Jens Zetlitz Monrad Kielland: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Rødven kapell -> kirke)
 
(31 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Jens Zetlitz Monrad Kielland.jpg|Jens Zetlitz Monrad Kielland|''Studenterne fra 1884 : biografiske meddelelser samlet i anledning av deres 25-aars studenterjubilæum'', side 163||909}}
'''[[Jens Zetlitz Monrad Kielland]]''' (født [[29. juli]] [[1866]] i [[Stavanger]], død [[8. august]] [[1926]] i [[Oslo]]) var [[arkitekt]] og professor i bygningskunst ved [[Norges tekniske høyskole]] i [[Trondheim]] [[1912]]–[[1918|18]].  
'''[[Jens Zetlitz Monrad Kielland]]''' (født [[29. juli]] [[1866]] i [[Stavanger]], død [[8. august]] [[1926]] i [[Oslo]]) var [[arkitekt]] og professor i bygningskunst ved [[Norges tekniske høyskole]] i [[Trondheim]] [[1912]]–[[1918|18]].  


== Familie ==
== Familie ==
Han var sønn av [[Jacob Kielland (1841-1915)|Jacob Kielland]] og mor [[Diderikke Jørgine Kielland]] og far til [[Jacob Christie Kielland]] og [[Else Christie Kielland]].  
Han var sønn av sogneprest [[Jacob Kielland (1841-1915)|Jacob Kielland]] og mor [[Diderikke Jørgine Kielland]]. Han ble gift i Bergen i 1896 med Anna Magdalene Cathrine Christie og ble far til arkitekten [[Jacob Christie Kielland]] og kunstneren [[Else Christie Kielland]].  


== Karriere ==
== Karriere ==
Han tok eksamen artium i 1884 og arbeidet deretter to år som murer og assistent på arkitektkontor, samtidig som han fulgte samtidig undervisning på [[Den kgl. Tegneskole]], I årene 1887-1890 gikk han på [[Technische Hochschule Berlin|Königlich Technische Hochschule]] i Charlottenburg, Berlin.
Kielland var i perioden 1890-1892 ansatt på forskjellige arkitektkontorer i [[Bayern]], og i de følgende to år var han førstetegner/assistent hos arkitekt Hans Griesebach i [[Berlin]]. Her fikk han nok sin viktigste påvirkning da han her arbeidet både med arkitektonisk utforming, kalkstukkarbeider og hugging i stein.
Kiellands arkitektur var stilmessig ofte nasjonalt og regionalt forankret, selv om den internasjonale [[jugendstil]]en også er svært utpreget i mange av hans bygninger.
=== Bergen ===
=== Bergen ===
Han var assistent for [[Schak Bull]] i [[1894]] og startet eget kontor i Bergen i 1895. Han fikk tidlig i karrieren en rekke omfattende oppdrag som [[Gamlehaugen]] til [[Christian Michelsen]] i 1899 og den nye [[Bryggen|Tyskebryggen]] i 1900. Kiellands arkitektur var stilmessig ofte nasjonalt og regionalt forankret, selv om den internasjonale [[jugendstil]]en også er svært utpreget i mange av hans bygninger. I Bergen fikk han oppført en rekke andre offentlige og private byggverk, deriblant [[Bergen stasjon|jernbanestasjonen]].  
{{thumb|Michelsen Gamlehaugen.png|[[Christian Michelsen]] i sitt arbeidsværelse på [[Gamlehaugen]], og viser interiøret.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Teknisk Museum]]|1910}}
I 1894 flyttet han til [[Bergen]] og ble assistent for [[Schak Bull]] og startet eget kontor i Bergen i 1895. Han fikk tidlig i karrieren en rekke omfattende oppdrag som [[Gamlehaugen]] på [[Hop (Fana)|Hop]] til [[Christian Michelsen]] i 1899-1902 som er utført i en monumental stil påvirket av skotsk og engelsk slottsarkitektur. Dette regnes som et av hans viktigste arbeider, og han stod her også også for interiøret, som er preget av hans innsikt i norsk [[treskjæring]].
 
I [[Balestrand]] tegnet han [[St. Olafs kyrkje (Balestrand)|St. Olavs kyrkje]] fra 1897, etter modell av [[Stavkirke|stavkirkene]], og i 1902 arbeidet han med restaureringen av [[Urnes stavkirke]].  
 
