Japan: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 5: | Linje 5: | ||
== Næringsliv og industri == | == Næringsliv og industri == | ||
Tidlig i [[1990-årene]] var [[handel]]en mellom [[Norge]] og Japan på rundt 12 milliarder kroner. Herav stammet rundt sju milliarder kroner fra [[japanske konglomerater]]. Til tross for betydelig størrelse var konglomeratene lite synlige i norsk offentlighet. Ikke engang alminnelig norsk næringsliv fikk innpass. – Du vet at de er der, men ikke hva de gjør. Og du ser dem sjelden, sa en forretningsmann i [[Oslo]] til ''[[Dagens Næringsliv]]''. Avisen skrev: – Forretningsfolk bør like godt første<!-->sic<!--> som sist merke seg navnene: [[Marubeni]], [[Mitsui]], [[Sumitomo]], [[Mitsubishi Corporation|Mitsubishi Corp.]], [[Itochu|C. Itoh]] og [[Nissho Iwai]]. Tilsammen har de flere tusen milliarder kroner i omsetning[.]<ref>[[Gregers Ottesen|Ottesen, Gregers]] [[1992]]. «Inn med biler, ut med hytter». ''[[Dagens Næringsliv]]'', [[6. juni]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_dagensnaeringsliv_null_null_19920606_103_129_1}}</ref> Ikke desto mindre har mange norske selskaper samarbeidet med slike konglomerater. | Tidlig i [[1990-årene]] var [[handel]]en mellom [[Norge]] og Japan på rundt 12 milliarder kroner. Herav stammet rundt sju milliarder kroner fra [[Japansk konglomerat|japanske konglomerater]]. Til tross for betydelig størrelse var konglomeratene lite synlige i norsk offentlighet. Ikke engang alminnelig norsk næringsliv fikk innpass. – Du vet at de er der, men ikke hva de gjør. Og du ser dem sjelden, sa en forretningsmann i [[Oslo]] til ''[[Dagens Næringsliv]]''. Avisen skrev: – Forretningsfolk bør like godt første<!-->sic<!--> som sist merke seg navnene: [[Marubeni]], [[Mitsui]], [[Sumitomo]], [[Mitsubishi Corporation|Mitsubishi Corp.]], [[Itochu|C. Itoh]] og [[Nissho Iwai]]. Tilsammen har de flere tusen milliarder kroner i omsetning[.]<ref>[[Gregers Ottesen|Ottesen, Gregers]] [[1992]]. «Inn med biler, ut med hytter». ''[[Dagens Næringsliv]]'', [[6. juni]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_dagensnaeringsliv_null_null_19920606_103_129_1}}</ref> Ikke desto mindre har mange norske selskaper samarbeidet med slike konglomerater. | ||
I likhet med nabolandet [[Sør-Korea]] produserer Japan [[bil]]er, herunder utbredte [[bilmerke]]r som [[Honda]], [[Mazda]], [[Mitsubishi]], [[Nissan]], [[Suzuki]] og [[Toyota]] og mindre vanlige merker som [[Daihatsu]], [[Isuzu]] og [[Subaru]]. Japanske bilprodusenter har antakelig hatt over tusen [[bilforhandler]]e i [[Norge]]. | I likhet med nabolandet [[Sør-Korea]] produserer Japan [[bil]]er, herunder utbredte [[bilmerke]]r som [[Honda]], [[Mazda]], [[Mitsubishi]], [[Nissan]], [[Suzuki]] og [[Toyota]] og mindre vanlige merker som [[Daihatsu]], [[Isuzu]] og [[Subaru]]. Japanske bilprodusenter har antakelig hatt over tusen [[bilforhandler]]e i [[Norge]]. |
Sideversjonen fra 30. jul. 2018 kl. 20:23
Japan er et østasiatisk land og øygruppe.
Næringsliv og industri
Tidlig i 1990-årene var handelen mellom Norge og Japan på rundt 12 milliarder kroner. Herav stammet rundt sju milliarder kroner fra japanske konglomerater. Til tross for betydelig størrelse var konglomeratene lite synlige i norsk offentlighet. Ikke engang alminnelig norsk næringsliv fikk innpass. – Du vet at de er der, men ikke hva de gjør. Og du ser dem sjelden, sa en forretningsmann i Oslo til Dagens Næringsliv. Avisen skrev: – Forretningsfolk bør like godt første som sist merke seg navnene: Marubeni, Mitsui, Sumitomo, Mitsubishi Corp., C. Itoh og Nissho Iwai. Tilsammen har de flere tusen milliarder kroner i omsetning[.][1] Ikke desto mindre har mange norske selskaper samarbeidet med slike konglomerater.
I likhet med nabolandet Sør-Korea produserer Japan biler, herunder utbredte bilmerker som Honda, Mazda, Mitsubishi, Nissan, Suzuki og Toyota og mindre vanlige merker som Daihatsu, Isuzu og Subaru. Japanske bilprodusenter har antakelig hatt over tusen bilforhandlere i Norge.
Et norsk SAS-fly fikk i 1994 innvie Kansai internasjonale lufthavn, som var blitt anlagt på en 5.000 mål stor kunstig øy utenfor Osaka by.[2] I lasten hadde flyet en kasse laks fra Grieg Norwegian Salmon i Bergen by til Marubeni.
Referanser
- ↑ Ottesen, Gregers 1992. «Inn med biler, ut med hytter». Dagens Næringsliv, 6. juni. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Tepstad, Rolf 1994. «Norsk laks åpner japansk flyplass». Fiskaren, 2. september. Digital versjon på Nettbiblioteket
|