Jarlsberg hovedgård: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Infoboks gard | ||
| målform = bm | |||
| bgfarge = | |||
| navn = Jarlsberg hovedgård | |||
| bilde = Jarlsberg hovedgård Tønsberg.JPG | |||
| bildetekst = Nordsiden av hovedbygningen med sidefløyene.{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2011}} | |||
| altnavn = Sem | |||
| førstnevnt = [[Norrøn tid]] | |||
| ryddet = | |||
| utskilt = | |||
| sted = | |||
| sokn = | |||
| kommune = [[Tønsberg kommune]] | |||
| fylke = [[Vestfold og Telemark fylke|Vestfold og Telemark]] | |||
| gnr = | |||
| bnr = | |||
| folketellinger= | |||
| areal = 3520 [[dekar]] jordbruksjord<br> | |||
2400 dekar skog<br> | |||
rundt 220 festetomter<br> | |||
10 øyer i skjærgården. | |||
| bruk = | |||
| type = [[Setegard]], [[stamhus]] | |||
| gateadr = | |||
| postnr = | |||
}} | |||
{{thumb|N V Tonsberg-1.jpg|Tønsberg med omegn sett mot sørøst, med gårdsanlegget noe ned til venstre for bybebyggelsen.|[[Bruker:Siri J|Siri Johannessen]]|2007}} | {{thumb|N V Tonsberg-1.jpg|Tønsberg med omegn sett mot sørøst, med gårdsanlegget noe ned til venstre for bybebyggelsen.|[[Bruker:Siri J|Siri Johannessen]]|2007}} | ||
'''[[Jarlsberg hovedgård]]''' i [[Tønsberg kommune]] ble etablert som [[Setegard|sete]] for [[Jarlsberg grevskap]]. Fra 1812 bygget greve [[Herman Wedel Jarlsberg]] ut slottet i empirestil slik det er i dag. | '''[[Jarlsberg hovedgård]]''' i [[Tønsberg kommune]] ble etablert som [[Setegard|sete]] for [[Jarlsberg grevskap]]. Fra 1812 bygget greve [[Herman Wedel Jarlsberg]] ut slottet i empirestil slik det er i dag. | ||
| Linje 28: | Linje 53: | ||
Den store hovedbygningen er et u-formet empireanlegg med to symmetriske en-etasjes sidefløyer mot nord, og en tre-etasjes hovedfløy med valmtak og gjennomgående trekantgavl, båret av seks frittstående søyler på sydsiden. I 1. etasje er det blant annet en stor spisestue og sal, mens den såkalte riddersalen strekker seg gjennom 2. og 3. etasje over denne. | Den store hovedbygningen er et u-formet empireanlegg med to symmetriske en-etasjes sidefløyer mot nord, og en tre-etasjes hovedfløy med valmtak og gjennomgående trekantgavl, båret av seks frittstående søyler på sydsiden. I 1. etasje er det blant annet en stor spisestue og sal, mens den såkalte riddersalen strekker seg gjennom 2. og 3. etasje over denne. | ||
Mot sør har hovedbygningen en stor hage, og fra denne går det alléer fra 1700-tallet mot sør, vest og mot øst. I vest ligger lystskogene store og lille Gullkronene fra 1720-årene og vest for hovedbygningen ligger driftsbygningene. | |||
Mot sør har hovedbygningen en stor hage, og fra denne går det alléer fra 1700-tallet mot sør, vest og mot øst. I vest ligger lystskogene store og lille | |||
== Fredning == | == Fredning == | ||
Sideversjonen fra 4. feb. 2021 kl. 14:08
| Jarlsberg hovedgård | |
|---|---|
| |
| Nordsiden av hovedbygningen med sidefløyene. Foto: Stig Rune Pedersen (2011).
| |
| Alt. navn: | Sem |
| Først nevnt: | Norrøn tid |
| Fylke: | Vestfold og Telemark |
| Kommune: | Tønsberg kommune |
| Areal: | 3520 dekar jordbruksjord 2400 dekar skog |
| Type: | Setegard, stamhus |
Jarlsberg hovedgård i Tønsberg kommune ble etablert som sete for Jarlsberg grevskap. Fra 1812 bygget greve Herman Wedel Jarlsberg ut slottet i empirestil slik det er i dag.
Gården ligger nord for Tønsberg og like sør for Sem middelalderkirke i et åpent jordbrukslandskap.