I Bergen stod han også bak en rekke andre offentlige og private byggverk, deriblant fasadeutkast og reguleringsforslag for søndre del av [[Bryggen]] i årene 1901-1902, [[Det hvite hus (Bergen)|Det hvite hus]], Foreningsgaten 1, [[Bergens Handelsgymnasium]], Kalfarvn. 2 fra 1903 og [[Bergen stasjon|jernbanestasjonen]] fra 1909.


=== Ålesund ===
=== Ålesund ===
Etter [[Bybrannen i Ålesund 1904|bybrannen i Ålesund]] i 1904 tegnet han en rekke av byens nye hus.  
Etter [[Bybrannen i Ålesund 1904|bybrannen i Ålesund]] i 1904 opprettet han et eget filialkontor i byen og tegnet en rekke av byens nye hus fram til 1907. Gjennom sitt virke i gjenreisningen av byen var han sterkt medvirkende til at byen fikk sitt unike preg, blant annet gjennom utstrakt bruk av blad- og blomsterornamentikk.
 
Blant hans kjente arbeider er Helsethgården, [[Keiser Wilhelms gate (Ålesund)|Keiser Wilhelms gate]] 61 fra 1904-1906 i jugend preget av en sammensatt senhistorisme, Hoffmannsgården, [[Kongens gate (Ålesund)|Kongens gate]] 11 fra 1905 i [[jugendstil]], Kongens gate 12, 16 og 22, alle fra 1906 i jugend, Stafsethgården, Apotekergaten 9a-b og 10 fra 1907 i jugend, Hellegaten 3 fra 1907 i senhistorisme, Kongens gate 17 fra 1907 i jugend med nyromansk preg, sjøpakkhus og fiskeforretning, Moloveien 2-4 fra 1907, Storgaten 24  fra 1907, senere kraftig forandret og et pakkhus og transileri, Brunholmgaten 3 (1904-08).
 
=== Professor ved NTH ===
I 1912 tiltrådte han det nyopprettede professorat i bygningskunst ved [[Norges tekniske høgskole]], og satt i denne stillingen til 1918. Mens han bodde i [[Trondheim]] tegnet han blant annet Øvre allé 8 (1913) og hus i Knausen villaområde; [[Tidemands gate (Trondheim)|Tidemands gate]] 13-15, 31 og 35 i 1915 i en engelsk havebystil.  


===Oslo ===
===Oslo ===
Han arbeidet senere som arkitekt i [[Kristiania]]/[[Oslo]].
I 1981 flyttet han til [[Kristiania]] hvor han åpnet et eget arkitektkontor. Her sto han bak en rekke bygg, blant annet [[Duehaugveien (Oslo)|Duehaugveien]] 5 og [[Hasselbakken (Oslo)|Hasselbakken]] 5 fra 1919, Hasselbakken 11, en [[nybarokk]] trevilla fra 1920 som sin egen bolig, de [[nyklassisisme|nyklassistiske]] villaene i [[Moltke Moes vei (Oslo)|Moltke Moes vei]] 18, 20, 22, 24 og [[Prestegårdsveien (Oslo)|Prestegårdsveien]] 12, 14, 16 og 18 fra 1921 og bygårdene i [[Mogens Thorsens gate]] 7 og 11 fra 1923-1926, også de i nyklassisisme, [[Fredriksborgveien (Oslo)|Fredriksborgveien]] 32 og 34 fra 1920, villa isammensatt nybarokk sveitserstil, samt [[Anton Schjøths gate]] 12, 14, 16 og 18 fra årene 1923-1924, barokkpreget nyklassisisme.
 
Han overtok også i 1918 det påbegynte byggeprosjektet [[Villa Grande]] i [[Huk aveny]] 56 etter arkitektene [[Chr. Morgenstierne|Morgenstierne]] & [[Arne Eide|Eide]] i monumental [[nordisk nybarokk]].


