøvik sentrum. Jan Håvar og Vesla Korshavn fikk barna Ellen Sofie og Anders.
Arkitekten
Etter studietida i Østerrike begynte han å praktisere som arkitekt i Oslo, der han jobba til sammen fire år ved to forskjellige arkitektkontorer. Tilbake til hjembyen Gjøvik kom han i 1962. Han starta da opp et arkitektkontor, som etter hvert ble det største mellom Oslo og Trondhjem.
Firmaet fikk ei rekke oppdrag i Gjøvik-området, som Skogbrukets Kurssenter på Honne på Biri, O. E. Skattums nybygg på Kirkeby og Åslundmarka eldresenter i Hunndalen. Jan Håvar Korshavn tegna også flere hotell i Oppland, blant annet Spiterstulen, Spåtind høyfjellshotell og Gjøvik Hotel.
Korshavns største, sammenhengende «fingeravtrykk» er nok i Gjøvik sentrum, der det på 1970- og 1980-tallet ble satt opp ei rekke nye forretningsgårder. Branner og saneringsbeslutninger ga mange oppdrag til Korshavns kontor, som tegna flere nybygg i hovedåra Storgata og tilstøtende gater. Blant gårdene er Huusebygget (Storgata 15), kjøpesenteret Storgata 10, Landmarkgården (Hunnsvegen 3), Falkegården/Sparebankgården (Storgata 3) og Skattumsgården (Storgata 23).
Som de fleste arkitektene fra sin generasjon var Korshavn skolert innafor funksjonalismen, og særlig bygningene fra 1960- og 1970-tallet preges av dette. Det skjedde imidlertid noen holdningsendringer i arkitektstanden på slutten av 1970-tallet, og Korshavn mente sjøl at han og bygningene hans ble prega av den nye «postmodernismen». Formene ble friere, og det ble lagt større vekt på å tilpasse nybygg til omgivelsene. Falkegården fra 1984 er et eksempel på denne nye tenkemåten, ikke minst fordi bygningen fikk et tårnoppbygg, noe som var vanlig på Gjøvik-gårdene som ble satt opp i sveitserstil-epoken rundt 1900. Korshavn uttalte i et intervju (1991) at «Det er det første tårnet som er satt på noe moderne bygg i Gjøvik, og det var mye diskusjon frem og tilbake om dette. Hadde noen foreslått det fem år tidligere, ville det ikke fått gjennomslag.»
Korshavn tegna også bygninger utafor Gjøvik-området, som rådhuset i Bamble i Telemark. Et annet rådhusbygg som kontoret sto bak, var det i Vestre Toten (1974). I likhet med rådhuset i nabokommunen Gjøvik (1980) er dette et kombinert råd- og kulturhus, der bibliotek og andre kulturinstitusjoner fikk rom i en sidefløy. Mens Vestre Toten rådhus er bygd i tegl, er Gjøvik rådhus kledd med hvit granitt, nærmest håndplukka av Korshavn sjøl i Carara, Nord-Italia. Korshavn var nøye med at det ikke skulle være for store svarte flekker i granitten, og eieren av steinbruddet tok inn i kontrakten at «De svarte flekkene i granitten skal ikke være større enn den høyre tommeltotten til Jan Håvar Korshavn»!
I 1991 overlot han ledelsen av firmaet til kompanjongen Roar Jacobsen, som var med på de fleste bygga på 1980-tallet. Arkitektkontoret skifta seinere navn til Reiten og Jacobsen, og heter fra 2008 KONTUR AS.
Lokalhistorikeren
Som pensjonist var Jan Håvar Korshavn en ivrig lokalhistoriker og deltok aktivt i byens historielag. Han skreiv artikler i årboka, han var med i årbokkomiteen, og han leda historielaget i perioden 1992-2001. Korshavn samla også på glass fra Gjøvig Glasværk og skreiv ei omfattende bok om glassverkets historie.
Han gjorde dessuten en stor innsats for Skibladner, blant annet som leder for gruppa som arbeidde med det antikvariske vedlikeholdet av båten. Korshavn var også involvert i kampen for at Skibladnerhuset skulle oppføres på Gjøvik, han var leder for redaksjonskomiteen for jubileumsboka om Skibladner (2006) og ble våren 2013 hedra med Skibladnermedaljen.
Bygninger som er tegna av Korshavn
| Bygning | Sted | Oppført | Beskrivelse | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| Backegården (Kauffeldts plass 3) | Gjøvik sentrum | 1981 | Her holder Gjøvik postkontor til i dag (2013) | 
|
| Bamble rådhus | Bamble | ? | ||
| Boligblokker i Briskebyen (Gjøvik) | Gjøvik sentrum | ? | I samarbeid med arkitekt Joramo. | |
| Bryggevegen 9 (Mjøsfærgen) | Gjøvik brygge | 1986 | ||
| Falkegården/Sparebankbygget (Storgata 3) | Gjøvik sentrum | 1984 | Mursteinsbygg med tårn over hovedinngangen. | |
| Gjøvik Hotel (Kirkegata 4) | Gjøvik sentrum | 1985 | Seinere ombygd til leiligheter. | |
| Gjøvik rådhus | Gjøvik | 1980 | Et av Korshavns største prosjekt, et kompleks med rådhus og bibliotek i hver sin fløy. | 
|
| Huusebygget (Storgata 10) | Gjøvik sentrum | 1971 | Korshavns første bygg i Gjøvik sentrum. | |
| Jettegården (Storgata 14) | Gjøvik sentrum | 1986 | ||
| Landmarkgården (Hunnsvegen 3) | Gjøvik sentrum | 1986 | ||
| Lervoldgården (Kirkegata 6) | Gjøvik sentrum | 1982 | ||
| O. E. Skattum/Giga | Gjøvik (Kirkeby) | 1985 (ca.) | Bygningskompleks som nå huser Byggmakker Skattum, Rimi m.fl. | |
| Quammegården (Storgata 16) | Gjøvik sentrum | 1988 | ||
| Skattumsgården (Storgata 23) | Gjøvik sentrum | 1988 | ||
| Skjærgården Hotel og Badepark | Langesund | ? | ||
| Skogbrukets Kurssenter (Honne) | Gjøvik (Biri) | ? | ||
| Spiterstulen | Lom | 1980 | ||
| Spåtind Høyfjellshotell | Nordre Land (Torpa) | ? | ||
| Storgata 10 kjøpesenter | Gjøvik sentrum | 1974 | Korshavns største prosjekt til da, Gjøviks første kjøpesenter. | |
| Strandgata 17 | Gjøvik sentrum | 1979 | Bygning satt opp for firmaet Arne Haugom. | |
| Vestre Toten rådhus | Vestre Toten (Raufoss) | 1974 | Kombinert råd- og kulturhus, jf. Gjøvik rådhus. | 
|
| Åslundmarka eldresenter | Gjøvik (Hunndalen) | ? | I samarbeid med Arkitekt Ottar. |