Historie
Jarlsberg hovedgård ligger på grunnen til sagatidens Sæheim (Sem) kongsgård. På gårdsområdet er det eldste bevarte anlegget en stor gravhaug kalt Farmannshaugen, som skal ha værrt reist til minne om vestfoldkongen Bjørn Farmann, sønn av Harald Hårfagre. I middelalderen var gården avlsgård under Tunsberghus festning. Etter at denne ble ødelagt i 1503 flyttet lensherren over Tønsberg len til Sem.
I 1636 begynte den daværende lensherren Pros Knutssøn Hørby å sette i stand noe av den gamle gårdsbebyggelsen på Sem, og dette ble videreført av de senere lensherrene Ove Gjedde og Knud Ulfeldt. I 1673 ble det tidligere lenet tildelt rikskansler Peder Griffenfeld, og det fikk navnet Tønsberg amt. Dette ble i 1676 endret til Tønsberg grevskap.
Norges øverstkommanderende general, feltmarskalk Gustav Wilhelm von Wedel (1641-1717) kjøpte Jarlsberg i 1683 av Ulrik Fredrik Gyldenløve for en kjøpesum på 77 000 riksdaler, hele 40 800 riksdaler av denne kjøpesummen var betaling av gjeld som Gyldenløve hadde til Wedel. 3. januar 1684 bekreftet kong Christian V kjøpet ved å gjøre Wedel til greve og tok etternavnet Wedel Jarlsberg. Samtidig ble Tønsberg grevskap endret til Jarlsberg grevskap. Imidlertid bodde han for det meste i Oldenburg selv etter at han ble lensherre for Jarlsberg grevskap.
Ved kjøpet hadde hovedbygningen brent i en brann året før, og Wedel Jarlsberg startet i 1684 oppføringen av et tidsmessig enetasjes steinslott med fire fløyer og fire hjørnepaviljonger. Wedels steinslott stod ferdig i 1701. Hans oldebarn, lensgreve og general Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg (1718–1776) bygde på to etasjer på hovedfløyen i sør og innredet midt i bygningen den store riddersalen.
Herman Wedel Jarlsberg ga hovedbygningen dagens utseende etter at han tiltrådte grevskapet i 1811, da han det følgende året startet med å bygge ut slottet i empirestil, arkitekt for dette var den danske Johan Gerhard Løser. slik det er i dag med joniske søylene i fronten mot sør. I denne ombyggingen ble den tidligere nordfløyem revet og gårdsplassen ble en åpen firkant. Riddersalen ble restaurert og den såkalte kolonnesalen ble innredet i første etasje.
Stamhus
Selv grunnloven forbyr opprettelsen av stamhus, ble Jarlsberg ved særskilt lov av 8. august 1842 omdannet til stamhus for slekten Wedel Jarlsberg, og er i dag landets eneste gjenværende stamhus.
Idag
I dag eier gårdsanlegget 3520 dekar jordbruksjord, 2400 dekar skog og rundt 220 festetomter, samt 10 øyer i skjærgården. Disse ligger i Færder nasjonalpark og er såkalte utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL). Landbruksarealene ligger på slettelandskapet rundt gårdstunet og er klassifisert som nasjonalt verdifulle kulturlandskap, og består også av 74 automatisk fredede kulturminner.
Festetomtene er boliger, næringseiendommer og offentlige virksomheter som skoler, museum og idrettsplasser. Den kanskje mest kjente festetomen er Slottsfjellet som festes av kommunen. Festeeiendommene endrer seg over tid, det utvikles nye festetomter på for eksempel Barkåker næringsområde, og noen festetakere velger å løse inn boligtomten.
Bygningene
Den store hovedbygningen er et u-formet empireanlegg med to symmetriske en-etasjes sidefløyer mot nord, og en tre-etasjes hovedfløy med valmtak og gjennomgående trekantgavl, båret av seks frittstående søyler på sydsiden. I 1. etasje er det blant annet en stor spisestue og sal, mens den såkalte riddersalen strekker seg gjennom 2. og 3. etasje over denne.
Mot sør har hovedbygningen en stor hage, og fra denne går det alléer fra 1700-tallet mot sør, vest og mot øst. I vest ligger lystskogene store og lille Gullkronene fra 1720-årene og vest for hovedbygningen ligger driftsbygningene.
Fredning
Hovedbygningen med sidefløyene ble fredet 6. juni 1923 i henhold til Bygningsfredningsloven av 1921. Alléene og hagen er ikke fredet, men de to lystskogene er naturreservater.