== Arbeider (utvalg) ==
== Arbeider (utvalg) ==
<gallery widths=200 heights=200>
<gallery widths=200 heights=200>
<gallery>
Fil:Balestrand St. Olav 7.JPG|Den [[Den anglikanske kirke|anglikanske]] kirken [[St. Olafs kyrkje (Balestrand)|St. Olafs kirke]] i  [[Balestrand]], oppført i 1897.
Fil:Balestrand St. Olav 7.JPG|Den [[Den anglikanske kirke|anglikanske]] kirken [[St. Olafs kyrkje (Balestrand)|St. Olafs kirke]] i  [[Balestrand]], oppført i 1897.
Fil:Rodven-kirker-Rauma.jpg|[[Rødven kapell]], oppført 1907.{{byline|[[Bruker:Halvard|Halvard Hatlen]]|2006}}
Fil:Gamlehaugen.jpg|[[Gamlehaugen]], tegnet 1899, oppført 1900-1902.{{byline|Svein-Magne Tunli|2000}}
Fil:Det hvite hus Bergen.jpg|[[Det hvite hus (Bergen)|Det hvite hus]], Foreningsgaten 1 i [[Bergen]] oppført i 1902
Fil:318 Bergens Handelsgymnasium - no-nb digifoto 20160202 00118 bldsa PK20402.jpg|[[Bergen Handelsgymnasium]], oppført 1903.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Fil:3814 Kongensgt. 12 i Aalesund.jpg|Kongens gate 12 i Ålesund, oppført 1906.{{byline|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]]}}
Fil:Rodven-kirker-Rauma.jpg|[[Rødven kirke]], oppført 1907.{{byline|[[Bruker:Halvard|Halvard Hatlen]]|2006}}
Fil:Stordalkyrkje1-HH.jpg|[[Stordal kyrkje]], oppført 1907.{{byline|[[Bruker:Halvard|Halvard Hatlen]]|2008}}
Fil:Stordalkyrkje1-HH.jpg|[[Stordal kyrkje]], oppført 1907.{{byline|[[Bruker:Halvard|Halvard Hatlen]]|2008}}
Fil:Bergen stasjon - no-nb digifoto 20160406 00019 bldsa Ne0050.jpg|[[Bergen stasjon]], oppført 1913.{{byline|[[Hermann Christian Neupert]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Fil:Bergen stasjon - no-nb digifoto 20160406 00019 bldsa Ne0050.jpg|[[Bergen stasjon]], oppført 1909-1913.{{byline|[[Hermann Christian Neupert]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Fil:Villa Grande 2008.jpg|[[Villa Grande]], fullførte prosjektet 1921. {{byline|Espen Solberg|2008}}
Fil:Mogens Thorsens gate 7.jpg|[[Mogens Thorsens gate]] 7, Oslo, oppført 1923-1926.{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2015}}
Fil:Mogens Thorsens gate 7.jpg|[[Mogens Thorsens gate]] 7, Oslo, oppført 1923-1926.{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2015}}
Fil:Mogens Thorsens gate 11.jpg|[[Mogens Thorsens gate]] 11, Oslo, oppført 1923-1926.{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2017}}
Fil:Mogens Thorsens gate 11.jpg|[[Mogens Thorsens gate]] 11, Oslo, oppført 1923-1926.{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2017}}
Linje 29: Linje 52:
* [https://nbl.snl.no/Jens_Kielland Jens Kielland] i [[Norsk biografisk leksikon]]
* [https://nbl.snl.no/Jens_Kielland Jens Kielland] i [[Norsk biografisk leksikon]]
* [https://nkl.snl.no/Jens_Zetlitz_Monrad_Kielland Jens Zetlitz Monrad Kielland] i Norsk kunstnerleksikon
* [https://nkl.snl.no/Jens_Zetlitz_Monrad_Kielland Jens Zetlitz Monrad Kielland] i Norsk kunstnerleksikon
* [http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/kielland.j.z.m.html Jens Zetlitz Monrad Kielland (1866-1926)] på Arc!
* {{hbr1-1|pp00000000093531|Jens Zetlitz Monrad Kielland}}.


{{DEFAULTSORT:Kielland, Jens}}
{{DEFAULTSORT:Kielland, Jens}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Professorer]]
[[Kategori:NTNU]]
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Bergen kommune]]

Nåværende revisjon fra 7. aug. 2019 kl. 18:55

Jens Zetlitz Monrad Kielland
Foto: Studenterne fra 1884 : biografiske meddelelser samlet i anledning av deres 25-aars studenterjubilæum, side 163

Jens Zetlitz Monrad Kielland (født 29. juli 1866 i Stavanger, død 8. august 1926 i Oslo) var arkitekt og professor i bygningskunst ved Norges tekniske høyskole i Trondheim 1912–18.

Familie

Han var sønn av sogneprest Jacob Kielland og mor Diderikke Jørgine Kielland. Han ble gift i Bergen i 1896 med Anna Magdalene Cathrine Christie og ble far til arkitekten Jacob Christie Kielland og kunstneren Else Christie Kielland.

Karriere

Han tok eksamen artium i 1884 og arbeidet deretter to år som murer og assistent på arkitektkontor, samtidig som han fulgte samtidig undervisning på Den kgl. Tegneskole, I årene 1887-1890 gikk han på Königlich Technische Hochschule i Charlottenburg, Berlin.

Kielland var i perioden 1890-1892 ansatt på forskjellige arkitektkontorer i Bayern, og i de følgende to år var han førstetegner/assistent hos arkitekt Hans Griesebach i Berlin. Her fikk han nok sin viktigste påvirkning da han her arbeidet både med arkitektonisk utforming, kalkstukkarbeider og hugging i stein.

Kiellands arkitektur var stilmessig ofte nasjonalt og regionalt forankret, selv om den internasjonale jugendstilen også er svært utpreget i mange av hans bygninger.

Bergen

Christian Michelsen i sitt arbeidsværelse på Gamlehaugen, og viser interiøret.

I 1894 flyttet han til Bergen og ble assistent for Schak Bull og startet eget kontor i Bergen i 1895. Han fikk tidlig i karrieren en rekke omfattende oppdrag som Gamlehaugen på Hop til Christian Michelsen i 1899-1902 som er utført i en monumental stil påvirket av skotsk og engelsk slottsarkitektur. Dette regnes som et av hans viktigste arbeider, og han stod her også også for interiøret, som er preget av hans innsikt i norsk treskjæring.

I Balestrand tegnet han St. Olavs kyrkje fra 1897, etter modell av stavkirkene, og i 1902 arbeidet han med restaureringen av Urnes stavkirke.

I Bergen stod han også bak en rekke andre offentlige og private byggverk, deriblant fasadeutkast og reguleringsforslag for søndre del av Bryggen i årene 1901-1902, Det hvite hus, Foreningsgaten 1, Bergens Handelsgymnasium, Kalfarvn. 2 fra 1903 og jernbanestasjonen fra 1909.

Ålesund

Etter bybrannen i Ålesund i 1904 opprettet han et eget filialkontor i byen og tegnet en rekke av byens nye hus fram til 1907. Gjennom sitt virke i gjenreisningen av byen var han sterkt medvirkende til at byen fikk sitt unike preg, blant annet gjennom utstrakt bruk av blad- og blomsterornamentikk.

Blant hans kjente arbeider er Helsethgården, Keiser Wilhelms gate 61 fra 1904-1906 i jugend preget av en sammensatt senhistorisme, Hoffmannsgården, Kongens gate 11 fra 1905 i jugendstil, Kongens gate 12, 16 og 22, alle fra 1906 i jugend, Stafsethgården, Apotekergaten 9a-b og 10 fra 1907 i jugend, Hellegaten 3 fra 1907 i senhistorisme, Kongens gate 17 fra 1907 i jugend med nyromansk preg, sjøpakkhus og fiskeforretning, Moloveien 2-4 fra 1907, Storgaten 24 fra 1907, senere kraftig forandret og et pakkhus og transileri, Brunholmgaten 3 (1904-08).

Professor ved NTH

I 1912 tiltrådte han det nyopprettede professorat i bygningskunst ved Norges tekniske høgskole, og satt i denne stillingen til 1918. Mens han bodde i Trondheim tegnet han blant annet Øvre allé 8 (1913) og hus i Knausen villaområde; Tidemands gate 13-15, 31 og 35 i 1915 i en engelsk havebystil.

Oslo

I 1981 flyttet han til Kristiania hvor han åpnet et eget arkitektkontor. Her sto han bak en rekke bygg, blant annet Duehaugveien 5 og Hasselbakken 5 fra 1919, Hasselbakken 11, en nybarokk trevilla fra 1920 som sin egen bolig, de nyklassistiske villaene i Moltke Moes vei 18, 20, 22, 24 og Prestegårdsveien 12, 14, 16 og 18 fra 1921 og bygårdene i Mogens Thorsens gate 7 og 11 fra 1923-1926, også de i nyklassisisme, Fredriksborgveien 32 og 34 fra 1920, villa isammensatt nybarokk sveitserstil, samt Anton Schjøths gate 12, 14, 16 og 18 fra årene 1923-1924, barokkpreget nyklassisisme.

Han overtok også i 1918 det påbegynte byggeprosjektet Villa Grande i Huk aveny 56 etter arkitektene Morgenstierne & Eide i monumental nordisk nybarokk.

Arbeider (utvalg)

Kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jens_Zetlitz_Monrad_Kielland&oldid=1305343»